Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 29. april 2012

Aking i Djuvsbotn


Denne helgen tilbrakte begge gofamiliene på Bekkestova og koste seg i vinteren som var på vei å slippe taket. Det var en nydelig helg, med aktiviteter rundt hytta og i bekken.

En av dagene tok vi en utflukt i Djuvsbotn. Snøen lå ennå tykt oppover dalen, og snøen var hard nok til å forsere til bens. Øverst, der veien ender, - parkerte vi, før vi gikk de 50 meterene bort til nærmeste haug, og dermed var ungene aktivisert, med aking, mens de voksne solte seg i glansen innimellom...





Djuvsbotn

onsdag 25. april 2012

Triathlon: Krokavatnet

På sykkel opp fra Kattanakk
I dag bestemte goturlaget seg for en triathlon rundt Krokavatnet. Tidligere har Krokvassnuten (249 moh) blitt besteget fra Håvås / Nodland, og fra Djupadalen / Stemmen. Denne gangen valgte goturlaget ruta fra Bleikemyr via Kattanakk. I dag hadde vi med oss gjesteartist, og potensiell fast ansatt; Håkon Strand med oss, fordi han har landskap i etternavnet. Det skulle vise seg å være en suksess.

Jeg og Fredrik kranglet om å være hare på sykkel, den harde bakken opp til Kattanakk og videre til Krokavatnet. Som leserne kjenner til, er jeg bakkekongen, og dro til med en lengre ledelse før vi var nådd toppunktet på  180 moh. Pusten ble innhentet før de andre nådde vatnet, og jeg stod der hovmodig, og ventet tilsynelatende utålmodig, da de slet seg de siste meterene, etpar timer senere.

Baktroppen kommer til Krokavatnet
Fra Krokavatnet var det geocaching som var neste etappe i vår triathlon. Der ble Fredrik stående stille, mens de mest aktive i etappen, var meg og Håkon. Cachen ble funnet av Håkon, og det var klart for siste etappe, med hiking (fjellvandring).

Jøtnaheim - tuftene
Energien har etablert seg i kroppen den siste tiden, så det var bare å kjøre på. Jeg tok raskt teten, og stoppet kun for å snakke, i det vi kom opp til Jøtnaheim, hvor det i gamle dager var en fjellags-hytte. Les gjerne mer om Jøtnaheims oppreisning og fall. Vår tur gikk videre opp på kveldens toppunkter. Den første; "Presten" (217 moh), som i følge staten heter Norde Krokvassnuten. Der oppe nøt vi utsynet et øyeblikk, før vi hastet videre i "Fredrik-terreng" frem til Søre Krokvassnuten, populært kalt "Krokvassnuten"

Baktroppen ankommer Presten

Krokvassnuten (249 moh) i skumringstimen

Nå begynte mørket å lure seg innpå oss, og vi besluttet å ta korteste vei tilbake til syklene. Vi gikk derfra ned til Krokavatnet Øst, og spaserte den sørlige stien tilbake til demningen, der hvor syklene stod. Denne stien er lite brukt, og det merktes, da den ble våtere og mer gjørmete jo lenger vest vi kom. Noen krise var det likevel ikke. Håkon og Fredrik hadde fjellsko, og jeg er som vanlig lett på tå.

Krokavatnet by night

Takknemlig er det å ha syklene parkert øverst i en bakke, og vite at det bare er å trille ned de 3 kilometerene, istedet for å traske på grusveien. Dette fristet til gjentakelse, ikke hevn. En fin kveld ble det (!)



Tid: ca. 3 t. rundtur
Distanse: ca.10 km fra Bleikemyr
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: grusvei, skogsstier, kupert 
Cacher i området: 8 + omegn

søndag 22. april 2012

Ryvarden yr

Ryvarden fyr
Det er omtrent et år siden jeg hadde min debut på de fine veiene ut mot havet, og til Ryvarden fyr. I år tok jeg og godama, og spaserte de fine veiene ut hit. Værmeldingene var bedre enn de viste seg, men det var stillestående luft, selv om yret kom sigende idet vi nærmet oss fyret.

Det er påfallende hvordan himmelen blir større og lyset blir sterkere, når man går ut mot havet. Det er små høyder, men stort sett flatt landskap ut mot fyret, og dermed god plass til himmel.

Slettå. Siggjo (Bømlo) i horisonten

Ute ved fyret er det et kunstgalleri og en kafè der man kan nyte både kunst og kaffe. Det gjorde vi også, sammen med de andre folkene. Etterpå ble det litt tid til å se på berg, hav og hverandre, før vi gikk de 2 kilometerene tilbake til bilen, og "bedrev caching" hele veien hjem...



