Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 30. juni 2014

Rondanerunden del II: Rondvassbu


Sommergoturen 2014. Vi hadde gått inn veien til Rondane, og sovet en natt på hytta. Planen var å ta seg over Rondslottet og videre ned til Bjørnhollia. Late sommerdager hadde vi hatt nok av i over en uke, og vi var klare for harde dagsetapper. Men nylig hadde det haglet og snødd, og værvarselet var ikke lovende. Ikke vits å be om skyer og nedbør, når det er toppen vi vil se...

Dermed ble det en opplevelsesvandring  og fotoshoot i nærområdet til Rondvassbu. Den offentlig beskrivelsen av hytta finner du på UT.no, mens den personlige følger her på Goturen:

Alle hyttene i DNT har god oppvartning av mat. Det er ikke billig å bo på hyttene, men til gjengjeld blir man godt behandlet, og finner roen i vakre omgivelser. Det eneste man kan si på denne ordningen er soverommene, som er innredet for å stue mest mulig folk inn, og man får dermed en "internatfølelse" om nettene. Vi var heldige og fikk tomannsrom med køyer. Dersom man ønsker leirskolefølelsen, bør man velge sovesalene. DNT lover soveplass til alle som kommer

De sosiale bordsettingene er hyggelige. Man treffer fremmede folk med samme interesse: Fjellheimen. Her er det vanlig å utveksle turopplevelser, og man oppdager nye muligheter. Dersom man vil finne fred og ro, og trekke seg unna, - er det ikke så lett på selve hytta, men 200 meter unna hører man ikke lenger lyden av mennesker. Alt i alt er det godt å komme på en DNT-hytte. Man går med lettere sekk, får en seng for natta, god mat, og varme. På avsidesliggende hytter som Rondvassbu, kan man glemme internett og mobil. Likevel er det dekning på den nærmeste høyden, eller et punkt ikke langt unna, i dette tilfellet 1 km.

Lenke til  UT.no-kart
Rondejenta
Rondvassbu ligger som smøret i grøten. Evt grøten i halsen. Kommer an på hvordan man ser det...
Langt nerri der ligger den hvertfall (!). Det er 5 topper over 2000 meter i dagsturetapper rundt hytta, og  mange topper rett under 2000 meter like ved. Hytta ligger i hjertet av Sør-Rondane, og er for mange selve hjertet av nasjonalparken. På hytta er det hyggelig betjening og det serveres god energirike måltider. Maten utenfor måltidene er også gode, og vi ble aldri sultne.
Fra Rondvassbu går det en rutebåt to ganger daglig. "Rondejenta" går til nordenden av Rondvatnet.

Rondvatnet
Vi vegret oss for å utsette turen over fjellet, men falt likevel på å late oss i området rundt hytta. Nærmeste severdighet er "Jutulhogget" - en kløft på andre siden av elva. Vi tok med oss fotoutstyr og lett turmat, og vandret over Store Ula og opp til "hugget". Det tok bare 10 minutter, så hadde vi sett det. Men rett ved siden av fristet en oppoverbakke. Stien deler seg før hugget. I sør kan man gå til Peer Gynt-hytta, eller tilbake til Spranget, mens man nordover kan følge stien helt til Dørålseter, eller Norges letteste 2000-meter: Veslesmeden (2015 moh).

Jutulhogget

Vi ble ved vår lest og holdt oss i nærområdet, tok bilder av alt vi fikk øye på, og slo oss ned i bakken rett der oppe.





Etterpå ville godama sende snapchat, og vandret oppover veien mot Spranget, hvor hun fikk kommunisert med omverdenen og gratulert det som skulle gratuleres. For å få litt ekstra meter vandret jeg tilbake til bakken og hentet hanskene jeg glemte igjen. Og slike oppdrag blir man sultne av, så vi gikk tilbake til hytta og nøt den gode hamburgeren de serverer der.

