Goturen: Englafjell

mandag 24. juni 2024

Englafjell

Hardingen: Camp Kvinnherad

Syv år etter vi utforsket turmål i Hardanger i 2017 har vi i år basecamp i Uskedalen i Kvinnherad, både i mai og juni, og er klar for å utforske alt fra enkle til krevende turer.

Del 8: Englafjell

Englafjell er årets Mount Everest for oss. Denne toppen har vi fryktet og ønsket på samme tid, på tross av gode turbeskrivelser, og t-merkede løyper. Denne rundturen er nemlig både lang og høy. Med sine 1200 høydemeter og 13 km lange rute trengs det litt planlegging. Vi planla denne tidlig i vår, men var bestemt på å gå denne turen i godt vær, og i dag er det maksimal uttelling værmessig. Det er de lyseste dagene i året, sola står høyt på blå himmel, og det er nesten ikke et vindpust. Temperaturen er høy, men avtar i høyden.

Fra Uskedalen camping (Rabben feriesenter) kan vi gå hele runden. Vi starter i nydelig vær som skal vare hele dagen og tar retning mot Eikedalen, noen hundre meter fra basecamp.

Her går vi opp og forbi noen åkre, for så å gå til venstre inn på traktorvei, forbi et lite vannverk og opp i en nydelig skogsti langs Eikeelva, som renner eventyrlig ned fra et hvilket som helst Soria eller Moria.

Flotene (Flatene) er en slått på omlag 250 moh, og markerer slutten på spaserturen opp Eikedalen. Nå blir det nemlig brattere, og vi ser et berg foran oss, et stup til venstre og et bratt fjell til høyre. Her mellom Takletten og Tungeberga har vi vegger på 400 meter rett opp i været. Fremover ser det heldigvis fremkommelig ut, så vi tar utfordringen og begynner en brattere oppstigning.

Flatene 250 moh

Det er over 300 høydemeter opp lia før vi kan si vi er i Fagerdalen. Vi går gjennom ur, og må klatre mellom kampesteiner, men stien er ellers grei å gå på. Litt utfordringer for kroppen trengs, så vi koser oss i motbakkene.

På 600 meters høyde blir fjellveggene til skyskrapere og vi befinner oss nå i ei gryte av fjell. Den merkverdige Manen buldrer på vår høye side, mens Geitavasshorga brysker seg på vår venstre. Men stien leder oss rett frem i veggen opp til Jordsvatnet 777 moh. Dette er den bratteste kneika til nå, så vi får brukt både armer og ben for å komme oss opp

Fagerdalen 600 moh

Manen

Hvor går veien videre i "gryta"

Ved Jordsvatnet åpner terrenget seg og vi kjenner høyfjellsfølelsen kile i topplokket. Været er strålende og vi nyter øyeblikket. Dette r en fullkommen turdag, og vi kjenner oss heldige, nok en gang...

Så nytete blir vi at vi lager oss mat i idyllen ved Lomatjørna. Vi diskuterer stier til Mjelkhaug, Bremstølvatnet, Ulvanosa og Tveit, og skjønner at alle stier fører til dette fjellmassivet.

Burger ved Lomatjørna 800 moh

Lomatjørna

Men nå er det på tide å bestige Englafjell. Vi har nå en vegg foran oss. Det er en fin og spennende sti opp kleiva til 1000 moh, Den knallblå himmelen ligger som en nydelig kontrast til berget, og med fotomodellen midt i blinkskuddet, blir fotograferingen en nytelse.

Vi kommer opp til 1000 moh og har den aller bratteste kneika igjen opp til toppen. Her gå vi snart inn i steinur som vi må klyve oss gjennom til topp-platået. Etter 7 km og 1200 høydemeter bestemmer vi oss for en kaffepause oppe på kanten. Dagen er nydelig og lang, og vi har ingen hastverk.

Englafjell i sikte

Englafjell 1200 moh, Geitdalstind, Høgatind og Ulvanosa bak t.h.

Kaffekos på topp-platået

Nå er det bare nedoverbakke igjen. Men den er lang og bratt. av erfaring kan nedoverbakkene være mest slitsomme, siden vi belaster knærne ekstra mye nedover. Da får man bare nyte alt som er vakkert: Det begynner med de store flate steinene som danner en enkel trase ned mot brattbakken. Midt i flatura ligger det en kvartsåre, og steingale Godama plukker nok med seg en bit i smug, tenker jeg.

Kvarts, Utsikt til Rosendal, Melderskin og Folgefonna

Når vi kommer til brattbakken får vi en vanvittig utsikt i belønning. Her ser vi rakt ned til Uskedalen, Rosendal innover fjorden, og helt til verdens ende ute i Hardangerfjorden : Os.

Vi holder lavt og skånsomt tempo nedover til gressbakkene ved Såta. Nå er det ikke så vakkert nedover, for her er det et nyhugget hogstfelt som vitner om hvor mye død grantrær-åkrene bringer med seg, og hvor øde det blir når man tar trærne vekk.

Bratte men fine stier ned til Såta 666 moh

Etter hvert kommer vi ned i skog som fortsatt vokser, og avslutter turen ved småbruket Fet, som marker slutten på turen. Herfra er det bare strake veien frem til isdisken, og en god del kald drikke kan nytes resten av kvelden... For kvelden er enda ung og sommerlig...