Ramnafjell i Sandeid

Vi har igjen fått nye tips fra Friluftsrådet, og teller fortsatt poeng i "Telltur" - konkurransen. Denne toppen ligger i Sandeid, og er en av de lavere høydepunktene innerst i Vindafjord. Været er bra så vi lar oss ikke undre. Vi har fortsatt noen få ettermiddagstimer før solnedgang og kjører rett fra jobb. Så finner vi frem til nærmeste parkering i en sving ved Rødne.

Starten er enkel. Fra parkeringsplassen / svingen ved Rødne følger vi en tydelig anleggsvei oppover langs Rødneelva. Veien ble bygget for vannkraftutbyggingen i vassdraget tidlig på 2000-tallet, derav standarden. 

Etter 700 meter svinger vi 352 grader til høyre for her er det skiltet til Ravnafjell. Så går diskusjonen om fjellet heter Ramnafjell eller Ravnafjell, og vi lar det ligge. Fornøyde over at skogsveien oppover også er i god forfatning, fortsetter vi i bratterrenget, forbi en grind, og videre på gradvis dårligere skogsvei, til vi kommer inn på sti.

Hovda i sikte

Men det tar ikke lang tid for vi igjen er på lettgått terreng. På tross av at det fortsatt er motbakke, kan vi nå fryde oss over svaberg å gå på. Og med litt innslag av lyng og berg resten av veien, er det bare kos til varden utpå kanten av stupet.

Her ute er det utsikt mot Lysenuten, Sandeidfjorden, Døldarheia, Hovda og innover mot Fjellstøl. Selve toppunktet på Ramnafjell er 1 km lenger nordøst, men det er mer enn dagens mål, så vi tar vendereis, og er tilbake før sola går ned.

Utsikt mot Helgeland og Fjellstøl / Oppheim

Sandeidfjorden og Kjort

Sandeid og Døldarheia

Middels

Tid: 1,5-2 t t/r

Distanse: 5 km t/r

Høydeforskjell: 400 m

Terreng: Gårdsvei, skogsvei, skogsti, svaberg, bratt, tørt

Ut.no

Sønnanåheia

Sønnanåheia ligger over Vikedal nesten 400 moh. Turen er det en god bakke opp fra start, et utsiktspunkt og en liten rundtur på platået. Vi fikk tipset fra Friluftsrådet, og tar den som en ettermiddagstur. Parkering er ved Vikedal kyrkje. 

Vi går fra kirka og opp Kristtornvegen mot Urabø. Etterhvet inn på gangsti etpar svinger opp bakken før vi ser skilting inn til Sønnanåheia gjennom skogen. Skogen ligger der fint i kveldssola og vi gå i brattbakken opp til skogsvegen. 

Da er det bare å følge den til 280 moh, før vi kommer inn på skogsti igjen og opp mot platået. 

Midtveis i skogen deler stien seg, og her starter rundturen i heia. Vi holder oss til høyre og kommer etterhvert bort til utsiktspunktet.

Her er det stup ned til Sønnanå, så vi ser hele Vikedal og hustakene nærmest. Vi har ingen barn å passe på, og ikke hunder heller, så vi våger oss ut på kanten og poserer.

Fristelsen er stor videre innover platået, så vi forsøker oss på rundturen, som er en omvei pånoen hundre meter. Der oppe er det bergfuru som regjerer, og terrenget er lettgått og fint. Vi får en smak av Kittelsen før vi labber ned til stikrysset og deretter samme steg tilbake.

Dette ble en fin høsttur i kveldslyset, og med fine stier og tydelig skilting kan turlaget trygt anbefale dette som en ekte gotur.

Middels

Tid: 2t rundtur

Distanse: 4 km rundtur

Høydemeter: 360m (450 totalt)

Terreng: Bilveg, gangsti, skogsti, skogsveg, fjellsti, skog, myrlendt, utsiktspunkt

Ut.no

Blånut og Møssegronuten

Møssegronuten sett fra Blånut

Denne helga har vi goværet med oss og planlegger en 2-dagers tur med overnatting på Sandvasshytta i Indre Etnefjella. Selve hytta har Goturlaget vært på før, med 2 ulike innfallsvinkler. Denne helga skal vi ta en tredje. Planen er å starte fra Øvre Markhus, opp til Møssegro, via Blånut, ned til Sandvasshytta, og retur neste dag ned DNT-stien via Møssegronuten og Markhusstølen. 