Tid: ca.30 min. hver vei
Distanse: ca.2 km hver vei
Vanskelighetsgrad: handicap
Terreng: grusvei, småkupert
Cacher i området: 4 + omegn

onsdag 18. april 2012

Eivindvatnet og Djupadalen

Eivindanden
I utgangspunktet var denne kvelden viet en rundtur rundt Eivindvatnet ved Djupadalen. Men iveren og energien var på topp hos noen i goturlaget, så vi bestemte oss for en utvidelse som resulterte i dobbel avstand enn planlagt. Det gikk helt fint. Vi gikk helt fint.

Gode stier

En skamplett i cachehistorikken, var at vi ikke fant cachen, den forrige turen vi var her. I tillegg var det plassert ut en ny cache i vår her. Vi gjorde som sit, og startet fra den sørlige enden av Eivindvatnet, og fulgte stiene øst for vatnet. Stiene her er bygget av Lions club, i "bygget forstand" Det er utallige stein som er stablet her for at vandrere skal få en behagelig tur i lette åndedrag rundt vatnet. Likevel er ikke stiene trafikkerte, slik de er på de grusete veiene i Djupadalen. Fra den sørligste enden og til den nordligste vika er det i underkant av 2 km på gode skogsstier.

Grindahuset ved Eivindvatnet
Nytt av året er at Lions club har bygget et flott grindahus i den nordlige vika. De befinner seg nært stiene i Djupadalen, men ligger også usjenert til i forhold til "trafikken". Det var en regnfull kveld, så vi benyttet oss av tak, og fant en cache rett i nærheten.

Herfra spaserte vi mot Djupadalen, men oppdaget ugåtte stier, rett der oppe i bakken. Skiltene viste vei til Kringsjå, og Krokavatnet. Med så mye energi i kroppen, ble fristelsen for stor, og vi valgte å følge stiene oppover langs Stakk, istedet for tilbae til Djupadalen. Det ble en stigning vi ikke har mulighet til å prestere på Karmøy, og etter 2 kilometer på gode stier opp bakken, kom vi like godt til Djupadalen likevel. Den indre, vel å merke (!)

På ny stier opp mot Krokavatnet
Nå var det bare å labbe ned de flotte veiene til Stemmen, raske med oss de cachene vi fikk til, og følge bilveien tilbake til bilen. Det ble en fin vandring, og vi rakk lyset før det ble mørkt...



Tid: ca.2 t. rundtur
Distanse: ca.8 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: skogsti, kupert
Cacher i området: 9 + omegn

søndag 15. april 2012

Spannavarden og Tronefjell

Tronefjellet (151 moh)
I dag var værvarslingen lovende, med solstråler og lite skyer, frisk bris dog. Det ble en søndagstur for Goturlaget & søn, og turen gikk til Norheim i Karmøy kommune, der vi skulle bestige 2 topper i en rundtur. Disse to toppene ble besteget av Goturlaget i september. Da så vi ikke stort etter å ha passert Spannevarden, så i dag var det på tide å ta en "synlig" tur

Vi gikk den korte stigningen til Spannevarden på under kvarteret, og fant frem en cache der. Fargene var fantastiske her oppe i dag, i et skiftende skydekke, med kraftige byger som lekte med oss i 3 minutters intervall. Åkrene lå grønne, og løvtrærne har ennå ikke sprunget ut, så selv om vinterens død fortsatt preger landskapet, ble det et livlig fargespill.

Helgaland / Spanne
Det andre kunstgalleriet vi skulle til, ligger i en luftavstand på nærmere 700 meter, og en vandreavstand på 1km. Toppen er 6 meter høyrere, og ligger lenger sør. Her får man en utsikt over Helgaland, den lille gårdsgrenda i dalsføret mellom Spanne og Vormedal. Fjellet er bratt ned mot dalføret, og gav gogutten skjelven, der han satt på kanten. Noen stor fallfare er det likevel ikke men kjennes for de "høydefeldige". På veien mellom toppene, fikk vi oppleve flere haglbyger. Vinteren har ennå ikke sluppet taket, nettopp fordi den henger seg fast (!)

Rett ved toppen er det en lun plass i le for nordvesten. Der nede fant vi en cache, og satt oss ned med en kakao i koppen, og etterhvert i kroppen...

Naturlig koppho

Snart var pausen over, og vi gikk i nedoverbakke, som er mye lettere, til info. Det er et forholdsvis langt, smalt dalføre fra Tronefjellet og til Kyrkjeveien ved Vormedalsvatnet. Her tok vi til høyre, mot Vormedal.  Kyrkjeveien er en godt opparbeidet skogssti, med plankebroer. Det var likevel nokså vått i stiene. Det begynner å bli en vane...

Vi fortsatte inn i skogen mot Dyrabrekkene, og gikk til venstre, midt i mellom to "monsterkraftlinjer". Her skulle det være sti...

