Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 8. oktober 2014

Cinque Terre del IV

Monterosso Al Mare
Vi er på vår tredje dag i Cinque Terre, og har allerede gått en tur mellom Corniglia og Manarola. Det er fortsatt bare ettermiddag, og vi vurderer om vi skal gå den siste strekningen mellom de fem byene i Cinque Terre. Spørsmålet er om vi rekker det før det blir mørkt, eller om været forverrer seg til regnskyll, men kreftene skal det ikke stå på.
Det hjelper med litt mat, og vi bestemmer oss for å prøve. Dermed tar vi toget helt nord til Monterosso og er i gang i halvfem-tida.

Monterosso Al Mare - Vernazza 

Monterosso by night
Vi besøkte Monterosso tidligere en kveld, og opplevde det historiske senteret nokså annerledes enn de andre byene. Byene lå ikke i en bratt bakke som de andre, og fra festningen og nordover var det en strand, og godt tilrettelagt for badeturisme. Ganske annerledes enn fiskerlandsbyene lengre sør. Men som de andre byene hadde også Monteroso trange gater, og små restauranter, hvor vi koste oss skikkelig på kveldstid.

Monterosso beach
I dag passerte vi byen raskt langs strandlinja, og hadde fokus på stien mellom byene. Ved inngangan (nordfra) til det historiske senteret ligger en festning og et kloster. Klosteret er av Cappuccino- ordenen. Den samme ordenen som i Wien oppfant kaffedrikken med samme navn. Litt lykkelig over det, men med et konsentrert blikk på de tunge skyene oppe i fjellene, satte vi i gang vandringen sørover. 


Det er ikke første gang jeg opplever at sørover ikke er som å gå i nedoverbakke. Men selv om det ikke var den bratteste eller lengste stigningen vi hadde oplevd i Cinque Terre, var det en god stigning fra Monterosso til høydene ovenfor og bortover.

Fra den historiske delen av byen, var det flotte steinbelagte stier, som hang langs klippene, med sjøspruten piskende under oss. Og det var ikke til å ta feil av: trapper her også. Vi trappet oss oppover  mot høyden, og skotøyet var overdrevet. På disse stiene kunne selv den mest finslige pariser klart å spasere med siste mote av sko. Jeg derimot, hadde på meg de letteste fjellstøvlene mine, og var egentlig takknemlig for at jeg hadde ankelstøtte. 

Det blåste godt i kveld, og skyene lå faretruende over hodene våre. Likevel opplevde vi hverken regn eller vind. Stiene ligger lunt i åssidene, og overalt henger gode busker og trær og beskytter mot eventuelle regndråper. Selv om alle stiene vi har gått på i området var gode, merket vi at vi nå gikk på "kyststien", - den man betaler for. Her var det gjort ekstra flid med stier, rekkverk og drenering.






Cinque Terre, sett fra nord, med Vernazza nærmest
Vi kom opp til riktig høyde (ca. 200 moh.) etter en halvtime effektiv gange (1 time med fotopauser), og spaserte nå med lite høydeforskjell hele veien til Vernazza. Langs veien passerte vi hus som klamret seg fast i åssidene, sitrontrær, og hengelåser (!) Men hva er det med disse hengelåsene? Joda, disse henger der som kjærlighetserklæringer. Forelskede par graverer inn navnene sine og henger de langs stiene i Conque Terre, og er da bundet for livet, stakkars!




Vi hadde hverken hengelås eller giftering med oss, og fortsatte videre mot Vernazza. Langt der nede herjet bølgene mot klippene, og langt her oppe på en hylle gikk vi med god oversikt over Cinque Terre sørover. Etter å ha vært på tur i halvannen time, fikk vi nå endelig se Vernazza fra en ny side. Det ble en grundig fotostopp, og med et fantastisk kveldslys, lå Vernazza og glødet nede ved havet. 

Vernazza 

Resten av turen var som de andre. Bratte trapper og stier ned til Vernazza, stadig nærmere, og snart nede i trange smug og et fint lite havneområde, der bølgene skvulpet enda mer ivrig enn tidligere, mens kelnerne på restaurantene virket nokså lei av turister, og pustet litt oppgitt, da vi bestilte enda en Mojito...




Men snart forlater Goturen nasjonalparken, og italienerne ska få ha byene sine i fred, helt til neste sesong...


Tid: ca. 1,5- 2 timer
Distanse: ca. 4 km
Høydeforskjell: 200 meter opp og ned igjen
Terreng: Gode stier, bratt
Vanskelighetsgrad: Lett / Middels

Cinque Terre del III

Corniglia - Manarola


Det er vår tredje dag i Cinque Terre, og værvarselet er fortsatt ikke lovende, da vi ser ut av vinduet fra leiligheten i Riomaggiore. Vi får det ikke til å stemme. I dag var det meldt tunge regnbyger, og vi hadde begynt å se etter andre alternativer. Men utsikten tydet på oppholdsvær. Vi tar sjansen...