Øvre Markhus

Fra Øvre Markhus går vi opp gårdsvei og opp DNT-merket sti mot Sandvasshytta. Bare 100 meter inn på stien ser vi skilting til Blånut, og tar av på den. Da har vi kurs for dagens første mål. Det er familien Lundal som er de mest ivrige stitråkkerne opp disse stiene, siden de har hytte ved foten av Blånut, og det også disse som tilrettelegger stien, beskrivelsen og merkingen oppe ved toppen. Vi føler oss derfor velkomne opp liene. 

Første del av stien går jevnt oppover med noen småsøkk gjennom fin blandet skog opp til Miljateigselva. Her krysser vi på ei lita bru som heter Vetlebru, før vi fortsetter bratt opp i skogen helt opp til Tjødnahaugen. Stiene er veldig gode oppover og er i god stand på tross av regnskyllet som har vært i sommer. 

Vetlebru

Tjødnahaugen 650 moh

Ved Tjødnahaugen 650 moh åpner landskapet seg, med et lite tjern rett ved en bod. Vi ser bratte høye fjell foran oss og skjønner at det er noen høydemeter igjen av toppturen. Foreløpig ser vi ikke Blånut, mens Møssegronuten er tydelig til høyre / sør i dalen. 

Selv om vi ser en bratt bakke foran oss, er det inn i flatlandet vi skal gå. Området het Møssegro ("Mosegro") og er ei gryte der et titalls bekker samler seg til en større å; Mosegroelva. Elva er ikke større enn en bekk, men alle elver har selvsagt sin egen bru, så vi krysser denne og kommer forbi ei enslig hytte, der et trivelig par gjør hyttestellet på finværsdagen. 

Mosegroelva, Møssegronuten bak t.h.

Videre kommer vi til ei lita tradisjonell fjellhytte og har en brattbakke foran oss. Denne er brattere enn den føles, og føles brattere enn den er. Sånn sett er vi skuls. Men fordelen er at vi etterhvert får veldig god oversikt over Møssegro og fjellene på andre siden av Åkrafjorden.

Møssegro

Møssegro

På bakketoppen 830 moh ser vi endelig Blånut foran oss. Vi har nå kommet til Inndalsvatna, der vi passerer en privat hytte og fortsetter i slakt terreng inn i Blånutskaret.

Indredalsvatna 830 moh Blånut t.v.

Indredalsvatna

Blånut og Blånutskaret

Blånutskaret 950 moh

Det tar ikke lang tid gjennom skaret før vi ser noen merkepinner oppover gressbakken til venstre / nord. Derfra ser vi ingen sti, og er prisgitt merkingen. Men det er nå bare en rask bestigning på 100 høydemeter til toppunktet. Veien opp er delvis bratt, men ingen vanskelig partier, og snart er vi der oppe på det lille platået. 

Bratt til topps

Blånut 1053 moh

Vi går opp til første varde, men skjønner at høyeste punktet er på andre siden av et grunt tjern. Dit går vi og nyter lunsj, utsikt og været. For i dag har vi sola med oss, og kan se langt i alle retninger. 

Vi sikter inn kursen til neste mål: Sandvasshytta, hvor vi har forhåndsbestilt rom. I mellom oss er det et lite dalføre og deretter nedoverbakker. Sandvasshytta ligger mer enn 200 meter lavere, men det er ikke noen tydelig sti, slik vi kan se det.

Etter en god pause går vi ned til Blånutskaret igjen og staker rett kurs i bakkene langs Langvotna. Vi holder osss i høyden for å slippe unna tap av høydemeter, og etter et par hundre meter kommer vi inn på sti med noen småvarder. Etterhvert dreier denne stien ned mot Indredalsvatna, men vi ser dyretråkk eller sti oppe i bakken foran oss, og skjærer like god av mot den.

Kurs mot Langvotna og Sandvasshytta

Langvotna og Blånut

Vi holder oss i høyden over vatnet. Kuskardnuten 1064 lager skygge

Valget var rett for nå fører stien oss videre inn langs Langvotna og mot et lite berg i enden av dalen. Stien er delvis utydelig opp mot høyre / vestsiden av berget og der flater terrenget seg ut.

Sandvatnet

Igjen dreier stien ned fra høyden, nå mot Nautavatnet, i motsatt retning av der vi skal. Vi framfylker oss derfor og skjærer av i protest igjen,  til vi kommer ned fra høyden og rett inn på DNT-stien.

Nå følger vi standarden resten av stien inn til Storvassbu. Men vi blir litt distrahert av en rypefamilie. Hadde vi vært jegere, kunne dette blitt en fin middag. Men synet metter inntrykket, og fuglene får være i fred, til gode for både rypa og fotografen. 

