Viggohytten

Viggohytten 312 moh

Det er siste dag i Bergen for denne gang, og svigerinnen har mer å by på. Denne gangen skal vi ta hennes vante søndagstur til Viggohytten. Denne ligger i området nært Damsgårdfjellet, men nærmere bestemt mot toppen av Gravdalsfjellet sørvest i Bergen (Fyllingsdalen)

Tennebekktjørna 95 moh

Vi starter i området som kalles Kanadaskogen, en tumleplass for barn og unge i generasjoner. Her er det nå gode grusete stier opp mot marka, så selv i motbakke går det lett. Vi passerer badevatnet Tennebekktjørna, før vi tumler oss lenger inn i skogen og tar av på gruset sti opp mot Gravdalsfjellet.

Lyderhorn

Oppe i bakken stikker Lyderhorn seg tydelig frem og glanser seg i tjernet. Men vi skal oppover. Ved et stikryss øverst i veien må vi inn på en bratt sti oppover lia. Her kommer furua frem, og jeg stortrives. De krokete trærne som vokser, - alt etter som, lager et trolsk kunstverk av seg selv, og skyggene leker med lyset og lager god stemning.

Vi går litt kupert før vi passerer Nipetjørna oppe i skogen og kommer frem til siste stikryss. Her er det bratt opp til Viggohytten, men det hjelper med trapp og kjettinger.

Oppe på hytta selges vafler og pulverkaffe, så da slår vi oss ned med utsikt. Været er upåklagelig i dag, og hadde vi ikke blitt varm på vei opp, kunne vi sittet lenge. Goturlaget forstår godt at svigerinnen liker å gå her. Anbefales!

På vei tilbake runder vi Tennebekktjørna. Dette er en populær badeplass og et fint utfluktsområde. Rundt tjernet går det fine grusete stier, så turen går rask, før vi må vende hjem.

Tennebekktjørnå 

Middels

Tid: ca. 2t t/r

Distanse: 6 km t/r (+ 1 km omvei rundt tjernet)

Høydeforskjell: 250 m

Terreng: Gruset vei, skogsti, kupert, delvis bratt, våte partier

Trimtur på Mathopen

Småvatnet 20 moh

Det er helg i Bergen og i dag er det svigerinnen som tar meg med på en av sine trimrunder i Mathopen. Vi starter rett fra byggefeltet og snor oss gjennom bergenske svingete småveier som går opp og ned etter bergennormen gjennom byggefeltet, før vi kommer ut på skogsti, og vandrer ned mot Småvatnet. Her er det trillbart for de som har vogn, og gangbart for de som har sko. 

PS! Hvis dere følger Kongsmyrvegen fra Mathopen skole, er det mange stier som er merket opp mot Store Kongshaugen. Ved nr. 11 er det en sti rett bak en trafo. Denne er merket. For ikke å gå inn i hagen til folk, er det viktig å følge den merkede stien rett til høyre for trafoen, og ikke gå inn til nr.15 der det på kartverket er stiplet linje opp til fjellet. 

I senhøstens farger ligger vatnet idyllisk til i sene høstfarger, og med skyer og himmel som speiler seg i vatnet, er synet verdt turen.

Vi følger vatnet og fortsetter ut på en våtere sti, og passerer Kvernhusvatnet etter en stigning på 13 meter (!).

Kvernhusvatnet 33 moh

Snart ender vi opp på grusvei, før vi sniker oss inn på en hylle på oversiden av Mathopen, med spionutsikt mot Haakonsvern, før vi runder haugen og returnerer etter en times trimtur. Også bergenserne er heldige med naturen. Vakkert er det her også...

Enkel

Tid: ca. 1 time rundtur

Distanse: 5 km

Terreng: bilvei, gruset sti, skogsti, kupert, våte partier

Stoltzekleiven

Vi befinner oss i Bergen, og har nok av toppturer å ta av. På ønskelista står Stoltzekleiven, som nok er en daglig trimtur for mange bergensere, men der det også arrangeres løp. Vi har ikke tenkt å løpe, men skal nå opp trappene før det blir mørkt. Planen er å gå videre langs Sandviksfjellet og ned Skredderdalen, slik at vi får en fin rundtur.

Fjellveien

Bergen er kald og klar, men har ikke snø nede i byen. Vi parkerer ved Mulen og går langs Fjellveien til den tydelige informasjonstavla til "Stoltzen".  Da er det bare å begynne klatringen.

