Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 12. april 2006

Påsketurer i Alta

Påsken er aldri bedre, enn i Alta. Lyset og solen stikker frem, og snøen ligger stabilt, med opptråkkede løyper i det lune, frodige, lavtliggende dalterrenget, som omkranser byen. Denne påsken var vi på to korte familieturer i Altas omegn. Sarves er et viddeområde, en halvtimes kjøretur fra sentrum, der vi gikk bare 200 m fra veien, før Guds frie natur opplevdes fritt. Her slo vi oss ned på en liten bakketopp, og sånn gikk dagen, bedre beskrevet i Østlibloggen

Sarves
Den andre familieturen gikk i det frodige dalføret i Kaiskuru, som ligger i Alta. Man trenger ikke dra langt for å oppleve naturen her oppe. Dette var et opptråkket skispor som var like godt til bens som skis, og de gamle foretrakk bena, mens de fleste foretrakk ski, og de minste kjelke. Vi gikk 1 km innoer i skogen, og fant en fin rasteplass, med akebakke, bålplass. Sola skinte slik den skal gjøre i påsken, og barna koste seg i snøen. Mer kan du også her lese i Østlibloggen. 

Kaiskuru