Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 19. juli 2020

...å knekke ankelen før Ulserhaug


Vi er tilbake på Haugalandet etter å ha markert Telemark i etpar uker. Nå har vi lyst på topptur fra Bjordal i Skjold/Tysvær, og en tur jeg ikke føler jeg fikk fullført, siden jeg måtte snu på Ulserhaug. Vi satser friskt på å klare å komme over toppen, og ned Longåsdalen på returen. Ambisjonene strekker seg faktisk til å runde fjellrekka rundt Longåsdalen, men det er drøyt med tanke på at turen alltid er lengre enn man tror. I tillegg har vi diagnosen "Goturtempo" og landeplagene "Insta" og "Blogger".


Det er ikke like godt vær som meldt, og skyene leker med blå himmel, mens vi går opp de bratte bakkene fra Bjordal. Vårt første hinder er en gjødselkjeller ved garden der nede, deretter sti full av kukaker tilført tidligere regn som har gjort stien til en eneste stor bløtkake. Men så ordner det seg og vi har bare bratt bakke igjen. 



Høydemeterene svever under oss opp de bratte bakkene, og etter en halvtime er vi oppe i 350 meters høyde pg ser stikryss til Bårefjellet. Vi bestemmer oss for å klatre opp. Det er bratte stier og delvis sleipt i underlaget, men på få minutter er vi på toppunktet, hvor vi får utsikt som var umulig sist jeg var her. 


Nå ser vi Ålfjorden åle seg der nede og lager Vestlandet av seg selv, mens Skjoldafjorden skjolder seg mot sør. Mot øst er det sikt til Ulserhaug, som er dagens milepæl. Vi nyter utsikten litt før vi bestemmer oss for ferden videre.



Det er faktisk like sleipt nedover som oppover og jeg snubler etpar ganger nedover bratta, men ikke verre enn at det er verre med Ingeborg som trår skjevt og skader ankelen. Med store smerter klarer hun ikke stå på beinet, og trenger hjelp.

Vi vurdere mulighetene å hinke ned 300 høydemeter, eller tilkalle hjelp, men bestemmer oss for gamlemåten. Med støtte klarer hun å hinke seg ned hele brattbakken, og etter 4 ganger så lang tid som opp, er vi nede. Der får vi hjelp av Bjordalsbonden til å kjøre de siste hundre metrene langs veien, og til legevakt, sykehus og gips de neste 6 ukene. Gotursommeren tok brått slutt, og Ulserhaugrunden skal visst ikke la seg gjøre.... Men vi gir ikke opp!


Middels
Tid: ca 60-90 min t/r Bårefjell
Distanse: 3km t/r
Høydeforskjell: 275 m
Terreng: Gårdsvei, kjerrevei, skogsvei, skogsti, berg, bratt

torsdag 16. juli 2020

Stangnes


Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. 
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. 
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 13

Stangnes

Vi befinner oss fortsatt i utkanten av Kragerø, og har fricampet ved Stangnes friluftsområde. Etter en magisk dag i skjærgården i går, har vi nå funnet ut at det ikke går an å toppe hele skiten, men gir Stangnes en sjanse, og vandrer ut denne lille utflukten.



På fine stier ut til DNT-hytta går vi med lette skritt en liten stund, før vi ser hytta på neset der ute. Hytta ligger fint og lunt til mellom bergene, og dugnaden er i gang, med gressklipping utenfor. I hagen er det kafébord klart for å servere vafler og andre kortreiste vaffeljern. 


Vi går forbi og ut på bergene, og forstår at dette området er spesielt. Bergene er organisk formet, og vi må lese oss opp for å forstå hvordan. Det er vulkaner som har laget renner i berget, mens hav og isbre har slipt det ned til disse glatte formasjonene som vi ikke har sett maken til tidligere. Bergarten her er visstnok hard, så det har vel gått etpar årsverk til jobben.








Da er det ikke annet å gjøre enn å motivere oss til motiv. Fotoapparatet må frem, og med lite anstrengelser romsterer vi på bergene for å fange form og farge. 











Dette blir vår avslutning på telemarkeringen. Det er på tide å pakke ned basecamp, etter en innholdsrik sommergotur, med hele 13 turdager på 16 dager. Godt fornøyd, og mettet av inntrykk, vender vi vogna hjem og begynner å blogge.


Enkel
Tid: 30-60 min
Distanse: 1 km t/r
Terreng: Grusvei, gruset sti, berg, flatt


Les mer om Telemarkeringen 2020

onsdag 15. juli 2020

Portør

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 12

Portør

Vi finner en parkeringsplass i friluftsområdet Stangnes noen kilometer vest for Portør, og legger ut fra den lille stranda i Ekerbukta. 