Trappene opp til Corniglia
I dag legger vi ut på tur fra byen vi avsluttet med i går; Corniglia. Mellom byen og Manarola er det en kyststi, som er stengt etter jordskredene i 2007. Dermed er eneste alternativ å gå turstien i høyden. Den ser både bratt og mye lengre ut, og skal vise seg å være det også. Alt vi vet, er at vi begynner med 377 trappetrinn fra togstasjonen og opp til Corniglia. Resten er ukjent terreng, men vi aner veien, når vi ser oppover de bratte åssidene. Fordelen er at da får vi også utsikt med på kjøpet..

Så legger vi i vei. Først 377 trappetrinn, men det stopper ikke her. Vi passerer byen på utkanten og bakkene begynner for alvor. Etter en god slump søt lokal vin i går kveld, kommer andpusten raskt i motbakkene. Det er mange trinn oppover, og vi passerer eldre folk, møter på yngre folk, og går jevnt med folk vi ikke kjenner. Men stort sett går vi for oss selv. Det er kanskje ikke så rart at andpusten tar oss, for fra togstasjonen og opp til det høyeste punktet på stien er det over 400 høydemeter, nesten bare i trapper (!) 


En litten gekko hilser på 
Normer oss bakketoppen
Men så flater det ut, pusten kommer tilbake, og vi er klare for å fotografere det som fotograferes kan. Åssidene nære Corniglia ser ut som har vært i drift tidligere, mens det nå er overgrodd, og later til å ligge brakk. Det er likevel tydelige rester etter steingarder som er stablet omstendelig for å holde frukt og druemarkene oppe i terrasser. Gjennom disse forlatte terrassene går denne vakre stien. og med stadig dårligere utsikt til Corniglia bak oss, og bedre utsikt til Manarola foran oss. 

Corniglia

Snart kommer vi inn i jordbruksområder som er i drift, og ser vinrankene stablet opp de bratte åssidene, i et grønt teppe, med havet som bakteppe. Langt der nede strutter Manarola på en klippe, og ser ut til å falle ut i havet. Men den gjør det ikke, heldigvis. Omsider befinner vi oss midt i vinrankene, men er for sent ute. Innsankingen var for lenge siden, og dessuten står det skilt med advarsler om kjemikalier. Ikke økologisk her, da...

Corniglia
Manarola
Vi er midt i vinrankene da vi nærmer oss sivilisasjon. Midt i stien ligger det et lite gårdstun, og vi går rett gjennom hagen og tunet, litt forlegent tråkker vi gjennom. 




Når vi har passert den lille gården, tar det ikke lang tid før vi når landsbyen Volastra. Den ligger omlag 300 moh, med en liten kirke og etpar små restauranter. Akkurat i det vi kommer inn på kirkeplassen, begynner det å regne. Dette har vi ventet på, og er klare! Vi drar frem regnjakkene og søker ly i kirkeveggen. Så våger vi oss inn, men det er enda for tidlig å skrifte. Vi har flere synder foran oss. Det tross alt høstferie (!) 

Etter en liten stund avtar regnet, og vi våger oss videre. Nå er det bare nedoverbakke igjen til Manarola, og vi setter i gang. Det later til å gå en del folk på disse veiene, for trappene her er bredere og mer vedlikeholdt enn vi har opplevd tidligere i dag. Høydemeterene renner av oss mens vi går bratt nedover.

Trappene fra Volastra

Det tar ikke lang tid før vi kommer til den øvre bydelen av Manarola. Nå velger vi å gå til høyre for å få en panoramisk tur i åssiden som ligger i overkant av byen. Vi kom jo ned til byen sørfra for to dager siden, og nå får vi en helt annen vinkel på byen. Denne er bedre. Vi ser omtrent hele byen hele tiden mens vi går ned de bratte åssidene. Hele veien nedover følger vi arbeidsstier i vinmarkene, og ender til slutt opp med bratte trapper like ned til hovedgata.

Manarola

I Manarola nyter vi en god lunsj, på italiensk vis, og finner gode motiver for kamera og minnet, mens vi diskuterer dagen videre. Skyene later til å holde seg oppe i fjellet, og vi mangler bare en strekning mellom disse fem sjarmerende byene. Skal vi ta den siste nå i kveld, eller si oss fornøyde med opplevelsene vi har hatt her...?

