Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 14. august 2012

Et sjeldent syn

Rjukanfossen
Rjukanfossen (oppr. "Rjukan") er et sjeldent syn. Fossen er regulert til kraftverket i Vemork, og ligger derfor tørr. Men en sjelden gang har demningen sluppet ut monsteret. Sist gang var i 2007, da vannføringen var for stor til å demmes opp. Årlig slippes likevel fossen en liten stund, for å bidra til Marispelet, som ligger i overkant av fossefallet. I år var et spesielt år, da kraftstasjonen i Vemork skulle forbedre anlegget sitt. I flere uker rant fossen fritt, og 2 uker før den stengte var vi tilfeldigvis der...

Arena for Marispelet
Vemork
På 1800-tallet bidro fossen til rikmanns-turisme i Rjukan, og ble skrønet til verdens høyeste i flere tiår, feilaktig målt til 432 alen / 271 meter fritt fall. Det riktige tallet er 104, men det ble ikke kjent før senere... I 1905 ble fossen lagt tørr, til fordel for det  kraftverket i Vemork, velkjent for tungtvannssabotasjen under 2.verdenskrig

En sjelden gang får man altså mulighet til å se fossen. Den er en attraksjon i seg selv, og verdt en bitteliten korttur, etter mer krevende turer til f.eks. Gaustatoppen og Hardangervidda.

Størst sjanse for å se fossen er under Marispelet i slutten av juli. Attraksjonen ligger sørvest av Rjukan og langs rv.37 Det er noen hundre meter på sti. Ved å gå fra østsiden av Maristigentunnelen får man best utsikt mot fossen, men vil du nært inn på den, er det best å gå fra vestsiden av tunnelen. Jeg prøvde ut begge, nemlig. (Trykk på kart under for zoom)

Tett på fossen
Utsikt til fossen

mandag 13. august 2012

Sykling på Hardangervidda


I en artikkel for et år siden, kom jeg over denne sykkelruta over Hardangervidda, og turen har festet seg i minne. Jeg gjorde litt research, før vi dro til Rjukan for å klatre opp Gaustatoppen. I et lettere overblikk fant jeg ut at denne turen skulle være mulig å sykle med min sykkelerfaring, blant annet fra Rallarvegen. Litt hardtrening i Førresfjorden og Førlandsfjorden, så var kjæresten også klar for å sykle i villmarka, og vi bestemte oss for å dra med oss syklene til Telemark, og sykle denne ruta, dagen etter å ha besteget Gaustatoppen.

Krossobanen
Ruta har utgangspunkt i Krossobanen i Rjukan, og målstreken er etter eget ønske, dersom man planlegger litt og sjekker fjelltaxien som går i området. Når vi studerte kartene litt nøyere, så vi at en rundtur over Hardangervidda, ned Breidsetdalen, og tilbake til Rjukan, er en rundtur på omlag 9 mil. For oss virket dette vel langt for en dagstur, spesielt med tanke på at vi skulle rekke en middag på hotellet (!). Vi bestemte oss derfor for å sykle selve villmarken, og ordne oss skyss fra Atrå, og dermed slippe de 3 siste milene på asfalt.

Krossobanen ble bygget for at industriarbeiderene skulle få litt mer sollys. Rjukan har få soltimer, med sine omliggende høye fjell, så det var nok sterkt etterlengtet med både sol og luft. Der oppe ligger sørenden av Hardangervidda, Europas største platå.

Vi dro til Krosso, og tok gondolbanen opp, og fikk de første 500 høydemeterene gratis, på 5 min. Fra Gvepseborg er det en god stigning på 100 meter før man kommer på selve vidda, og vi måtte trille opp store deler av bakken, men så var vi der, med vidda foran oss, og kunne kle oss lett for en 3 mil lang sykkeltur på grusveier inn til Kalhovd turisthytte. Selv om vidda er et platå, er det likevel småkupert innover, så noe bakketråing så vi snart for oss. Vi hadde en storslagen bakgrunn, med karakteristiske Gaustatoppen som bakteppe, og vidda som forteppe.

