Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 30. september 2018

Hippie-okser langs Storelva


Vi er i grunnen bare på Basecamp Gohytta i Sauda for å late oss. Det er meldt mer enn nok regn denne helga, og alt tyder på langsomme tider innabords. I går regnet vi bort på en bakketrim i Djuvsbotn, og ble våt langt inn i demotivasjonen. Men så endrer været seg litt i dag. Fra konstant regnskyll til bygevær og sprekk i skylaget. Det gir oss grunn nok til å ta oss en tur ut.


Valget faller på en ubeskudd sti langs Storelva. Der stoppet det opp sist gang, pga trappene ved Kastfoss som passer de motoriserte dårlig. Men i dag er det bare oss voksne som går, og vi fortsetter opp mot Lona. Stien videre er 3 km og under oppgradering. Her er den kjente naturstien gruset og gjort bredere., slik at trillebente og joggevante kan bruke løypa som en hvilken som helst trimrunde. Det ser også ut til at ruta blir belyst i fremtiden.

Ved parken

Vår trimrunde starter med solgløtt, og det viser seg at timingen er god for å komme oss gjennom oppdraget uten de store regnskyllene. Vi starter ved den søte lille parken ved fabrikken, og fortsetter i høstlige farger opp til Kastfoss. Trappene her fører opp til bilvei. Men snart er vi over veien og går oppover langs elva.


Det vil si, langs elva er ikke helt riktig å si. Det føles mer som vi går inn i skogen. Langs elva i Sauda er det mye næringsområder og gårdsdrift. Det er dessverre det som tar oppmerksomheten store deler av turen. Vi føler at vi går gjennom et næringsområde, de gangen vi finner lysninger. Men stien i seg selv er god å gå på.


Halvveis inn til Lona er stien sperret av med en improvisert grind. Bak grinda står det en liten flokk med langhårete kuer. De later til å bry seg mest om "flowerpower", og nyter "grass" ute i offentligheten, uanfektet av at folk står og ser på. Siden de ser litt døsige ut av alle rusmidlene, våger vi oss gjennom grinda og passerer de uten loven i vår lange arm.



I fortsettelsen kommer noen korte byger sigende oppover elva, så tørrskodd blir vi ikke i dag heller. Siste del mot Lona går på gammeldags natursti helt nede med elva. Men vi får bare gått denne etpar hundre meter før vi kommer til et hogstfelt. Da holder det for oss, og vi snur.

Tilbake ved Kastfoss velger vi en annen løype langs elva. Det går nemlig en skogsti på bakken ovenfor elveløpet, og her er den smal sti, med utsikt til løv og elv.




Enkel
Tid: ca. 2 timer t/r
Distanse: ca. 8 km t/r
Terreng: Gruset sti, flatt


torsdag 27. september 2018

Mortaholmen


September har blitt annerledes enn vi er vant til. Vi gledet oss over den lange varme sommeren med govær, og hadde begynt å se frem til september, som ofte er den fineste turmåneden her til lands, selv på Vestlandet. Men istedet fikk vi rester av stormer og lavtrykk fra sørlige strøk, og måtte nøye oss med mye regn og vind. September ble derfor ikke den store turmåneden i år. Da ble mange kortturer lokalt hovedaktivitetene for Goturlaget denne måneden.

Men man skal ikke la seg pyse ned av uvær, for her på den ytre kyst er slikt vær et fantastisk skue. I Åkrehamn tok vi blant annet denne turen ut til Mortaholmen, som er en sti med et imponerende byggverk i seg selv. Holmenene som ligger utenfor havneområdet er flettet sammen av flere solide lange moloer, og det er her vi skal kjenne på været i dag.


Det er en kort tur, og brukes av mange som en trimrunde. Med interesse for motiver kan turen forlenges betraktelig. Her leker lyset med skyene, og forandrer seg i høy hastighet, når det blåser slik som i dag. I tillegg kan man skue bølger som dusjer over moloen, og leken starter om å komme seg tørr mellom vannspruten.



Vi er heldige og får ikke noe regnvær å vei utover til holmen. Når vi snur derimot, kommer det en kraftig byge. Da ser vi fordelen av vinden. Vi står i le bak en husvegg,og unngår den verste dusjen, før vi vender tilbake, ikke så verst våt, og med et minnerikt syn, og en moral om at uvær på kysten også er en vekker turopplevelse.




