Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 31. august 2019

Villedet av veiledning


Det er ikke alltid man lykkes, selv ikke med turbeskrivelser fra UT.no. Vi skulle nå en topp som vi har tenkt på i årevis: Nevroldsnuten. Tid, vær og motivasjon passet perfekt. Så vi kjørte til Slettedalen hvor skiløypene er bilvei på denne tiden. Turbeskrivelsen var kortfattet og lite beskrivende, men vi hadde et startpunkt ogbegynte på en traktorvei inn til et jorde. På andre siden av jordet fant vi en sti i dårlig forfatning og lot oss lede oppover heia.


Vi krysset en bekk og stien forsvant. Nå var det kart og GPS som gjaldt. En bratt ur var neste, men nå var vi litt i villrede. Dette lignet ikke en sti som forventet, og vi måtte stoppe opp og tenke oss om.

Ned fra fjellet kom gjetere som lette etter sau. De var overrasket over å se folk, for her brukte ikke folk å gå. De sa at turstien var en kilometer lengre inn enn vår beskrivelse viste. Det var da demotivasjonen tok meg, og ga opp for denne gang, til turlagets store skuffelse. Så da ble det beste minnet en rirkule, da!


PS! Om du ikke planlegger off-piste, må du unngå denne turen.