Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 15. november 2020

Vinnesvatnet




Etter en nokså våt helg, avslutter vi oppholdet på Austeoll i nydelig novemberlys, og får oppleve to turer i godværet, før sola stikker med halen mellom strålene. Tidligere på dagen opplevde vi en lettvint og nydelig utflukt på den ytterste nøgne ø, og nå er vi på den 3. øya i Austevoll denne helga: Huftarøy. Her ligger et velopparbeidet utfluktsområde rundt Vinnesvatnet.

Vi starter fra barnehagen, hvor det er en god parkeringsplass, og tråkker lett innover på grusete stier. Det tar ikke lang tid før idyllen slår oss. 

Langs hele rundløypa er det hvilhebenker og leirplasser hvor man kan slå seg ned for turkos. Det hele topper seg midtveis, med en grillhytte som er bygget på en holme i Vinnesvatnet. 

Mot slutten av rundløypa passerer vi et lite tjern som visstnok har en holme som flyter rundt omkring. Denne fanger seg ikke på bildet, så vi får heller nøye oss med farger og speil i vannet. 


Enkel
Tid: 30-60 min
Distanse: 2 km
Terreng: Gruset sti, flatt, småkupert, tørt

60 grader nord


Mens vi er på Austevoll og går opp Kongskleiva, får vi et tips om en globe som markerer 60 grader nord. Den er ikke  på Selbjørn, hvor vi befinner oss, men på den ytterste nøgne ø, Stolmen. Shetland neste....

Vi har ikke store forventninger til en globe rett ved veien, men når vi starter på stien, skjønner vi at et godt arbeid ligger bak utflukten. Her er det nemlig snekret en 600 meter lang rullestolrampe over myr, tjern og berg, med passelig gradering slik at det ikke er til hindring for noen, uansett funksjonalitet. 

Godværet har også kommet til Austevoll, slik at de nydelige fargene av lynghei kommer til sin rett. Turen opp til globen på Øktervarden er ikke lang, men med fotografering kan utflukten fort ta litt tid.

Fra globen er det mulig å gå en omvei tilbake, rundt et tjern. Denne stien er naturlig, og følger berget sørover, før den går inn i et mer myrlendt terreng og ikke lange turen tilbake heller.


Enkel
Tid: 30 min rundtur
Distanse: 2 km rundtur 
Terreng: Flatt, småkupert, rullestolrampe, (skogsti og myrlendt rundtur)

lørdag 14. november 2020

Kongskleiva


Denne helgen tilbringer vi i Bekkjarvik og nyter ro, fred, mat og regnvær på senhøsten.

Kongskleiva ble for et par år siden oppgradert med sherpastier, og gjør det lett for hele laget å komme seg opp til Selbjørns høyeste topp: Kongsfjellet (lokalt: "Kongsen"). Stistart er rett bak gjestgiveriet i Bekkjarvik og er en 2 km lang trasé i variende bratt terreng. 

Hele gjengen starter rett etter en regnskur, men er godt skodd med paraply. Det er godt skiltet fra hotellet, og det er bra, for her er det mange veivalg å ta før man kommer til selve kleiva. Men så begynner klatringen. 

Gjennom en slags sponset portal går vi på gode trapper opp kleiva. Trapper som bare sherpaer får til. Det er derfor ikke langt til utsyn og tregrense, før det flater ut. Vi skal tross alt bare opp til 183 moh. 

Men steinleden slutter ikke her. Det er nemlig steinbelagt hele veien til toppunktet, så her er det bare å kjøre på. Snart er vi på toppunktet, og der er det gravhauger av steinrøys. Vel berøvet og åpnet for allmennheten, men også interessant med tanke på begravelses-skikk i gamle dager, da man ikke hadde annet å bruke enn det som var rundt en. Her er det steinrøys. Derfor graver av steinrøys....

Novemberlyset leker litt med oss på vei tilbake, og setter et nydelig punktum på turen.

Enkel
Tid: 1 time t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 180 m
Terreng: Vei, grusvei, sherpatrapper, bratte partier, tørt