Enkel
Tid: ca. 30 min
Distanse: 2 km t/r
Terreng: Flatt, asfalt, molo

onsdag 5. september 2018

Tørke i Åkramarka


"Aureimyra"


Sommeren har gitt Karmøy en rekordlang tørkeperiode helt fra april til august. Dette har gått ut over drikkevannskildene i marka. Denne uka har vi fått sett resultatene på to turer i Åkramarka. Det er da vi forstår alvoret av vanninghsforbud og grillforbud som ble praktisert i sommer:

Tistreivatnet har sunket 2 meter
Vaulen
Vaulen

søndag 2. september 2018

Skomakarnibba i Vikedal


Vi fikk vite om Skomakarnibba i Vikedal for et par år siden, og passerer dalen ofte. Planen har vært å gå opp til den på veien hjem fra hytta, og denne gangen er både tid og vær med oss. Vi prøver ut en rundtur som står nevnt i en beskrivelse på Ut.no. Denne starter fra en parkeringsplass ved gården Ørnes. Bøndene i Vikedal er veldig flinke til å tilby gårdsplassene for parkering, har vi sett tidligere, så en stor honnør til de!



Opp mot Skomakernibba er det en bratt bakke fra gården. Til å begynne med fin kjerrevei med sau. Etterhvert skogsti med kukaker. Vi får fort oversikt over dalen, som ligger grønn og nyslått der nede. Selv er vi rimelig rød og andpusten...



Nå vender vi litt innover dalen og under en bergvegg. Vi stusser på om vi går rett, men en sjekk på kartet roer oss kraftig ned. Snart skal vi få gå i oppoverbakke igjen, heldigvis...

Stien går oppover enda brattere gjennom skyggefull skog og gjennom noen våte partier. Snart er vi oppe på 330 moh og ser stidelet til Skomakarnibba. Det blir en liten klatretur ned til nibba. Turlaget har spandert på et tau, slik at hvertfall handa blir hengende igjen, hvis....


Det blir en god fotosession ute på denne berghylle, og den står ikke tilbake for hverken Trolltunga eller Himakåna. Like høyt henger den over dalen, og med en nydelig utsikt.


Over Skomakarnibba er det flere utsiktspunkt oppover Balaheia. De har den samme utsikten men ligger høyere opp for hvert sted. På toppunktet i Balaheia er det en postkasse med TellTur kode, men også en liten overraskelse. Her finner vi nemlig Smørbukker, og tar en velfortjent hver...

Vikedal


Vi fortsetter rundturen. Den er forbausende vakker, med dvergbjørk og sivgress som omslynger de små tjernene her på toppen.




I nedoverbakken mot Bala skimter vi Ternevatnet nede i dalen, men bare såvidt. Videre nedover er skogbunnen grønnkledd i den nydelig bjørkeskogen som ligger i hellingen. et er en nytelse å ta denne rundturen.





Nederst i heia åpner landskapet seg til bratte beiteområder, og vi får sikt ned til Bala gard. I beitet blir vi invitert på mat. En liten flokk med sau titter bort på oss, men vi er avvisende. Vi spiser ikke gress (!). En liten sauefamilie med tenåringer løper i voldsom fart nedover brattlia, og har utrolig god kontroll på bena. Tror de må være fjellvante...




Lenger nede gjør de seg kostbar, og poserer med sin favorittbakgrunn: Lysenuten. Der sjekket vi inn for 3 år siden. Og ut. Vi nyter kulturlandskapet ned til veien, og konkluderer med at dette må være en av de beste kortturene vi har gått på Haugalandet.


Middels
Tid: ca. 2 timer rundtur
Distanse: ca. 4 km rundtur
Høydeforskjell: 300 m
Terreng: Kjerrevei, skogsti, bratt, delvis vått, skiltet


lørdag 1. september 2018

Trodla-Tysdal


Det er sjeldent vi er i forbifarten i Hjelmeland, men vi har gode minner fra goturen i fjor, med vakre Viglesdalen og turen til Skomakarnibbå. Så i vår ferdsel fra Stavanger til Sauda finner vi et turmål på vei gjennom Ryfylke. Det er et turmål vi fikk for flere år siden av den dyktige landskapsfotografen Trygve Berget. En isolert gard innerst i et langstrukket vatn i hjertet av Hjelmeland kommune.

Gården Trodla-Tysdal regnes som Rogalands mest isolerte gård, men har hatt bosetning helt fra steinalderen. Gården drives i dag av bygutten Kjell Tysdal (tidl.Mikkelsen) og fikk oppmerksomhet av NRK i deres første sesong av "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Han driver gården og har i tillegg etablert turiststasjon etter DNT-standard. Når vi ringte om overnatting var det fullbooket, så for oss blir turen inn en dagstur.

