Oskreidvatnet

Oskreidvatnet

Det var en forlokkende vintersol som fristet meg til tur denne siste vakre januardagen. Jeg fikk hastverk med å komme meg på tur, for å nyte den siste soltimen. Jeg tok sykkelen fatt og syklet opp til Olavsvang i Kopervik. Derfra skulle jeg ta en god runde rundt Oskreivatnet, mens det enda var lyst. Første gang jeg rundet vatnet var i skumringstimen med Fredrik, i krattgange for å finne turorienteringsposter. Nå var det solskjønt og lett å finne stien.

Det er en rask oppoverbakke til Storesåt, og her fikk jeg en nydelig utsikt i et rødglødende ettermiddagslys.

En kort stopp ble det på toppen, før jeg vandret videre ned mot vatnet. Stiene var opptinte og bløte, men tydelige. Etter å ha mistet hele høydeforspranget, kom jeg til en bru, som ligger billedlig til ved den østre vika i Oskreiddalen. Vika er nærmest gjengrodd, og vokser seg snart til myr.

Et par hundre meter sørover, er det et stidele, og jeg fikk her en smakebit av Sålefjellsmarsjen, før jeg vendte nordover og vestover mot Nordre Sålefjell (119 moh). Stiene her går mellom små berg, og i glissen skog, og jeg var snart ved kneet av fjelltoppen. På myrene i bakken lå det et tykt islag i stiene, som varmegradene ennå ikke hadde tatt knekken på, så jeg måtte gå litt off-pist på enkelte steder.

I bakken fikk jeg et nytt ustyn over vatnet, med et stadig mer brennende sollys. Nå går leden i nedoverbakke igjen, og rakt nordover, før stien blir til noe som ligner en "trail-løype". Det har hvertfall vært noen kjøretøy her og pløyd marka. Men jeg skulle snart vende østover, og gå gjennom skog i dalførene mot Skrivarvarden.

Nordre Sålefjell

Det slo meg hvor variert terreng man går i, denne runden rundt vatnet, og det gledet meg litt også. Samtidig var jeg opptatt av å nå Olavsvang igjen før skumringen tok meg igjen. I et av dalførene måtte jeg hoppe i lynga for å klare stien som var endret til en isfoss, på de kalde dagene vi har hatt den siste tiden. Gikk bra det også, og etter kort tid var jeg på full fart opp mot Skrivarvarden.

Skrivarvarden

Fra Skrivarvarden er det en kort bakke og en liten kjerrevei, før man når Olavsvang. For meg var det bare å trille hjem igjen, siden høydemeterene var blitt min venn...

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t

Distanse: ca.5 km

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Sti, kupert, myr, fjell

Tjøsvollrunde

Vi er på leting etter fine ettermiddagstrimmer i nærheten av Sevland på Karmøy. Kriteriene er at de skal være korte nok til å gå mellom jobb og middag, og aller helst gå i ring. Et siste kriterie er at trackingen av turen helst må være formet som et tall, eller en bokstav. I dag forsøkte vi oss på tallet 6.

På Tjøsvoll, Sevland (ev. Åkrehamn) er det flere stier som leder inn til marka. I dag gikk goturlaget på ekspedisjon innover dalsøkket. Guide var Ingeborg, og meg selv, alt etter som...

Asfaltert den første kilometeren

Fra Statoil på Sevland er det en kilometer på asfalt, helt til man kommer øverst i et stort byggefelt. Herfra tar man brått til høyre, og har allerede kommet til Mariaskogen, -et yndet mål for skolen.

I kanten av Mariaskogen

Åker på Åkra

Vi fulgte skogkanten et stykke før vi kom i Åkerkanten, og skjønte hvorfor Åkra kalles Åkra. Det var gode og brede stier som gikk mot høydene i øst, og etter noen få hundre meter startet vi på stigninga av Kjersfjellet (72 moh) Opp noen gode bakker, og vi var i vilt landskap. I stiene hadde det blitt iselver, som ga framkomsten en liten utfordring, men fotoapparatet "mat".

Iselven

Første stidele ved Kjersfjell

Vi gikk stadig mot sørøst, og passerte et stidele som ga oss et valg: "Aureivatnet nord, sør eller rett hjem igjen". Vi valgte å gå mot sør, der jeg har erfaring av å passere, og følte meg på trygg guidende grunn, og litt i myra...