DNT-merket sti

Mot slutten går det delvis bratt ned til vatnet, og så den lille oppstigningen til høyden hvor hytta ligger. I dag er hytta full av frivillige gjetere, glade turlag og imponerte tyskere. Her tar vi oss en velfortjent finnbiff, god drikke og en aften ispedd latter, spill og sosialt nærvær.

Sandvasshytta

Dag 2

Neste morgen har de aller fleste det travelt. Trolig av to grunner: Det er meldt nedbør i ettermiddag, og det gjelder å være først ute så man ikke får ansvar for siste utvasken. Goturlaget med sin filosofi synes derimot det er greit å ta det med ro, nyte ro og ro avgårde når det passer oss. Vi blir derfor en av de siste til å forlate hytta, og får med oss siste utvask, før vi går mot dagens hovedmål: Møssegronuten.

Skautanuten 1250 moh

Da er det bare å ta fatt på oppoverbakken mot Nautavatnet igjen, og forbi punktet vi kom ned på stien i går. Men oppoverbakken stopper ikke der. Vi må videre opp på en høyde 958 moh. Der opp får jeg en overraskelse, for her kan man se helt ned til Blomstølen, som er neste hytte i "Gullruta", og hvor jeg hadde guttetur med sønn og søskenbarn i 2017.

Utsikt mot Blømstølen

Nautavatnet 886 moh

Nautavatnet og Møssegronuten

Stien vender nå mot Nautavatnet igjen og ned til dalsøkket, før man må opp igjen på en siste høyde 928 moh. Og det er herfra vi skal finne vårt siste mål for turen: Møssegronuten. Det er ingen sti dit, og vi har heller ikke funnet gis-spor, så nå lager vi en liten beskrivelse: 

Gressrenna går opp mot venstre i fjellveggen

Fra høyde 928 moh kan man se en gressrenne langs stupet. Der skal man opp. Vi velger å gå rett mot kampesteinene og ura nedenfor. Da må vi over en kant som er litt bratt, men det går fint å klyve over i gresset. Over kanten går vi mot den største steinen under ura i lettgått gressbakke,  og snor oss oppover mot gressrenna. 

Bratt opp gressrenna

Da er det litt bratt oppover, men med litt klyving og ved å holde oss helt inntil fjellveggen kommer vi opp på noen få minutter. Der oppe ser vi rett mot høyeste punkt og varden. Vi går i lettgått terreng bort til det siste berget der vi må klyve litt for å komme oss til topps.

Møssegronuten 1135 moh

Men det blåner i motvinden, så vi må komme oss ned 900 høydemeter og til bilen før regnet tar av. Nå kommer vi oss lett ned fra fjellet igjen og har brukt mindre enn en time på toppturen.

Skutatjørna 899 moh

Det er noen vakre daler vi går gjennom ned mot Markhus. På vår høyre side ser vi to topper som frister til en annen gang. Det er tvillingtoppene Hestaskor / Hestaskard - nutene som ikke her bestemt seg for hvem som heter hvor. Det siste tjernet vi passerer er Skutatjørna, som neppe er oppkalt etter noen skip.

Fagerskarlia

I Fagerskarlia går vi etterhvert ned mot Markhusstølen. Vi trapper nå ned fra 900 - 600 moh i en bratt nedoverbakke med god utsikt. 

Markhusstølen nederst i lia

Men regnet har begynt å dusje oss med yr, så vi tar oss ikke tid til å stoppe. Her må vi unngå for våte klær, så holder godt tempo.

Det bratter seg også til de 300 høydemetrene, og 2 km senere har vi vært gjennom blandet skog med fuktig skogbunn hele veien ned til Øvre Markhus. En 2 dagers vakker fjelltur er over. Nå kan bare regnet komme...

(Øvre Markhus - Blånut)

Krevende

Tid: 5 - 6t t/r

Distanse: 5,5 km

Høydeforskjell: 945 m

Terreng: Skogsti, fjellsti, off-piste, merket, skiltet

Ut.no

(Blånut - Sandvasshytta)

Middels

Tid: 1 t

Distanse: 3,3 km

Høydeforskjell: 240 m

Terreng: fjellsti, umerket, varder, merket, skiltet, off-piste

Ut.no

(Sandvasshytta - Øvre Markhus)

Krevende

Tid: 5 t

Distanse: 7 km

Høydeforskjell: 800 m (855 totalt)

Terreng: DNT-merket sti, skogsti, fjellsti, skog, myrlendt, berg, ur, våte partier, bratte partier

Ut.no

(Møssegronuten)

Middels

Tid: 1 t t/r

Distanse: 2 km t/r

Høydeforskjell: 210 m

Terreng: off-piste, umerket, gressbakke, ur, renne, berg, klyving, bratte partier

Ut.no