Manarola

Gubben i havet

Tid: 1,5 - 2 t
Distanse: ca.4 km
Høydeforkjell: ca. 400 m opp og ned igjen
Terreng: Trapper, gode stier, delvis steinbelagte, bratt
Vanskelighetsgrad: Lett / Middels

tirsdag 7. oktober 2014

Cinque Terre del II

Vernazza - Corniglia

Vernazza
Vi er på kultur i Cinque Terre og er klar for vår andre tur i landskapsvernområdet i Italia.

Værutsiktene er svært dårlige for vårt opphold i Cinque Terre denne uka. Etter den nydelige kveldssola på kortturen i går, regner vi med regn resten av dagene. Men når vi ser ut av vinduet på basen vår i Riomaggiore, er det hverken mørke skyer eller regndråper i lufta. Vi vil på tur, men finner ut at vi må prioritere. Den distansen som det skrytes mest av  i området er kystruta mellom Vernazza og klippelandsbyen Corniglia. Da får vi da også besøkt to nye landsbyer i området. 

Vernazza
Vi tar toget til Vernazza, som er en reise på ca.15min fra Riomaggiore (25 min fra La Spezia). Togsasjonen er øverst i hovedgata, og vi spaserer ned for å oppleve kultur i denne lille sjarmerende fiskelandsbyen. Slik som de andre byene i Cinque Terre er denne bygget opp på klipper, med høye fargerike bygårder, som er stablet opp gjennom de bratte bakkene. Vernazza er spesiell med at den har en fin molo som gjør havna mer beskyttet, og et tårn på toppen av en klippe, som gir byen et karakteristisk utseende fra flere vinkler. I havneområdet er det en god piazza med omliggende restauranter, gelatinoer og barer. Vel det var reisebrevet... Nå er vi klare for gotur!

Havna i Vernazza
Ikke langt fra havna er det en grottetunnel man kan ta seg gjennom. Dette måtte prøves ut, og den ledet oss rett til en liten strand på andre siden av klippen. Photoshoot...

Stranda i Vernazza
Heller ikke langt fra havna er startpunktet på stien til Corniglia. Det er en bratt trapp som fører gjennom trange smug og i overkant av byen, slik at man straks får utsikt over husene. Oppe i lia ligger steinhus og klynger seg fast i bratta, og litt lenger opp i bakken ligger første drikkestasjon. 

Mot Corniglia
Det er en restaurant som serverer det de serverer, men vi ble først og fremst oppmerksom på den fantastiske utsikten her, og slår oss ned med en cappuccino. Dagens første pause er da altså etter bare 10 minutter med trapping. 


Vernazza
Etter en pause med utsikt, trappet vi oss videre. For det er slik de er, stiene i Cinque Terre: Trappete! Vi kom snart til en kontrollpost, der de sjekker at vi har betalt for å gå på stien. Dette viste vi frem, og gikk videre. Når man går på slike velstelte stier, er prisen man betaler verdt det. Man kan fint gå disse med lave joggesko, og de gode hikingskoene våre føltes nok litt overflødige. Men så har vi enda ikke erfart området i regnvær. Kanskje kom regnet i dag....?



Når man er ferdig med oppstigningen og trappene flater stiene ut. Man holder seg i god høyde på gode stier og etterhvert med utsikt til begge byene, og kyststrøkene i perifierien. Turen ble derfor ikke spesielt heseblesende. Raskt gikk det heller ikke. Vi stoppet mange ganger underveis, for å ta bilder over stadig nye vinkler på byene og vinmarkene ovenfor. 

Corniglia i sikte. Manarola i bakgrunnen
Og sånn gikk turen. Gode stier høyt over havet, med kulisser fra et drømmeland, og sola som lekte med skyene og ga et spektakulært skyggespill i havet, opplevde vi med stor begeistring. 

Stiene følger liene i jevn høyde
Det Liguriske hav
Etter en stund begynte nedstigningen mot Corniglia, som vi hadde sett helt siden vi kom opp første bakke. Nå gikk vi mellom høye steingarder, og gjennom små gardstun, og selv om vi så lite skapninger underveis, fikk jeg øye på en gaselle der borte ved porten:



Regnet kom aldri på denne turen, og vi var glade for at vi trosset de utrygge meldingene, og la på tur. Snart var vi nede ved Corniglia. Denne byen ligger pent på en klippe ca. 100 moh. og har ingen havn. Vi gikk gjennom de fine gatene og passerte et lite koselig torg, der dagens spaghetti ble lunsj, før vi gikk 377 trappetrinn ned til togstasjonen, og hjem til en mer eller mindre velfortjent hvile...

Corniglia



Tid: 1,5 - 2 t
Distanse: 3 km
Høydeforskjell: 200 m opp 100 m ned
Terreng: Trapper, gode stein-stier, bratt i starten
Vanskelighetsgrad: Lett / Middels