Lang Stokketur

Revadalen

Været så ut til å holde en dag til, etter en fantastisk februarmåned, så langt. Vi vet aldri hvor lenge det varer, og når drittværet kommer kan det ta lang tid til neste gang vi får nyte av sola og luftstillheten.  Det var derfor ikke tvil om at vi ville ut en tur i dag. Jeg spurte godama om hun ville ha 1 eller 2 timers trim. Heldig som jeg er, valgte hun 2 timer. Dermed ble det en lang tur fra Stokkastrand, og vi rundet både Melstokkevatn, Ørnareirstjødn, og besteg Karmøys høyeste "fjell" på denne fine ettermiddagen.

Parkering er ved Stokkstrand skole. Her har jeg gått mange ganger før, har lagt ut geocacher, og turen er en av mine favoritter på Karmøy. Ja, da gikk vi!

Melstokkevatn

Vi gikk grusveien mot vest, forbi gården, og opp til krysset, før vi gikk mot venstre og fulgte veien i slak oppoverbakke, før vi kom ned til Melstokkevatn. Der var det 2 mistenksomme karer med telelinse, som rotet i buskene. Vi gikk fort forbi, uten å veksle ord eller blikk, og ventet etpar hundre meter før vi baksnakket de. Før man kommer til skogstiene som runder Melstokkevatn, går man 2 km på grusvei.

Skogstien er en skogsti, som leder inn langs østsiden av vatnet, på en særdeles knudrete måte, men etter  500 m kommer man til en fin rasteplass med strandlinje, og en geocache av undertegnende. Plassen egner seg til en pause, eller grilling om man vil. Dersom man er mer ivrig etter å vandre, slik som oss, går ma bare videre, og kommer snart til et stidele. Da gjelder det å velge rett. For her kan man gå 2/3 feil og 1/3 rett. Stien til høyre leder ned til en husklynge på Stokke, stien i midten leder mot Olavsvang, og vårt valg, stien til venstre leder videre rundt vatnet, og er en del av Sålefjellsmarsjen.

Frosne stier

Her vandret vi, på gode stier, langs myr og i skogkanten. Stiene var lagvis oversvømmet og frosset til, så litt gange ut av stien måtte vi finne oss i. Baksnakkingen var nå over, så vi hadde fullt fokus på hvor vi satte bena. Etter totalt 3 km kom vi til plassen der man går mellom to vatn; Melstokkevatn og Oskreidvatnet. Det ble en lite fotopause her, før vi gikk sørover mot neste stidele. På dette skiltet står det S.Sålefjellet på skilt i hver retning, og det er like langt begge veier. Men vi fulgte leden hvor Sålefjellsmarsjen er, og gikk mot sørvest, eller venstre.

Ørnareirstjødn

Etter kort tid kom vi til Ørnareirstjødn, hvor vi opplevde ettermiddagssolen skinne varsomt med varme farger over sivet i tjernet. Vi fant fram kameraet igjen og skjøt litt i hist og pist, før vi begynte dagens lengste stigning opp Revadalen mot S.Sålefjell. Den er på 60 høydemeter, faktisk(!) Vi var glad for at det fortstt var frost i bakken, for isen krøp over plankebroene, noe som tilsier at det også i år er mye vatn i marka. Etter en times gange nådde vi toppunktet for turen.

Vi plantet oss på Søre Sålefjell, og smakte på litt lettere niste, nøt utsikten, og ble kjølig nok til å tenke på solnedgang og hjemgang. Solnedganger på vinteren er de vakreste. Himmelen ble igjen farget av de kjærligste farger, mens vi tråkket stiene ned igjen, nå med Bolleshaugane i sikte. Fra foten av fjellet, gikk vi et stykke i skygge, og var glad at nasen vendte hjemover, og ikke i været.

Stokkastrand

Det ble magiske øyeblikk, da sola snek seg lmellom fjelldalene innimellom, så fort hjemover gikk det likevel ikke. For her måtte det fotograferes (!) Turen endte som vanlig med bilen. Og sola ga sin siste glans over ettermiddagen idet vi kjørte hjem....vestover.

Zoom kart

Tid: ca. 2 timer

Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Lett/Middels

Terreng: Grusvei, skogssti, småkupert