Goturen: Skorvenuten 1124 moh

Det er en stund siden vi har gått en skikkelig fjelltur, og vinteren nærmer seg annenhver dag i Sauda. Men i dag er det bar bakke, og værutsiktene er bra, så vi tar sjansen på en topp som ikke er blant de mest besøkte i Sauda. Kanskje fordi den egentlig ligger i Suldal og mot Vanvik. Turen finner vi gjennom programmet "Sauda 7 Summits" som er syv toppturer for de som vil ha litt mer utfordring + t-skjorte. Innimellom komfortsonene er vi i den kategorien og i år søker vi etter nye turmål fra basecamp Gohytta.

Skorvenuten er 1024 moh og kan nås fra Vanvik og Maldal. Vi skal utforske ruta fra et område vi har gått i før, og starter fra Vetrhus. For 2 år siden besøkte vi den forlatte stølen her oppe og likte området veldig godt. Spesielt siden den er blottet for høyspentmaster og annet tull. Vi forbereder oss på "off-piste" fra stølen siden det hverken vises sti på kartet eller finnes noen turbeskrivelser denne veien. Men det skal vise seg å bli enklere enn det.

Det er skiltet til Vetrhusstølen

Opp veien fra parkeringsplassen er det 1,5 km og ca 100 høydemeter. Men så tar vi av i krattskogen og i delvis myrlendt område opp til Svartatjørn. Den ligger idyllisk til midt i løvskogen, men det begynner å nærme seg vinter, så bildet var finere sist gang.

Svortetjørn 561 moh

Da er det bare å fortsette opp til Vetrhusstølen. I dag er det ganske sleipt og glatt opp på svabergene så vi må navigere oss litt på siden av stien. Nede i fjorden har et teppe av skyer lagt seg, men vi er optimistiske for det ser ut til at skodda holder seg under 100 moh.

Tåka ligger opp til 100 moh

Hustveitsåta

Men etter en god time fra start, er vi oppe på stølen og skal finne frem på egenhånd.Vi ser noen antydninger til dyretråkk i bakkene på nordsiden av myra, og bestemmer oss for å følge høyden der. Nå går vi utenfor sti langs myra og opp på gressbakkene.

Vetrhusstølen 758 moh

Winter is coming

Finnabunuten bak oss

Bare etpar hundre meter oppe i bakken ser vi sti som vi antar er dyretråkk. Men den er så tydelig at den ligner mer på sti innover dalen. Overrasket over at det er sti her, får vi et ekstra mot og setter opp farten. Vi krysser bekken rett nedenfor Norddalstjernet 828 moh. og fortsetter på nordsiden av dalen.

Tydelige dyretråkk / sti (?) inn Norddalen

Norddalstjernet 828 moh

Litt lenger oppe deler stien seg. Til venstre ser den ut til å fortsette opp mot Vardanuten, mens vi tar til høyre /sør og styrer kursen mot bekken mellom tjernene her oppe. Det viser seg å være helt rett, for på sørsiden av dalen finner vi dyretråkk eller mennesketråkk oppover lia.

Mot Vardafjell

Mot Svartavassnuten

Vi krysser bekken til sørsiden igjen

Vi sikter mot et bratt svaberg, for bak den ser det ut som en gressbakke vi kan komme oss opp. Stien leder oss rett dit, men ser ut til å fortsette mot Maldal, så vi tar av den og rett opp den bratte gressbakken. På den måten kommer vi oss opp i Nordskar.

I Nordskar finner vi noen varder, men de er litt spredt. Vi vet retningen vi skal og finner varder opp mot ryggen på Skorvenuten. Det er et heng den første delen av ryggen, så litt klyving blir det oppover til første platå.

Litt klyving blir det

Terrenget er betydelig lettere etter den første kneika, og her oppe er det også lettere å følge vardene. Men over oss ser vi skyene trekke ned mot oss, og frykter at vi kanskje ikke får utsikt på toppen.

Det er bare en halv kilometer igjen når vi kommer opp til et tjern 995 moh. Her må vi lete litt etter varder, for det er ikke mange av de, så vi søker i stedet etter letteste terreng opp bakken, og finner en mosegrodd ur litt vest for tjernet. Der slynger vi oss opp og videre opp på ryggen i lett terreng.

Stort sett lett terreng opp på ryggen

Siste brattkneika kommer omtrent 1075 moh. I dag var vardene godt synlige opp bratta, men de er små og trolig utsatt for snømassene om vinteren, så da er det bare å følge enkleste vei opp. Vi har uansett ingen problemer opp til topplatået.

Vi følger ura til høyre for stupet

Det som vi derimot møter er skyene. For selv om vi bare har 200 meter igjen til varden nå, er ikke sikten bedre enn at vi kun skimter konturene der fremme. Det ser ikke ut til å bli utsikt i dag, men vi nøyer oss med at veien var målet. For det kan vi trygt si på dagens ekspedisjon. Vi har gått gjennom et nydelig uberørt fjellområde, uten å se tegn til anlegg av noe slag. Her er det naturen som fremdeles regjerer, noe som har blitt en luksus i vår tid.

Mens vi sitter og nyter et medbragt måltid, bestemmer vi oss for at vi skal opp igjen en dag vi er mer sikre på været. Vi planlegger tur på både ben og ski fra Maldal og Vanvik, og Vetrhus, for denne ruta er verdt å gå flere ganger.... Men så blir vi avledet av at fjellrypa har skiftet ham, og nå er helt klar for vinteren... Best å komme seg hjem da...