Aureivatnet sør

Etter knappe 3 km var vi ved Aureivatnet, der valget er enkelt: "rundt eller langs kanten i vest, evt sinnsykt langt innover". Alt fristet, men siden vi var litt sent ute i dag, valgte vi minste motstands veg og gikk rakt nordover, mot grusveiene og vanntanken.

Aureivatnet "by skumring"

Ved pumpestajonen tok vi av kjerreveien som går vestover, og hadde i tankene at vi kanskje ville ende opp ved Fredheim (sykehjemmet). Men kartet mitt var tydeligvis ikke oppdatert, for den gode brede stien ledet oss tilbake til stidelet ved Kjersfjell, og rake veien hjem. Det ble en fin ettermiddagstur, på 7 kilometer, og litt mindre kilogram..

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t

Distanse: ca.7 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Asfaltert, skogsti, flatt, småkupert

Søre Åsen

Storavatnet

Det var 3 årstider i dag. I løpet av helga hadde det snødd 5 cm på Karmøy, og værmeldingene viste mulig sludd i dag. Før vi var igang med kjøreturen til Tysvær, hadde regnet begynt å plaske ned. Men idet vi gikk på nye stier, var våren der.

I grunnen hadde vi håpet på skitur i Olalia, men det utrygge været ga oss kalde føtter, så derfor foretrakk vi lune skogkledde landet i øst. Da fikk vi nemlig en landtur med bil også...

Mobildekningen var ikke av det beste her ute på landet. Men etter litt menneskelig fornuft fant vi veien inn til parkeringsplassen ved Søre Åsen. "Åsenibba", som det står på norgeskartet, skygger gir skygge til Storavatnet, og ligger selv i skyggen av Litlafjellet, som ligger i skyggen av Gudbrandsfjellet.

Åsen eller tjernet?

Nærmeste kjente destinasjon er Kårstø. Turen fant jeg på UT.no rett før vi dro, og er en del av mosjonsprogrammet "frisk i friluft" av Tysvær kommune. Her har kommunen lagt en grønn lunge midt i lungen, og fristet turvandrere med at det finnes hustufter her. Stiene rundt Åsenibba er gruset og fine, men det mangler litt på nordvest-siden, så her hjelper det ikke med sykkel eller trillbare fremkomstmidler. Ellers er området rundt nibba og godt opparbeidet med gode skogsveier, som om det skulle vært midt i byen.

Vi vandret med freidig mot, og i frekke fjellklær, for ikke snakke om godt humør, fra parkeringsplassen, og ventet at regnet skulle "skyllebøtte" oss. Men regnet kom aldri, og ikke kjente vi mye til vinden heller, der vi vandret mellom vakker furuskog, enkelte lerk og nyplantet gran. Derimot lå det et slapsete lag med snø over stien..

Hustuftene på Søre Åsen

Rasteplass

Etter 1km kom vi inn til hustuftene, som lå lunt inne i skogen. Her var det også en fin rasteplass med piknikbord og sikt utover Storavatnet. Herfra gikk vi ikke den inntegnede ruta over åskammen, men tok en omvei til neste vik 500 hundre meter lenger nord. Her fikk vi et enda bredre utsyn over vatnet, og fotspor ut på vatnet.

Vi fulgte heller ikke fotsporene, men fant en skogsti oppover mot berget. Denne slynget seg til slutt ned igjen til vatnet, hvor vi kom inn på en kjerrevei. Denne førte oss til topps av nibba, og det var bratt oppover. Men etter motbakke med isskulpturer kom vi til toppen, med sine beskjedne 111 moh.

Mot toppen

Åsanibben 111 moh

Etter toppen var det dag for en skikkelig romantisk snøballkrig, før vi sprang med lette vårlige skritt nedover mot foten av åsen. Været holdt seg godt, og turen var ennå ikke lang, da vi bestemte oss for en annen slynge, før vi vendte hjem. På kartet fant vi ut at en vei også rundet lille Knutstjørna. Det ble en fin avslutning på turen å gå rundt det lille vatnet, og ende opp der vi startet.  

Knutstjørna

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t

Distanse: ca.5 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, småkupert

Sundrunde

Rossavatnet

Gamle Sundveien

Jeg har tenkt på denne runden en stund, men har aldri gått den i sin helhet. Som i går, ble det igjen en tur mellom jobb og middag. Jeg var litt senere ute i dag, var jeg spent på om sola skulle gå ned før jeg var fremme, eller om jeg kom tilbake til bilen senere enn 16.36.