Forteppe
Bakteppe
Etter en halvtimes sykling kom vi inn til idylliske Sandvatn (1088 moh). Det fantastiske været ga oss maleriske følelser med fotoapparat. Både himmel og vatn hadde en klar blåfarge, som rammet inn bakken i rødt, grønt og gult. En liten fotoseanse ble det her, før vi syklet videre.

Sandvatn
Litt mer småkupert ble den neste timen, men ikke mer enn 10-50 meter høydeforskjell. Vi var stadig på rundt 1100 moh.  Omgivelsene er eventyrlige, og været slo virkelig til på ferden over vidda. Ved Vrengletjønna (1163 moh) kunne vi se markante topper i nært og fjernt stikkende opp fra platået, mens veien slynget seg smidig mellom alle disse. Vi var snart halvveis..

Bakken ned mot Grottetjønn
Rast ved Strengen
Etter en fotoseanse syklet vi videre og kom snart til en 2 km lang nedoverbakke mot det regulerte Grottetjønn (1060 moh) Videre forbi demningen var det noe småkupert, før det igjen flatet ut. Vi tok en god rast ved Strengen, og så rett på Haraldshovde, som vi skulle runde før dagens første mål var nådd. Vi var lett pakket, med enkle knekkebrød, energirik sjokolade, og presskaffe i sekken. Bak oss lå 20 km vidde, - frem til Kalhovd; 10 km ukjent terreng.

Gøystadvatnet
Kalhovdfjorden til høyre
Veien fra Strengen til Kalhovd er en 10 km nokså flat vei, og ble syklet på 45 minutter. Store deler av strekningen går langs det store Gøystadvatnet (1080 moh) og inn Kalhovdfjorden til DNT-hytta. På hytta fant vi nok en gang gode vafler, og koste oss en god stund i solveggen, med utsyn over fjorden.

Vi fikk en kort samtale med noen andre tilsynelatende utrente syklister, som hadde erfaring med strekningen til Atrå. De kunne fortelle at det var en ren utforkjøring ned Breidsetdalen. De skulle sykle hele veien tilbake til Rjukan. Vi roet oss med det, gjorde oss klar, og syklet avgårde fra Kalhovd.

Kalhovd turisthytte
Det gikk i lett og flatt terreng de første 6 km, før nedstigningen tok til for alvor. Det var delvis bratt, og med hybridsykler på tørr grusvei måtte vi ta det litt forsiktig nedover. Dalen ble mer og mer tydelig nedenfor oss, skogkledd, med små åkerlapper innimellom. En ren utforkjøring var det dog ikke. Det var lett å trå seg nedover, men noe flatere og med noen flere små oppoverbakker enn forespeilet.

Breidsetdalen
Atrå
Mårdalen
Halvveis ned i dalen kom vi til asfaltert vei. Fra Mårdalen er det noe bebyggelse, og den bratteste nedstigningen gjenstår. Det var en del veiarbeid på strekningen mot Atrå, og noen oppoverbakker fikk vi også her, men de siste 15 kilometerene ble unnagjort på 45 minutter før i var nede i Atrå.

Selv om vi hadde bestemt oss for å ta de siste 3 milene med skyss, tenkte at det hadde vært like greit å sykle hele strekningen likevel. Men vi var fornøyde. Over 6 mil var tilbakelagt på en fantastisk sommerdag i eventyrlige omgivelser over Hardangervidda.

Trykk på kartet for zoom


Tid: ca. 4-5 t
Distanse: ca. 63 km rundtur
Vanskelighetsgrad: krevende
Terreng: småkupert, grusvei, asfalt, landevei

søndag 12. august 2012

Gaustatoppen

Gaustatoppen 1883 moh
Gaustatoppen (1883 moh) ligger som et ensomt fjellmassiv og ruver høyt i forhold til omliggende landskap. Den kan sees på lang avstand, spesielt fra Hardangervidda i nord, evt fra fly. Toppen er en av Norges mest besøkte turmål, over 30.000 besøkende hvert år, og danderer Besseggen på besøkstall.


