Goturen: Syreglåna

...og to andre perler på Syreneset

Etter nyttårsstormen "Nina", kom det kalde og klare dager på Karmøy. For tiden samler jeg på turer i Skudeneshavn-området, og i dag fokuserte jeg på Syrenest, som er oppgradert de siste årene. For meg var bare ruta til Syreneset fort vært kjent, men her har Syre velforening og Skudenes fjellag gjort en innsats på hele neset, og fått opp god skilting til omtrent alle vikene på neset, og oppgradert stiene.

Syreneset har en mørk krigshistorie- Under 2.verdenskrig var neset besatt av nazister og et omfattente kystfort ble støpt mellom bergene. Før jul tok Goturlaget med seg hjul og sjekket fremkommeligheten av kjerreveiene til fortet. Noe som fungerte godt, med litt innsats. I dag hadde jeg i minne forgreiningene fra kjerreveien. Første mål var Syreglåna.

Syreglåna

Denne høyden er toppunktet på neset. Med sine beskjedne 76 moh. er den likevel et godt utsiktspunkt så langt ut mot Atlanter`n. Med en gang man kommer opp i beitene langs kjerreveien, er det skiltet mot toppen. Tydelige stier herfra er det ikke, men har man masta der oppe i sikte, går det greit. Jeg fulgte steingarden, og fulgte så beitene rett mot toppen og litt vest.

Over beitene klødde jeg meg litt i hue, men siktet igjen mot toppen og gikk over lav vegetasjon, til jeg så en gjengrodd vei som ledet rett mot toppen. Da tok det ikke lang tid før jeg var der, og kunne nyte utsyn i alle retninger. Unnagjort å et kvarter.

Utsikt mot sør

Utsikt mot nord

Jeg hadde ikke mange timene til solnedgang, så jeg skyndte meg ned igjen, og tilbake til kjerreveien. Nå var neste mål Vindbalsvigå.

Link til UT.no

Tid: ca. 30 min t/rDistanse: 1,5 kmTerreng: Kjerrevei, sti, myrlendt, delvis bratt, skiltet, umerketVanskelighetsgrad: Enkel

Vindbalsvigå

500 meter nærmere kystfortet er det tydelig skiltet til Vindbalsvigå. Stien leder rett sør mot havet, og gjennom skogen, før man kommer til en myr og vika nedenfor, og bare 300 meter fra kjerreveien. Her nede stod sivet i kveldslyset og ga gyldne øyeblikk. Det skinte mot meg og avledet helt oppdraget.

Jeg lot meg avlede av rolig hav som skylte inn mot vika, og gikk mot lyden.

Vindbalsvigå

Den vestre vika består av større stener i en slags kjempestor rullestenstrand. Den er vid og Nina hadde kastet en del søppel i fjærsteinene. Men så så jeg en sti østover og gikk den lille biten til neste vik. Her fikk jeg se sollyse glitre opp bergveggene.

Geitungen fur i sikte

Jeg kom meg opp på berget og fikk enda bedre utsyn over vika, og så helt til Geitungen fyr, i alle fall gjennom linsa...

Link til UT.no

Tid: ca. 45 min t/r

Distanse: ca. 3 km t/r
Terreng: Kjerrevei, sti, myrlendt, skiltet, umerket
Vanskelighetsgrad: Enkel

Kjelavåg

Ta til høyre!

Den tredje turen i dag ble til Kjelavåg. Da var jeg tilbake på kjerreveien til kysfortet, men gikk ikke opp mot bunkersene. Derimot tok jeg kjerreveien inn mot de gamle offisersbrakkene på nedsiden av fortet.

Forbi ruinene av en mørk krigstid, går det en tydelig sti ned mot vika. Et godt stykke før jeg kom ned, lyste det gyldne sivet mot meg, og jeg forstod at motivene kom til å stå i kø.

Vika lå der med det myrlente området ovenfor, og i bakgrunnen gyldne berg, slik den lave januarsola farget det i ettermiddag. I vika var det en kjele med berg som omkranset en vanndam i forgrunnen. Sikten var rett mot Jarsteinen, som ligger 1 km vest i havgapet.

Kjelavåg

Jarsteinen

Også her ble jeg avledet av sivet som ble farget i gull, med strå som fortsatt holdt ut etter nyttårstormen. Jeg ville ikke hjem, men visste at den siste soltimen er kort. Fornuften tok meg og jeg vendte hjem, med den gode følelsen av å ha gort et kupp, med funnet no små perler på Syreneset.