Vi vurderte å padle fra Årdal i Hjelmeland og inn Øvre Tysdalsvatn, men slo det fra oss uten grunnlag. Dermed ble valget å gå den 7 km lange turen fra Kleivane i Vormedal og gjennom kulturlandskapet ned til Trodla Tysdal. Noe vi ikke angrer på.

Oppstart er i Kleivane i Vormedal, en halv times kjøring fra Hjelmeland sentrum. Der er det god parkeringsplass og godt skiltet til flere turmål. (PS! Parkeringen er noe lenger inne enn turbeskrivelsen på Ut.no)

Kleivane
Vi følger en god gårdsvei en kilometer innover i dalen, før en liten avstikker følger oss et par hundre meter til en annen skogsvei. Foreløpig er terrenget forholdsvis flatt, så det er lettgått.



Kløvabrekka i sikte
Vi fortsetter flatt innover skogsveien noen hundre meter til, før vi krysser en bekk og går inn i tett granskog gjennom en god allé.





Men nå bakker det seg til. Turen over Kløvabrekka har ikke mer enn 130 meter stigning, men nok til at vi blir andpusten. Opp bakkene er det gode, men litt steinete stier. Så åpenbarer dagens første idyll seg. Vi passerer Kløvatjørna som naturlig nok hører til den fraflytta gården Kløv. Tjernet speiler terrenget, og selv om ikke septemberfargene er i full prakt enda, blir dette et nydelig motiv for fotografen.

Kløvabrekka
Kløvtjernet
Reinsholten

Fra Kløv er det en kort bakke opp til toppunktet på 425 moh. Og det blir vi bevisstgjort med et godt informasjonsskilt.




I jevn nedoverbakke, delvis bratt, går vi ned til Helgaland, som er for en støl å regne, med beitende sauer mellom turistene. I natt er det nemlig uteligger-natta, der det gjelder å sove i telt eller under åpen himmel. Uten grunnlag har vi valgt å ikke sove ute. Men vi passerer et par uteliggere her nede på Helgeland.

Helgaland

Svandalsbekken kommer ned fossen fra Djupadalsvatnet, og etter å ha roet seg på Helgeland fosser den videre gjennom Øya, som er en bratt dal ned til Øvre Tysdalsvatn. Denne lia blir dagens bratteste, og vi begynner å tenke på at vi skal samme vei tilbake. For turmålet er dagens laveste punkt 67 moh. Nede i bratta passerer vi det vakre brudesløret Øyafossen, På returen ser vi bruden skinne i kobberfarger, og det er for rene "gullfossen" å regne. Jeg døper dermed fossen "Gullbrura", og Godama står brud.



Vi fortsetter ned i bratt terreng før stien flater noe ut, og vi krysser over bekken på en gyngete bru.




Herfra og ned er det tydelige spor etter et nylig ras over stien. Øyahidleren er en av de største kampesteinene jeg har sett, og vi går under denne, før vi må ta en omvei rundt noen blokker som sperrer stien. Rett nedenfor er "Dommedagssteinane" hvor det nok er et eller annet sag om at de faller og dommedagen kommer. Det blir sikker mange dommedager fremover i denne dalen...


Øyahidleren

Dommedagssteinane
I siste helling ned til Trodla-Tysdal ser vi tydelig Nonsfjellet stikke opp med seine karakteristiske pigger på andre siden av vatnet, og snart ser vi elvesletta der den gamle gården ligger. Ned til dalen er det fin drifteveg, bygget gjennom ura. Vi har nå brukt drøye 2,5 timer på goturen.



Før vi kommer til gards bestemmer vi oss for å stoppe, og ta dagens rast med enkel matpakke. Her har vi fin utsikt inn dalen, ned til gården og utover det langstrakte vatnet. "Foggelen" blir sendt opp og gir oss enda bedre oversikt. Langs stranda nede på sletta har flere uteliggere etablert seg. Noen har kommet hit med kajakk, og vi tenker litt på den grunnløse avgjørelsen om å ikke padle.

Trodla-Tysdal



Før ettermiddagen blir kveld tar vi vendereis, og klatrer de 400 høydemetrene opp til Kløvabrekka. I gevinst får vi kveldslys gjennom hele returen. Tempoet er høyt, tross motbakkene, og vi returner på drøye 2 timer tilbake til parkeringsplassen i Kleivane.

Middels
Tid: 4-5 timer t/r
Distanse: ca.14 km t/r
Høydeforskjell: 350 meter
Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, delvis bratt