Vi gikk med lette ben, og et lystig sinn, rett mot "Trånesveiv", men nærmere toppen var det nyhugget, og trærne lå der daude og rotete. Dermed hoppet vi fra grein til grein, helt til vi var oppe i bakken, og berget var fritt for trær. Selv om vi siktet mot toppen, siktet stien rundt den. Vi valgte å følge stien, noe som skulle være et godt valg. Den ledet oss rett nord, og fulgte et trygt stykke fra østbredden av Helgalandsvatnet. På myrene her var det mye vann, så gamle plankebroer bidro kun til å forkorte vassingen. Likevel gikk det fint og skadefritt, - like til Kraftstasjonen på Spanne, der bilen stod parkert, og det også fantes en kråke...



Helgaland




Tid: ca.2 t. rundtur
Distanse: ca.6 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: skogsti, kupert, myr
Cacher i området: 2 + omegn


onsdag 11. april 2012

Floget

Floget (195 moh)
I krysset mellom 3 kommuner, ligger Floget (190 moh) og våker over Toskatjørn. For en rundtur gikk goturlaget fra Haugesund, inn i Tysvær og Karmøy, før vi endte tilbake i Haugesund igjen.

For å komme til Toskatjørn og stistart, må man kjøre Skrestien fra Skåredalen, og inn til rasteplassen ved kommunegrensen. Vegen var sperret av et tre som var sagd ned, og lå over kraftlinja. To karer hadde tydeligvis bommet, og stod der med motorsagmassakren i hendene, og viste flat hånd, som ble tydet til "stopp". Dermed måtte vi ta kampen, parkere bilen, og vandre inn til rasteplassen, 463 meter!!

I starten er stien gruset og går inn i skogen, før stigningen begynner for alvor. I kveld var det vått i stien. Vi vandret i en myrbekk, til vi kom opp i skaret mellom Floget og Trongjo. Her var det bedre sti, som leder videre inn i Haugesundsmarka og f.eks Såt.

Vi skulle opp på Floget, og etter 23 minutter var vi på toppunktet (195 moh), der vi plukket opp dagens første cache. Men et toppunkt ute på kanten trigget til turen videre. Etter 3 minutter var vi på kanten (192 moh), og kunne se alle tre kommunengrensene konsentrert nede i skaret, der E139 suser forbi. Her kunne vi også se bl.a. Såt, Krokvassnuten, Valhest, Helgelandsfjellet og Dyrafjellet, som alle er besteget. Fredrik forsøkte seg på en "Jesus-positur a la Rio" og syntes nok han lyktes i det...

Utsikt mot Karmøys høyeste: Dyrafjellet


Goturlaget liker best rundturer, så siden vi allerede var inne i Tysvær, gikk vi like godt ned daleføret ved Bratthammar. Ikke særlig mye til sti, men nedover i godt lys,  er ingen sak for nattevandrerne. Verre var det at vi havnet midt i en hage, og med gode forskanselser av piggtrå, svømmebasseng og hageavfall, kjempet vi oss gjennom utkanten av hagen, og havnet til slutt på Bratthammarvegen.

Herfra var det bare asfaltveg, den siste kilometeren til bilen, via Karmøy kommune og 2 cacher
Treet var sagd opp, og brydde naboer så på oss med fakkende blikk, mens vi stirret høymoralsk på verket...

En litt kort tur, gjorde at vi tok 5 ekstra drive-in cacher, på veien hjem, uten bulk i bilen...



Tid: ca.45min tur/retur
Distanse: ca.2 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: skogsti, bratt
Cacher i området: 3

mandag 9. april 2012

Turorientering rundt Oskreivatnet

Oskreivatnet
Kopervik IL avd. turorientering, legger hvert år ut orienteringsposter i den nordlige delen av sør-Karmøy, for den som kjenner kartet... I kveld tok goturlaget en tur rundt Oskreivatnet for å finne 10 av disse postene. Orienteringsavdelingen hadde vært grei, og lagt postene i en fin rundløype rundt Oskreivatnet, som er rett her nede. I tillegg hadde de lagt ut en turbeskrivelse, og GPS-koordinater, for oss med orientering som fag, med IT i bunn.

Turen ble delt i 3: 
  1. Sykling fra Liarlund til Olavsvang.
  2. Turorientering rundt Oskreivatnet
  3. Sykling fra Olavsvang til Liarlund
Det er 2 km fra parkeringen ved Liarlund til grindahuset ved Olavsvang. Turen er på brede grusete skogsveier, med en stigning på omlag 60 høydemeter. Helt fint for sykling, med eller uten ballong. Men helst med brems. Fra Olavsvang er det krevende å sykle videre, så vi satte fra oss sykkel, og tok frem GPS, orienteringskart og en sekk full av sjokolade, og trasket opp mot første topp-punkt; Storesåt (115 moh). Ved Storesåt var det to poster, som raskt ble funnet. 