Bomull over Stor-ronden
På ettermiddagen gjorde vi som turfolk bruker. Vi satte oss ned med noen slag terningspill, leste bøker, og planla neste dag. Været meldtes lettere, og vi bestemte oss for at vi skulle gå videre i morgen...

søndag 29. juni 2014

Rondanerunden del I: Veien til Rondane

Veien til "Spranget"
Sommergoturen 2014. Vi kommer fra sydlige strøk, og nærmer oss Otta. Værvarselet sier 7 grader i nasjonalparken, mot 27 grader, hvor vi nettopp har vært. Vi er spente på hvordan temperaturforskjellen vil påvirke de solbrune kroppene, de varme tankene og late musklene, for ikke snakke om fettet vi har lagt på oss. Vil vi være rustet til de lange løypene i høyfjellet?

Vi passerer Mysusæter og kjører opp på platået, og inn til grensen av nasjonalparken. Langt der fremme ser vi Rondeslottet, og på alle kanter har vi mosekledde sletter, alle rammet inn av høyreiste fjell.

Rondane nasjonalpark
Vi kommer kjørende inn til  "Spranget" (P) der det står en flokk sykler. Disse kan man leie for å sykle inn til hytta. Jeg tenker at det nok var en flokk reinsdyr til leie i gamle dager. Dette er tross alt den eldste nasjonalparken i Norge...  Jeg har tung sekk, og synes det virker for tungt å sykle med den på ryggen. Dessuten har vi god tid i dag, og det er bare en middag som venter oss inne på Rondvassbu.  Vi bestemmer oss for en gåtur inn til hytta, som en oppvarming, og for å nyte omgivelsene...

Når vi åpner bildøra, kommer det et kaldt gufs av frisk fjellbris i våre sommerlige og tynne klær, og vi brålukker dørene begge to. Her må det stålsetting til, noe vi bruker 10 sekunder på, føri vi åpner døra forsiktig. Varme klær må finnes fort (!) Vi kler på oss i nøden, og pakker det vi trenger med oss. Et par ponchoer har vi fått med oss fra Mysusæter. Intet vått skal stoppe oss hvertfall... Så starter årets sommergotur...


Veien snor seg langt innover. Vi går på gruset vei. Rundt oss er det et teppekladd landskap, med reinlav og dens slektninger. Foran oss ser vi Rondemassivet, og skyene leker seg rundt "slottet" slik at vi ikke for øye på det idag. Vi er spente på om det kan bli en mulighet i morgen...? Det er en vid dal, og nede på vår venstre side ser vi elva "Stora Ula", som renner ned til Rondvatnet.



Innimellom føles det helt feil å gå på gruset vei, og på sidene er det tråkk etter mennesker. vi hopper av veien og nyter stein under sålene, en forsmak på hva vi har i vente...

Off-road
Vi er halvveis, og nå ser vi Rondvassbu langt der nede mot vatnet. Den virker ikke så langt unna, men veien nedover tar sin tid før vi hører elva nærmere, i sin brus, med koring fra vindens bomull... eller noe sånn. Ja, man blir rent lyrisk av tilværelsen.


Rondvassbu 1173 moh
Vel fremme blir vi ønsket velkommen. og mottas av svensker og opplendinger, og inntar kveldens måltid, før selve kvelden sukker innover oss. Vi er trygt i havn, med hele fjellet og uka foran oss...




Tid: ca. 1,5 - 2 t
Distanse: ca. 6 km hver vei
Terreng: Grusvei, lett stigning
Vanskelighetsgrad: Lett


lørdag 14. juni 2014

Høyt & Lavt



I Nedstrand ved Tveit vgs. har det blitt bygget en klatrepark mellom trærne i skogen. I parken er det løyper med flere vanskelighetsgrader, og passer for hele familien, fra de som klarer seg med en meters høyde til de som vil utfordre høydeskrekken og fysisk form i de mer avanserte løypene. I mellom trærne er det mange zip-liner, den lengste på 304 meter (!) Ved parken er det også en liten kafè, der de selger mye godsaker, kaffe og lapskaus.



Kollegiet ved Håvik skole og Goturen dro dit for å utfordre motet, høydeskrekken og fysisk form denne lørdagen. Det var en vakker dag, med solskinn i mellom trærne og utfordringene var store nok for alle.




Vi varmet opp og fikk instrukser om sikkerhet og utstyr, før vi prøvde oss på en øvelsesløype, med instruksjon. Deretter bar det ut på egenhånd. Goturen prøvde ut den høye familieløypa og "fjordcruise", en mer krevende løype (grad 5 av 6). Denne videoen beskriver Familieløype Høy (grad 4 av 6):