Portør har ord på seg for å ha en nydelig og karakteristisk skjærgård langs det som kalles Jomfrulandrenna. Moreneryggen ligger som en trussel mot båttrafikken utenfor kyststripa til gamle Telemark, og inne mot fastlandet dukker det opp holmer og skjær som har merker etter; intet mindre enn vulkanrenner, som trivdes her noen år tilbake (est. hundretusenmillardermilloner, sånn omtrent)


Denne skjærgården har vi fått nyss i, og med kajakk er svært få grunner faretruende. Det eneste vi må passe oss for er brottsjø fra Skagerak. Men vi satser på å padle innaskjærs. På formiddagen legger ut i Levangbukta, og søker mot blankt vatn inn i bukter og mellom holmene. 



Vi nyter vær og landskap og får ikke nok av smale passasjer der ingen båter kommer til. Bare i Levangbukta er det en kvadratkilometer lekeland for kajakker. Vi storkoser oss så mye at vi finner et svaberg i Ura, for å nyte sommerpils og sol. 


På en holme i nærheten ser vi plutselig en kravlende krabat. Det er en mink som sniffer nysgjerrig etter små uskyldige vesener som ikke har sjans. Så tar den valget å svømme over til oss, men med sin nærsynthet vurderer den oss som et måltid for stort, og stikker inn i krattet.


Rømt mink er fremmedart i norsk natur. Et rovdyr som er foraktet, men søt

Etter lunsj snor vi oss gjennom en skjærgård med et nydelig særpreg, utenfor Levangsbukta. Her skinner sola på lavartene som gjør de gule kajakkane til rene kamuflasjedrakter. Flere båter har kommet til for å nyte paradiset. Mellom skjærene er det grunt, så de store båtene ligger på dypere vann, mens vi bare kan gli gjennom alle skjærene med disse snikende fartøyene.






Vi blir helt overveldet av de indre holmene, der steinene er formet som organisk materiale. Dette er gamle vulkanrenner som har blitt finslipt av isbre og vann, men for oss padler vi inn i et surrealistisk eventyr...





Vi padler sørover i bukta og kommer ut mot et åpent havstykke. Det skal vær fint å padle sørover mot Risør, men vi har andre planer og snur i havgapet.


Stangnes
Stangnes

Vi har startet tidlig, men solgangsbrisen tar godt tak når vi legger ut mot åpnere havstykker, så vi velger å vente på fortsettelsen og tar middag i basecamp. 

Etpar soltimer senere legger vi ut på vannet igjen og lukter på åpne havet. Nå er målet Portør havn, som ligger en 5 km lang slalåmløype nordover. For det er innaskjærs vi vil padle. Vi padler forbi disse merkelige svabergene ved Bruntangen og ut mot et åpnere havområde ved Skipakert.


Bruntangen

Skipakert


Herfra kan vi snike oss inn i et smalt sund og inn til Vadskjellbukta, der det er en enda smalere passasje i nordenden, med en søt liten bru hengende over.




Ut av sundet kommer vi til et åpnere havparti igjen, men dønningene er snille, så vi kommer fort inn innenfor Vestre Skarholmen og inn i Kolstangbukta, der kong Kjell (Tjeld) og dronning Kjellaug regjerer. De er litt hissige på oss når vi nærmer oss reiret på holmen i bukta, men vi passerer uskadd.


Kolstangbukta



Kolstangbukta er vid, men delvis beskyttet av holmene utenfor, så det blir en enkel passasje langs fastlandet og forbi Grytodden, der havet lever litt mer. Vi velger å padle inn til Brunsvikbukta for å holde oss mest mulig innaskjærs.




Videre holder vi oss innafor Larsholmen, før vi finner et smalt sund innafor Myrholmen. Nå er vi snart fremme og padler langs land. Ingeborg forsvinner bak noen svarte glatte holmer, men slipper ut igjen.




Vi sikter mot varden på Styrmannsholmen og glir snart inn i Portørs skjærgård. Her ligger lystbåtene som sild i tønne, og vi velger å gå inn til havna, for å kjenne på bryggekanten. Vi har nådd målet.


Portør havn

På returen padler vi i litt høyere tempo og bestemmer oss egentlig får å ikke å padle omveiene inn i alle buktene. Men nå har det blåst opp igjen, så Skagerak gir oss motstand. Vi trenger derfor litt pauser, og bestemmer oss for en hvil på svaberget, med en solpils, før pilsen går ned. Eller hva det nå heter...


Når vi returnerer har sola gått ned, og svanene samlet familien. Vi har hatt en lang dag i nydelig natur, og et landskap vi ikke har sett maken til før. Gotur!





Middels
Tid: ca 3 t t/r innaskjærs
Distanse: ca. 10 km t/r
Landskap: Skjær og holmer, eksponerte havstykker, sund, bukter, hytteområde


Les mer om Telemarkeringen 2020