Gaustatoppen har blant verdens hardeste bergart, og har derfor tålt erosjonen bra. Defor er den mye høyere enn landskapet rundt. Selv om steinrøysa ikke ser spesielt solid ut, ligger det et hardt kvartslag under og sørger for at fjellet ikke raser ned...


Stavsro
Vi ankom Stavsro (1180 moh) kl. 13.14 og begynte straks vandringen mot toppen. Gaustatoppen ses helt fra startpunktet, som gir ekstra motivasjon... Til å begynne med er det ikke spesielt bratt, men oppe i steinrøysa merker man stigningen bedre. Det er fantastisk å komme så høyt i forhold til omgivelsene. Utsikten blir bedre for hvert steg man tar,  og det må "knipses" hele veien. Det gjør at tempoet ikke blir særlig høyt, for oss skuelystne..

Ingeborg hadde også fin utsikt. Hun så underbuksa mi snike seg frem hele tiden, der hun lå rett bak meg, og nøt av fristelsene. Halvveis oppe i røysa flatet det ut, og vi hadde lagt halve strekningen og høyden bak oss. Selv røys er vakkert, med de de mosegrønne steinene som dekker landskapet.

Fin utsikt
Etter å ha passert sletta der oppe, er det bare den siste røysa igjen, før man når turisthytta


Stien slynger seg mot det bratteste på toppen. Vi lot oss irritere av sjangrende koner som pratet hele veien, der midt i køen, så vi tok opp tempoet den siste kneika. Plutselig var vi ved hytta og tok oss en velfortjent rast, med vafler sjokolade og kaffe i "gaustakoppen" I dag var hytta fullbooket for sengeplasser, men vafler, - det hadde de masse av (!) 

Gode vafler fra DNT
Hytta ligger ikke helt på toppunktet, men høyt likevel (1860 moh). Dermed hadde vi et lite stykke igjen før vi var på toppen. Vi forhørte oss om hvor langt det var, og fikk vite at det var ca. 500 meter bort til toppunktet. Så satte vi i gang....

Eggen

En liten bakke opp, så befant vi oss på en egg, med stupbratte fjellsider. De første 300 metrene gikk greit, selv om høydefølelsen virkelig slo til. Men så stod vi foran et 200 meter langt eggende stykke med kampesteiner, og måtte klyve og klatre over stein for stein. Enkelte partier var det vanskelig å forstå hvor stien var, men vi skjønte etterhvert at her var det bare å sanse seg fremover, en stein om gangen. På det meste er det over1600 meter fall ned til Rjukan... -vel ikke rett ned, men man ser faktisk helt ned til bygda. Her klatret vi altså, helt frem til toppunktet på 1883 moh.


1600 meter ned til dalbunnen
Det var en stolt dame og kjæresten hennes, som poserte, mer enn villig, ved målet, - i minst en halvtime, før vi tok turen over eggen og ned røysa, klar for et velfortjent måltid på Gaustablikk høyfjellshotell. Dette er en av de vakreste toppturene jeg har tatt, (spesielt med tanke på følget...) Jeg skjønner at over 30.000 vil gå it hvert år. Det er verdt det, selv i køgang...


Trykk på kartet for zoom
Tid: ca. 5-6 t tur/retur
Distanse: ca. 12 km t/r
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: god merket sti, steinete, delvis bratt 



fredag 10. august 2012

Sykling rundt Førlandsfjorden

Førlandsfjorden
Vi fortsetter oppvarmingen til sykling på Hardangervidda, og velger et mål lenger øst i dag. Målet var å runde Førlandsfjorden, som er en lang arm av Boknafjorden.