Nå trasket vi videre på hittil ukjente stier. Disse stiene gikk sørøst for Storesåt, mot Melstokkevatnet, og var både tydelige, og gikk i vakkert terreng. På vei til skillet mellom de to vatnene, fant vi 2 poster til, og startet vandringen nordvestover, på andre siden av Oskreivatnet. Stiene her var også tydelige, og vi fant en post ved foten av toppene til Nordre Sålefjell, mens den neste posten lå nokså "off-pist" i forhold til stien vi forholdt oss til. Dermed ble det en avstikker, før turen rundt vatnet kunne fortsette. 

Skumring på N.Sålefjell
Vi plukket opp enda en post, før vi startet bestigningen av N.Sålefjell (119 moh), - den mer ukjente nest-høyeste toppen på Karmøy. Det begynte å skumre når vi besteg toppen, men kaffemotivasjonen var god, så det ble 2 kopper, litt drøs, og sjokolade som styrkemiddel, for resten av ferden. 

Fra nå av brukte vi lykter for å lete oss frem til de to siste postene, stadig bryte nye barrierer, hva breddegrader angår, i det vi rundet nordenden av vatnet, en bekmørk granskog, med fare for mørkt.
Siste post fant vi midt i skogen, før vandringen fortsatte opp til Skrivarvarden (78 moh); Fredriks favoritt på Karmøy. Herfra er ikke turen lang ned til Olavsvang, og turen varte heller ikke særlig mye lengre. En fin kveldstur, må der sies!

Tid: ca 2 t rundtur fra Olavsvang
Distanse: ca.6 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: grusete stier, skogsstier, småkupert
Cacher i området: 8 + omegn


<<< Trykk på kartet for å zoome

lørdag 7. april 2012

Aksla

Djuvsbotn
Å feire påske i Sauda og Svandalen, kan være et sjansespill. I fjor var påsken både varm og solrik. Ellers er det godt mulig at påsken kan være både regntung og sørpete her på Sørvestlandet. Dermed var det med stor glede at vi opplevde hele påsken som både snørik og solrik.

Sola stod høyt på klar himmel, da goturlaget spente på skiene og gikk fra Djuvsbotn og opp opp opp. Det var isete føre, men bare noen få kuldegrader. Følget forklarte at slik er turgåing i Svandalen: "opp"

Jeg har i år investert i smøreski, noe jeg kanskje ikke skulle gjort, da jeg verken orker å sette meg inn i farger, eller har investert i smørning. Likevel ga jeg smøreren på sportsforretningen i Haugesund skylden (!) slik som landslaget ellers gjør.... Følget mitt hadde smørefire ski, uten at det hjalp noe særlig på festet heller. I bakken i dag var det hardt og glatt. Dermed kom turlaget til enighet, at neste gang vi skal opp opp opp, er det skinnfeller som gjelder. Amundsen hadde rett (!)

Opp opp opp


I fiskeben gikk det altså, med en fart på mellom 2 og 3 km /t helst i brøyteretning, rett opp, men dels i gode opptråkkete løyper som snodde seg opp til 800 moh. Det er en frivillig entusiast som tråkker skisporene her ute i villmarka. Og det koster kun den kollekten folk ønsker å gi. Bra engasjement !

På under timen, hadde vi klatret 241 høydemeter fra parkeringen i Djuvsbotn til Aksla (Sømløkjenskaret). Det er et slående syn å klatre fra høyt til høyere, der kvitfjellet skinner skarpt i mot en, - jo høyere man kommer, mens fjorden og den grønne dalen langt nedenfor vitner om at våren er fullt i gang.

Ravnafjell og steinen
"Aksla"



Oppe ved Aksla (ref. følget) lette vi etter en vindstille plass. Det var nesten ikke vind, men de små flaue vind-dragene var iskalde. Til slutt fant følget seg en sten å gjemme seg bak. En bekk sildret siklende under isen, og vi satt oss ned, for en god kopp kaffe (mrk. "GOD").

Kaffen ble kort 
og rumpa kald
så vi reiste oss fort
og satte i en trall

(ja jeg kan dikte også)

Rastestenen ved skavla i Aksla
Nå gikk vi bort til "topptrekket" i Svandalen, og satte utfor de harde løypene. Selv om skiene våre var utstyrt med stålkanter, ble de vel pinglete i det harde underlaget. Vi styrte oss etterhvert i lengre og lengre svinger, før vi etter noen få minutter var ved bilen i Djuvsbotn igjen. Det føltes som en topptur, og ikke var vi langt fra heller... Ahhh, for en påske!

Tid: ca 1-2 t rundtur
Distanse: ca.6 km rundtur
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: bratt, snaufjell
Cacher i området: ingen


<<< Trykk på kartet for å zoome