Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
tirsdag 24. februar 2026
Botnanutane 2026
Gradvis, men i sakte tempo, blir det mer snø i skiløypene våre rundt basecamp Gohytta i Svandalen. Stabil vinter ser det ikke ut til å bli i år heller, så når snøen ligger så fint som i dag må vi benytte muligheten.
I dag kommer vi oss gjennom nykjørte spor helt rundt Botnanutane, som er vår faste langrunde her i Svandalen. Vinterlandskapet bærer preg av uvær og fuktig innslag, og snøen ligger med store furer og renner. I Djuvsbotn er det en god miks med skispor og naturens egne element. En tur opp her er aldri helt lik....
På vår faste kaffeplass plassere vi kaffen, og fortetter hjemover etterpå...
På hjemveien har en spissmus våget seg opp av bakken, så da kjenner jeg litt på naturfotograferingen:
Etiketter:
bakketur,
Botnanutene,
dagstur,
Djuvsbotn,
Ryfylke,
Sauda,
Saudasjøen,
skitur,
Svandalen
Abonner på:
Innlegg (Atom)