Vi kjørte til Slåttevik i Tyvær, hvor vi startet sykkelturen. Langs veien fulgte vi med på om det var gangstier langs den svært trafikkerte strekningen mellom Aksdal og Arsvågen. Dette er hovedåren mellom Stavanger og Bergen, så en gangsti er man avhengig av på slike veier. Det så bra ut i en fart på 80 km/t, men det skulle vise seg å være mindre gangstier enn først observert.

Tysværvåg
Det var en fin start på turen. Vi syklet i landlige omgivelser fra Slåttevik mot Tysværvåg, en nesten gjenlukket lagune i fjorden. Vakkert! Litt småkupert var det langs vegen, og bakketrening trenger vi jo. I Tysværvåg lå sjøeiendommene idyllisk til langs strendene som en skjult perle, bare et steinkast fra E39.

Krabbatveit
Fra Slåttevik langs fv780 er det ca.10km og anbefales for alle landeveis-syklister. Fra Førland gikk det bratt opp til gangstien ved E39. Herfra syklet vi sørover på nedsiden av veien, og var i perioder godt skjermet fra trafikken.


Gangsti?
Men allerede etter 5 km fikk vi problemer med å finne gangvei. For det finnes ikke her. Vi prøvde oss derfor på en kjerrevei som så ut til å lede rett vei. Denne skulle vise seg å være grov, og vi var i tvil om vi skulle snu.

Gangsti?
Vi fortsatte likevel, og endte opp på en åkerlapp. Gode satelittbilder viste likevel at vi kunne fortsette og komme opp på veien igjen. På veien (!).

Å krysse E39...
Vi havnet midt i fergetrafikken fra Arsvågen, og syklet nervøst videre sørover. 1,5 km syklet vi, med tungtrafikk susende forbi. Ikke spesielt hyggelig, så vi sjekket gps igjen, og fant en avstikker utenfor veien, ved Haukås.

På kjerrevei igjen
Denne ledet oss ut i en kjerrevei i villmarka, og så tilbake i tungtrafikken igjen. Vi gjorde et forsøk på å krysse veien igjen til neste kjerrevei, men dette var et blindspor. Dermed var det ut i tungtrafikken igjen.

Det ble heldigvis bare 1 km på hovedveien, før vi fant gangsti igjen, og kunne sykle trygt tilbake til Slåttevik.

At vi måtte ut på hovedveien, var et stort minus for denne runden, men om det ikke var for tungtrafikken, var dette en fin runde å sykle, spesielt på østsiden av fjorden.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 1,5  t rundtur
Distanse: ca. 24 km rundtur
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: småkupert, grusvei, asfalt, landevei, kjerrevei


torsdag 9. august 2012

Sykling på Tuastad

Gamle Tuastadveg
Vi tok med oss sykkelen i dag, for å trene oss opp til sykling på Hardangervidda. En fin rute å sykle er i området rundt  Tuastad / Førresfjorden. Her kan man starte sør for Vormedal, eller "Snik" som det heter her. Lengst sør i det lille boligfeltet går den gamle presteveien mellom Snik og Tuastad. Dette var en gang hovedåren mellom Førresfjorden og Karmsundet. Det er i dag en fin grusvei på 2 km hvor man ender opp på Tuastad. 

Spannavegen langs Førresfjorden
Videre fra Tuastad er det mulig å sykle direkte tilbake til Vormedal, langs Tuastadvegen, eller gjøre som oss, å sykle i landlige omgivelser nordover langs Førresfjorden. Dette er en fin landevei med lite trafikk, og man kan sykle helt til Skre, der man kommer inn på E139. Vi valgte å kutte av ved Aksnes, og sykle mot Norheim. 

Solbakken
Fra Aksnes syklet vi opp Solbakken, og forbi Spannavarden, via idrettsanlegget i Hestmyrvegen og Moksheimstien tilbake til Vormedal. I alt er ruta vi tok 15 km, og en god oppvarming i fine omgivelser.

Moksheimstien
Trykk på kartene for zoom
Tid: ca. 1 t rundtur
Distanse: ca. 15 km rundtur
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: småkupert, grusvei, asfalt, landevei