Det er ikke veldig bratt de første svingene oppover, og akkurat idet jeg tenkte det, ble det bratt. Trappene bærer preg av tid og gamle standarder, men i enkelte parti er de fornyet, trolig av sherpaer. Men man er jo ikke ute etter standarder når man er på tur. Der er det variasjon som gleder mest. Sånn sett er det underholdende å gå opp Stoltzen, for mange steder er trinnhøyden variabel, og man får en følelse av naturlighet.

Så ble det bratt

Stoltzen er ikke lang, men pusten kjennes godt mens vi går oppover. På toppen av kleiven er det tretrapp, så da er det bare å spasere opp til Sandvikspilen, der utsikten er nydelig utover den hansastaden. Ingen kommentar om pulsen for øvrig.

"Melkesyren"

Vi liker ikke returer, så fortsetter langs Sandviksfjellet. Stiene har blank hålke, så her gjelder det å lete etter grus å tråkke på. I møte med lokalbefolkningen som løper over isen, skjønner vi at noe mangler. Her har samtlige tredd på piggsåler, og rasker trygt over isen.

Storevatnet 374 moh

Nedrediket 325 moh

Ved Nedrediket skal vi på smalere sti ned Skredderdalen. Idet vi er på vei fra hovedstien, møter vi et par som advarer oss mot veldig isete stier. Men planen vår er satt og vi forsøker oss nedover.

Det var grunn til å advare. Nedover er det vanskelig å finne fotfeste, for vann har rent ned i stien og det er få plasser som ikke er isete. Men med pågangsmot og kalvbenhet kommer vi oss så langt ned at stien blir bar.

Resten av Skredderdalen går lett, med fine trapper og gode stier som går over til grusvei, og til slutt asfaltert vei gjennom bebyggelse. Vi rekker frem før det mørkner, og er kjempesultne. 48 biter sushi skal gjøre susen...

Middels

Tid: ca. 2 t rundtur

Distanse: ca. 5 km

Høydeforskjell: 300 m

Terreng: asfalt, grusvei, steintrapp, bratt

Helgelandstrappa

Øyafjellet

Det som om etpar år trolig vil bli Norges lengste steintrapp, lages av sherpaer fra Nepal, og har vært et arbeid som har pågått i 3 år. Trappa skal lette oppstigningen til Øyfjellsvarden (Stortuva) 818 moh, å ha 3000 trappetrinn. I juli 2019 ble Helgelandstrappa i Mosjøen offisielt åpnet av HM Dronning Sonja, og fikk dermed mye positiv reklame.

Vefsna

I forbindelse med jobbreise, blir arbeidsgjengen enig om å gå opp denne trappa. Nå har mørketiden kommet til Nordland, og det blir ikke mange timene vi har på oss. Så å nå toppen er nok ambisiøst.

Men vi starter opp så straks arbeidet er gjort, og gjør et forsøk. Allerede fra de første trinnene er det tydelig at godt håndverk er gjort. Trinnene er lagt møysommelig, stabilt og solid, med en bredde på minimum 1 meter.

At trappene er flotte hjelper lite på kondisjonen. Det er best å ta det rolig oppover. Det er også greit, siden omgivelsene er flotte, med bratte fjellsider på begge sider. I begynnelsen henger Mosjøen zip-line for de som ikke kan komme fort nok ned igjen.

Mosjøen zip-line

Trongskaret ligger i skygge, så noen kveldssol er ikke å vene. Kuldegradene har kommet til Vefsn, og med byen liggene ved elveosen er det ikke rart at det er isbelagte stein i trappa.

Så er det dette med trapper: Man går og går, og får raskt høydemeterne bak seg. Det tar ikke lang tid før utsikten av Mosjøen sentrum kommer rett i fleisen. På vei oppover er laget til flere rasteplasser, i stein, og det er tydelig at Nepaleserne har fått utfolde seg. Av min erfaring med slike trapper er nok denne den flotteste jeg har sett. Og så skal den bli den lengste i tillegg...

I øvre del av Trongskaret er trappa brattere. På glatta øker adrenalinet, før det går over, og alt er overstått på 2 minutter.

Øverst i skaret (350 moh) er det laget enda en rasteplass, men trappene går videre i fjellsidene av en frodigere dal. Stien deler seg her, og man kan velge å gå ned mot Høglivatnet, eller til topps på Øyafjellet.

Vi går noen trinn videre før vi møter lokalekjente, som ikke anbefaler oss å satse på toppen. Dermed satser vi heller på å komme ned i live, før det blir mørkt.

Middels

Tid: 2t t/r til toppen av Trongskardet

Distanse: 2 km t/r

Høydemeter: 350 m

Terreng: Steintrapp, bratt