Gutta på gullruta dag 1

Stinettet mellom Etne og Rullestad kalles Gullruta. Best i sin liga. Hele ruta tar 6 dager én vei, men vi har bare tre netter til rådighet, og velger ut kjernen, fra Øyna til Sandvasshytta i Indre Etnefjella.  Det er Goturen & søn & fetter som skal gå med full oppakning i fire dager. Vi skal klatre 700 høydemetre, og gå til sammen 18 kilometer. En tøff tur for uvante rygger og ben.

Dag 1 Øyna-Blomstølen

Øyna (185 moh)

I dag skal tenåringene lære å bære børen sjøl. Evt lære å børe bæret selv (bm).

Vi starter fra parkeringen tidlig på ettermiddagen og begynner stigningen mot Blomstølen. Tåka henger tungt over oss når vi starter ferden. Så går vi.

Det tar ikke lang tid før en i gruppa roper "pause". Og vi tar en pustepause. 100 meter fra start. Disse skal det bli mange av, og det er kanskje ikke så rart, med tanke på at ungdommene er mest vant med flatmark på Karmøy, uten sekk... men bra for fotografen, som får god tid.

Opp til Blomstølen er det knapt med avsatser mellom bakkene. Men alle nyter denne tåkefulle turen i et usedvanlig vakkert fjellområde, og er ved godt mot, og i godt humør.. Stordalselva bruser på vår høyre side hele veien, og skygger av trær og fjellknauser gjør turen til et eventyr.

Tobias viser stor interesse for kameraet mitt, og låner det for å utføre sitt åndsverk. Han har syn for detaljer og knipser flittig. Joachim er mer ivrig på å vandre og ønsker høyere tempo.

Foto: Tobias Gravdal Elvik

Foto: Tobias Gravdal Elvik

Før de bratteste stigningene oppdager vi sau (!). De tenker bare på mat, og glefser i seg nyskudd fra bjørketrær og gress. Tobias finner fort ut at de er vegetarianere, og plukker noe grønt for å bidra til fòringen. Når de ikke kommer, blir han utålmodig, og løper etter sauene, mens Joachim betrakter det hele med en slump objektivitet. Sauene viser lite eller ingen tillit...

I et lite dalsøkke tar vi oss en pause. Tenåringene oppdager nemlig 4G og den mest sosiale breaker seg i medier, med Snapchat o.l. Vi er omtrent halvveis til Blomstølen. Brekko. 420 moh

Brekko (420 moh)

Det har gått sakte, og vi kan ikke sitte lenge. Vi er snart klar for til å vandre videre. Bakkene blir brattere, og vi må klyve opp noen små partier. Etterhvert som tenåringene tar bakkene innover seg, blir pausene hyppigere. Det er bratt, og utrente rygger er kløvet tungt. Kanskje angrer de litt på brusen de drasser på? Men det er lærdom i å slite...

Ved Sauahaugen finner vi restene av ei løe. Materialene fra denne løa ble brukt til å bygge opp den første Blomstøl-hytta, som ble innviet i 1939.

Sauahaugen (500 moh)

Toppen av den bratteste bakken (635 moh)

Tross bratte bakker og 400 meters stigning holder guttene godt mot hele veien inn til hytta. Toppen av den bratteste kneika ligger ca. 635 moh og er merket med en varde. Etter dette er det bare lett gange inn til vatnet og hyttene. Tåka tetter seg mer og mer, men håpet om bedre meldinger for morgendagen motiverer.

På Blomstølsvatnet er det nærmest isfritt, med unntak av ei vik som holder igjen. Gutta skrur opp dampen straks de øyner hyttene, og etter 3,5 time i tåka, er vi fremme.

Blomstølen (630 moh)

Vi tenker i utgangspunktet å innlosjere oss i gamlehytta fra 30-tallet, men når guttene ser den flotte nye hytta fra 2005, vil de heller legge seg inn der. Der er det nemlig USB-ladere i veggen(!)
Nå kan vi slappe av med finnbiff, potetgull og et par liter brus som de har slitt med i oppoverbakkene. Hytta er nærmest tom. På sikringshytta er det 2 familier som har etablert seg, mens det bare er 2 besøkende på den nye store hytta. Ingen er misfornøyde. Tross tett tåke og lite utsikt er guttene imponert over naturen. I morgen får vi kanskje se mer...?

Følg hele turen:

Dag 2

Dag 3

Dag 4