Ruta jeg har funnet, har startpunkt ved det østlige krysset til gamle Sundvei (Svehaugen). Jeg tok første etappe i godt tempo på denne grusveien, like inn til Juvika ved Sund. Det er 2 små kilometer å gå, og man passerer både Slettvatnet og Tomåsstemmen, før man såvidt kommer inn på nye Sundveien, og så ut i marka igjen, denne gangen på kjerrevei. Sola stod lavt på himmelen, og et vakkert rødskjær farget landskapet og de isbelagte vatnene.

Kjerreveier i Juvika

I Juvika er det grønne enger over bergene en liten kilometer, og er man heldig, slik jeg var i dag, kan man se sauer i silhuett.

Det er en fin kjerrevei over de små heiene før man kommer til Skår speiderplass ved Rossavatnet. Her har speiderene gjort en formidabel innsats, og bygd opp et riktig fort av en camp.

Fotspor på Rossavatnet

Fra speiderplassen er det delvis våte stier hele veien tilbake sør og øst, mot Slettvatnet og Fot. Idag var det frost i bakken, så stiene var lett å gå på. Vatnet lå tydeligvis med trygg is, for her var det fotspor. Jeg våget meg utpå. Litt stor sjanse å gå på is når man er alene, så jeg holdt meg nær kanten, og våget meg ikke til å krysse rett over vatnet. På andre siden er det et grindahus, og herfra går det sti mot Vorå, og et nytt stidele mot Fot, rett bak.

Det er kortvokst skog på nordsiden av Rossavatnet, før man kommer ut på små berg, omkranset av myr og gjengrodde tjern. Sivet vokser tett i kantene, og stod i kontrast til det hvite dekket over tjernet i dag.

Jeg gikk raskt videre, og våget meg ut på isen i neste vik igjen, før jeg gikk mot Fot, passerte Slettvatnet, og tilbake på de samme stiene jeg gikk i går. Jeg nådde bilen 10 minutter før solnedgang. Klokken var 16.26.

Trykk på kartet for zoom

Tid: 1t

Distanse: ca.5 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsti, flatt, småkupert

Slettvatnet

Slettvatnet

Stistart fra gamle Sundveien

Det ble en kort tur i mellom jobb og middag i dag. Turen gikk fra Gamle Sundveien via Fot, og rundt Slettvatnet. Her fikk jeg nyte en halv time med vinter før solnedgang. Bakken er hard av frost, og det er lett å gå i det myrlendte terrenget her på øya. Fot braket av ustabil is, og Slettvatnet lå idyllisk til i en tidlig og kald solnedgang. En kort trim mellom alt som skal skje på en hverdag.

Naturlig skøytebane på Slettvatnet

Trykk på kartet for zoom

Tid: 30 min

Distanse: ca.3 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsti, flatt

Vinter på Kringsjå sæter

Kringsjåhytta

Denne søndagen tok goturlagets barneavdeling turen til Kringsjå. Det er en svært kort tur fra Steinsfjellet, og vi prøvde oss frem med rullestol.

Ved Steinsfjellet så vi den flotte utsikten over Haugesund og Eivindsvatnet, isbelagt med masse maur på. For i dag var den store skøytedagen, og mange var ute og balanserte på 5 mm stål...

Eivindsvatnet med maur

Men slikt har ikke goturlaget tid til, så vi startet mot Kringsjå. Selv om ruta er kort, er den bratt og har flere trapper undeveis. Dermed ble det litt utfordring å få rullestolen hele veien inn til hytta.

Ved hytta fikk vi e hjelpende hånd av vennlig vertskap, opp de siste trappene, og etter kort tid kunne vi nye de deilige vaflene på hytta.

Litt utfordrende stier, på to bakhjul

Vertskapet hjelper til

Deretter tok vi nye utfordringer. Vi gikk videre til Kringsjå sæter. Hit går det også en god sti, med trapper... Vi klarte også å stable oss opp til toppen, der det er en nydelig utsikt over Haugalandet.

Toppen på Kringsjå sæter

At vi fikk dette til ga oss blod på tann, så da tok vi like godt de to andre toppene i området. Bakken var så hard at vi kunne kjøre rullestolen ver det myrlendte terrenget, og nådde til slutt både toppen uten navn og Hetleberg, før vi tok strake veien tilbake til igjen. Først, ride-ride ranke:

Når vi passerte Kringså sæter hadde hyrdene sluppet ut de flotte sauene, og vi slapp løs kameraet til Benedikte, som fant motiver i hver meter tilbake. Her; to utvalgte bilder fra galleriet:

Foto: Benedikte DM (11år)

Foto: Benedikte DM (11år)