Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 17. november 2019

Viggohytten

Viggohytten 312 moh
Det er siste dag i Bergen for denne gang, og svigerinnen har mer å by på. Denne gangen skal vi ta hennes vante søndagstur til Viggohytten. Denne ligger i området nært Damsgårdfjellet, men nærmere bestemt mot toppen av Gravdalsfjellet sørvest i Bergen (Fyllingsdalen)

Tennebekktjørna 95 moh
Vi starter i området som kalles Kanadaskogen, en tumleplass for barn og unge i generasjoner. Her er det nå gode grusete stier opp mot marka, så selv i motbakke går det lett. Vi passerer badevatnet Tennebekktjørna, før vi tumler oss lenger inn i skogen og tar av på gruset sti opp mot Gravdalsfjellet.


Lyderhorn
Oppe i bakken stikker Lyderhorn seg tydelig frem og glanser seg i tjernet. Men vi skal oppover. Ved et stikryss øverst i veien må vi inn på en bratt sti oppover lia. Her kommer furua frem, og jeg stortrives. De krokete trærne som vokser, - alt etter som, lager et trolsk kunstverk av seg selv, og skyggene leker med lyset og lager god stemning.




Vi går litt kupert før vi passerer Nipetjørna oppe i skogen og kommer frem til siste stikryss. Her er det bratt opp til Viggohytten, men det hjelper med trapp og kjettinger.



Oppe på hytta selges vafler og pulverkaffe, så da slår vi oss ned med utsikt. Været er upåklagelig i dag, og hadde vi ikke blitt varm på vei opp, kunne vi sittet lenge. Goturlaget forstår godt at svigerinnen liker å gå her. Anbefales!




På vei tilbake runder vi Tennebekktjørna. Dette er en populær badeplass og et fint utfluktsområde. Rundt tjernet går det fine grusete stier, så turen går rask, før vi må vende hjem.

Tennebekktjørnå 




Middels
Tid: ca. 2t t/r
Distanse: 6 km t/r (+ 1 km omvei rundt tjernet)
Høydeforskjell: 250 m
Terreng: Gruset vei, skogsti, kupert, delvis bratt, våte partier

lørdag 16. november 2019

Trimtur på Mathopen

Småvatnet 20 moh
Det er helg i Bergen og i dag er det svigerinnen som tar meg med på en av sine trimrunder i Mathopen. Vi starter rett fra byggefeltet og snor oss gjennom bergenske svingete småveier som går opp og ned etter bergennormen gjennom byggefeltet, før vi kommer ut på skogsti, og vandrer ned mot Småvatnet. Her er det trillbart for de som har vogn, og gangbart for de som har sko.




I senhøstens farger ligger vatnet idyllisk til i sene høstfarger, og med skyer og himmel som speiler seg i vatnet, er synet verdt turen.


Vi følger vatnet og fortsetter ut på en våtere sti, og passerer Kvernhusvatnet etter en stigning på 13 meter (!).

Kvernhusvatnet 33 moh
Snart ender vi opp på grusvei, før vi sniker oss inn på en hylle på oversiden av Mathopen, med spionutsikt mot Haakonsvern, før vi runder haugen og returnerer etter en times trimtur. Også bergenserne er heldige med naturen. Vakkert er det her også...


Enkel
Tid: ca. 1 time rundtur
Distanse: 5 km
Terreng: bilvei, gruset sti, skogsti, kupert, våte partier

fredag 15. november 2019

Stoltzekleiven


Vi befinner oss i Bergen, og har nok av toppturer å ta av. På ønskelista står Stoltzekleiven, som nok er en daglig trimtur for mange bergensere, men der det også arrangeres løp. Vi har ikke tenkt å løpe, men skal nå opp trappene før det blir mørkt. Planen er å gå videre langs Sandviksfjellet og ned Skredderdalen, slik at vi får en fin rundtur.


Fjellveien
Bergen er kald og klar, men har ikke snø nede i byen. Vi parkerer ved Mulen og går langs Fjellveien til den tydelige informasjonstavla til "Stoltzen".  Da er det bare å begynne klatringen.


Det er ikke veldig bratt de første svingene oppover, og akkurat idet jeg tenkte det, ble det bratt. Trappene bærer preg av tid og gamle standarder, men i enkelte parti er de fornyet, trolig av sherpaer. Men man er jo ikke ute etter standarder når man er på tur. Der er det variasjon som gleder mest. Sånn sett er det underholdende å gå opp Stoltzen, for mange steder er trinnhøyden variabel, og man får en følelse av naturlighet.


Så ble det bratt
Stoltzen er ikke lang, men pusten kjennes godt mens vi går oppover. På toppen av kleiven er det tretrapp, så da er det bare å spasere opp til Sandvikspilen, der utsikten er nydelig utover den hansastaden. Ingen kommentar om pulsen for øvrig.

"Melkesyren"



Vi liker ikke returer, så fortsetter langs Sandviksfjellet. Stiene har blank hålke, så her gjelder det å lete etter grus å tråkke på. I møte med lokalbefolkningen som løper over isen, skjønner vi at noe mangler. Her har samtlige tredd på piggsåler, og rasker trygt over isen.

Storevatnet 374 moh

Nedrediket 325 moh
Ved Nedrediket skal vi på smalere sti ned Skredderdalen. Idet vi er på vei fra hovedstien, møter vi et par som advarer oss mot veldig isete stier. Men planen vår er satt og vi forsøker oss nedover.



Det var grunn til å advare. Nedover er det vanskelig å finne fotfeste, for vann har rent ned i stien og det er få plasser som ikke er isete. Men med pågangsmot og kalvbenhet kommer vi oss så langt ned at stien blir bar.



Resten av Skredderdalen går lett, med fine trapper og gode stier som går over til grusvei, og til slutt asfaltert vei gjennom bebyggelse. Vi rekker frem før det mørkner, og er kjempesultne. 48 biter sushi skal gjøre susen...

Middels
Tid: ca. 2 t rundtur
Distanse: ca. 5 km
Høydeforskjell: 300 m
Terreng: asfalt, grusvei, steintrapp, bratt