Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 5. juli 2021

Minnestien på Nesodden

 

Stryningen

Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?

Del III: Minnestien

Ramnefjellet, med såret etter raset

Vi har hatt en lett sykkeltur inn i Kjenndalen, men føler oss ikke helt ferdige med området som var et katastrofeområde 100 år tilbake i tid. Litt research må til, og så kom historiens alvor over oss

I 1905 raste en enorm fjellblokk fra Ramnafjellet (1777 moh). I det dype Lovatnet ble det dannet tsunami på opptil 40 meters høyde, som nærmest utslettet de to nærmeste landsbyene Nesdal og Bødal. 
31 år senere skjedde det samme igjen, denne gangen med en 70 meter høy tsunami, og mange av de overlevende fra 1905 opplevde katastrofen for andre gang. Til sammen omkom 134 mennesker ulykkene og to samfunn ble helt borte. De fleste som omkom ble begravd under sjøbunnen og aldri funnet. 
I 1950 raste fjellet for tredje gang, men da var vannet blitt for grunt til å lage tsunami, selv om rasmassene var like store. Ingen omkom.

Vi parkerer ved minnetavlen og tar en spasertur ned i området hvor passasjerbåten "Lodalen" ligger 40 høydemeter over Lovatnet. Båten ble kastet 300 meter på land i den første ulykken og enda flere  hundre meter i den andre ulykken. Nå ligger vraket 40 høydemeter over vannflaten, og dimensjonenene er helt uvirkelige.

Passesjerbåten "Lovatnet"

Stien går bratt ned i skogsterreng, og vi passerer det gamle båtvraket som vitner om hvor enorme krefter som har vært i sving her inne. På andre siden av vatnet ser vi et enormt sår i Ramnafjell, som vitner om dimensjonen av ulykkene. 

Ved en senere anledning går vi tur fra foten av Ramnafjell. Da møter vi 86 år gamle Sverre Nesdal som ble reddet fra katastrofen i 1936, og forteller om at han lå i soverommet med familien sin den natten. Bølgen i 1936 raserte veggen inn i stua, men klarte ikke å rase ned veggen til soverommet hvor de lå. Familien overlevde og Sverre som lå og fløt i vannmassene på soverommet ble reddet av faren. Han fortalte oss dette med stor takknemlighet for livet, og med ærefulle ord om faren, som ble hans helt gjennom hele livet.

Korset på Nesodden fra 1936. Nede til høyre boltene etter bauta fra 1905

Videre går vi nedover mot Nesodden der det er satt opp et stort kors til minne om ulykken. Etter ulykken i 1905 ble det reist en steinbauta rett etter den første ulykken. Denne ble tatt av bølgene i 1936, selv om den var boltet fast i fjellet med kraftige jernstenger. Her ender minneturen, og vi går tilbake, mens naturen vi skal utforske videre hele tiden minner oss på hvilke krefter som kan komme i sving i disse fjellene...


Enkel
Tid: ca. 1,5 time t/r
Distanse: ca. 4,5 km t/r
Høydeforskjell: 70 m
Terreng: Kjerrevei, skogssti, berg, bratt, skiltet


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar