Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 16. april 2017

Slettedalsvatnet


Påskeværet kom på slutten av påsken i år. Påskeværmeldingen, derimot, var fraværende. Eter to dager med feilmeldinger, bestemte vi oss for å dra på tur. Det er sen påske i år, så vi måtte lete litt...

video

Slettedalsvatnet ligger 474 moh, som holder for en sen påske. I dag var målet (igjen) å runde vatnet. Tidligere har vær og føreforhold hindret oss i den ekspedisjonen, men i dag tok vi sjansen. Vi krysset demningen og fant fort skikkelig skiløye. Snøen begynte straks å dale ned, og vi skjønte at letingen etter snø var over.

Slettedalsvatnet er regulert

På østsiden av Slettedalsvatnet er stiene mindre brukte, i motsetning til vestsiden, der det ligger flere hytter, og hvor løypene kjøres opp oftere. Det var flere fordeler med å gå på østsiden: For det første var det ikke folksomt her nå. Vi hadde løypene for oss selv. Bare oss og naturen nå.
For det andre står sola kun på denne siden når det er ettermiddag, og i dag startet vi sent (kl.17). Mest viktig var det likevel at naturen var villere og mindre berørt.



Snøværet økte på, men uten et vindpust var det bare idyllisk med de store flakene. Litt bekymret for at snøen var våt. En lang tur foran oss, og faren for å bli våt og kald var nært forestående.

Vi vandret med godt feste. Rødt fungerte på grensen til for godt i dag, og Godamas smørefri litt mindre. Vi holdt nokså strak retning nordover i snøværet. Etter en halvtime kom vi til Haugelandsneset og fikk "mördarbacken" opp Fedleskaret. Dette var turens lengste oppoverbakke, og ga oss en stigning på 50 høydemeter. Verre er det ikke å gå rundt Slettedalsvatnet.

Fedleskaret
Vi nådde toppen av bakken og begynte se blåfarge bak skylaget. Og etter få minutter var snøværet transformert til påskevær. Omtrent som dette:




Overlykkelig av solens beruselse, satte vi oss ned på nærmeste lyng, for nypresset kaffe, hjemmebakte kanelboller, og investerte sjokoladebiter. Dette er påske, til info.

Utsikt fra lyngen til Nevroldsnuten
Nå så vi at å gå østsiden svarte seg. Det var nemlig en skygge over vestsiden av vatnet. Ikke til å unngå for oss heller, men den kjente transportetappen hjemover har vi opplevd i sol før, og snø, og regn...

Skygger over vestsiden av Slettedalsvatnet
Vi vandret videre i sola, og kom snart til Berdalen og Berdalselva, som også er regulert. Her er det en liten bru over elva, og en bakke til opp mot ned og ned mot opp, slik som terrenget er her. Etter kort tid, kom vi til Fjellro, der vi fant roen og lyset for noen uker siden, og snudde...

Berdalen 
Fjellro
Nå var vi for kjentmenn å regne, og tok de vanlige stavtakene, som om ingenting hadde skjedd, men nede i bakken mot Indrejordet så vi en tydelig strek til skyggesiden, og idet jeg kryseet denne, sa Rød smurning bråstopp, og med kraftige rykk i skiene, skjønte jeg at snøen nå hadde temperatur på minussiden. Det var bare å ta til med en grundig skrapejobb, for å fjerne klister og is.

Sollyset kryper opp fjellsidene bak Berdalen i øst
Etter å ha passert Indrejordet rundet vi nordenden av vatnet, og tok rene transportetappen mot sør.  Vi gikk i skygge nå ,og skiene mine ble bakglatte. På andre siden av vatnet, så vi sollyset gradvis forsvinne oppover fjellsidene, og vi skjønte at timingen i dag også var perfekt. Vi hadde akkurat rukket dagens solstråler før de forsvant...


Tid: Slettedalsvatnet rundt: 2-3 timer i goturtempoDistanse: 11 km rundturTerreng: Småkupert. flatt, oppgkjørte skiløyperVanskelighetsgrad: Middels lang tur


Turbeskrivelse fra UT.no

søndag 2. april 2017

Trolltur

Trodlanibbå 536 moh
I dag legger vi narrestrekene bak oss, for å utføre nye trollgjerninger. For 1.april var i går, til info.
Vi sikter mot bedre vær i Vikebygd, som ligger i en vik med det påfallende navnet Vikevik. Målet er å nå to høydepunkt på Skredfjellet, nemlig Trollafjellet og Trollanibba. Også i dette området setter lokale varianter oss i tvil om skrivemåte og uttalelse, men så er dette heller ikke reklame for Joker.

Værmeldingen gir oss håp om lettere vær utover ettermiddagen i dag, så vi sikter på ettermiddagstur, og omlag 5 timer. Det er lenge lyst om kveldene, så da får en lyst.

Vi parkerer ved Vikebygd kirke, kyrkje, tsjørtsja o.l. og har en grusvei foran oss, brattere enn forventet. Plan B er å følge veien 4,5 km inn til Vikestølen inne i dalen, dersom været ikke skulle gi oss utsikt på toppene. Tur blir det uansett.

Det er lenge siden bakketur, og pesen går i takt med pusten, mens beina varsler muskelbruk og melkesyre. Vi gjør dette alt for sjeldent. Den friske nyvaskede luften inspirerer fotgangen, og tross skyer med mikrodråper, er vi motivert, der vi vandrer langs livets vei. Eller kanskje ikke så dramatisk.

Indre Halvardshauglibekkjen. (Ikke den ytre, til info)
Det går oppover, og langs veien oppdager vi lokale veivisere og navn vi ikke hadde hørt om før. Verdens lengste navn "Ytre Halvardshauglibekkjen" påfølges straks av "Indre Halvardshauglibekkjen, og samtalene går ivrig i  hvor Halvard sin haug er, og på hvilken side av haugen lia er, der bekken renner fra. Halvard har i alle fall fått navnet sitt på kartet.


Langavatnet
3 kilometer på vei gir avkastning. Etter en god halvtime er vi oppe ved Langavatnet, og har lagt bak oss nærmere 300 høydemetere. Det er vårt skjebnekryss. Skal vi følge veien inn til Vikestølen, eller følge plan A, inn i trollverdenen... Vi kommer til å angre om vi ikke går opp. Det er fortsatt en sjanse for at skyene letter. Vi følger plan A: Det går an å snu. Skam? Vi ser....

Herfra blir det skogssti, myrsti og fjellsti. På en straks er vi i bløtlandskapet. Som i en nytinet vårjord, blir stier til bekker, og matjord til gjørme, og vi hopper unna det verste griseriet. Heldigvis har jeg vanntette fjellstøvler. Godama: Ikke så heldig...


Rundt oss vokser det gammel og langvokst fjellfuru, som minner om Kittelsen og 1800-tallet, og setter fart i fantasi og eventyr. Herlig granfritt (!)

Nå går vi inn i skyene.Vi skraper underkantene, og lar duggen stryke oss over kinnene. Nedover ser vi Langavatnet, som stemmer overens med navnet sitt. Nå går vi inn....
Det bratter seg til inn i skyene og opp på bergene. Småglatt, men ikke farlig.


Det tar ikke lang tid før vi er over kneika, og fjellet flater ut. Skyene ligger tett over fjellet før vi når målet, men det går greit å følge merkingen. Brått ser vi varden på 637 moh. Idet vi når dagens første mål, letter skyene og slipper sollys til. Trollfjellet ønsker oss velkommen.

Trollfjellet 637 moh
Vi ser helt ned til Vikebygd, med Ålfjorden snikende sørover inn i Rogaland. I vest ligger både Trodlanibbå, Skrefjellet, og like inn i Hordaland til Sveio. I nord ser vi Kvinnherads sørligste øyer og østover får vi Ølens berg i fleisen. Solstrålene lyser som en lampe ned i Viksdalen, og etterhvert blander de seg med regndråpene og lager en fargepalett av seg selv.

Skredfjellet
"Ytre Trodlafjellsvardepytten" og Viksdalen



Det er et kaldt fuktig drev fra dalene og vi blir ikke stående. Nå tar vi den endelige avgjørelsen om å fullføre plan A og går for å runde dalen over Trollavatnet, og gå mot Trodlanibbå. Vi begynner  å lete etter le for vinden, og går ikke langt før vi kommer bak en fjellvegg, der vi setter oss ned og spiser Godamas pastasalat og usunt, med nytrukket kaffe.


Etter en kort pause starter vi den timelange turen mot "nibbå". Stiene er svært fuktige, og noe vassing må til før vi kommer opp på berg igjen og passerer selve Skredfjellet (627 moh). Nå inn i et lite søkk der Olatjørnet ligger (525 moh). Skyene tetter seg til igjen, men vi får et glimt av Trollavatnet nede i dalen, før det tetter seg skikkelig til..

Olatjørn
Trollavatnet, med Trollfjellet i bakgrunnen

Turen fortsetter på fuktige stier, sørvest mot nibbå. Vi er nærmere enn vi tror når skyene driver høyere, sollyset stråler mot oss, og vi skimter en flaggstang i sør. Vi har fått øye på nibbå, og kommer raskere frem enn forventet.

Trodlanibbå (536 moh)
Trollanibbå er den mest besøkte toppen i fjellet fra Vikebygd, og klatres normalt opp fra et annet utgangspunkt, enn den ruta vi valgte i dag. Hver 17.mai tar speidergruppa i bygda turen opp hit for å heise flagget. I dag er det goturlaget som flagger med seg selv, og begynner å forstå hvorfor folk klatrer opp hit. Toppen på 536 moh. har en bratt fjellside som gir en fantastisk utsikt mot bygda og langt mot vest.

Vikevik, Vikebygd
Alnåsen, Ålfjorden bak
Fra toppen er det bratt nedover, men ikke verre enn at vi raskt kommer ned til Børkjelandskaret, der det er mer ulent.




Nede i skogen har folkemunne tatt over fornuften, med en påstand om at det er en kongegrav, rett der i røysa. Ved å legge en stein på grava får man en god tur. Vi er i øyeblikket ikke overtroiske, mest fordi vi ikke finner en stein, så kongsgrava får ligge i fred, uansett om det er en bygdekonge eller fuglekonge som ligger der...

Stien videre skal for enhver pris gå motsatt retning av der bilen vår står, men vi er ikke kjentmenn og følger kriteriene. En god stund på kjerrevei og delvis sti går det, før vi ender opp ved idrettshallen og bygdehuset i Vikebygda. Da er det bare asfalt og "Pokemon Go" resten av turen. Totalt bruker vi 6 timer på denne turen.

En fin tur om man har en dag til rådighet. Ta med godt fottøy (!)

Tid: 5-6 t rundtur
Distanse: ca. 12 km rundturTerreng: Bratte, myr, fjell, skog, grusvei, kjerrevei, skogstier, fuktigVanskelighetsgrad: Middels


Se beskrivelse av turen i 3 deler på UT.no, eller bruk lenken under for å se kart.

Norgeskart

søndag 5. mars 2017

Botnanutene


Vinterferie i Sauda. Tenåringene har kjørt seg ferdig i trekket. Det er de voksnes tur nå. De fleste turistene har dratt hjem, mett av vinteren. Men vi har en tur igjen før vi drar tilbake til jobb.
Vi tar biltrekket til Djuvsbotn, og starter fra hyttefeltet ovenfor Skarvet.

Løypene er nypreparerte og jomfruelige. Skiene har akkurat passe feste. Det er drømmeføre, så bratte motbakker skal ikke ta knekken på motivasjonen i dag.

Djuvsbotn, med Botnanutene i bakgrunnen


Det blir delvis smørefri, delvis klister, delvis fiskeben opp til Dyrskar, hvor vi skal ta mot venstre og inn i rundløypa. Været holder seg god, stabilt og passe varmt.

Det er ikke solskinn i dag. I øst ser vi tunge uværskyer, og på åsryggene blåser en arktisk snøføyk foran utsikten. Men denne løypa er trygg. Maskinbrøytet over et begrenset og oversiktlig område, så noen fare er det aldri.

video




Vi runder østsiden av nutene, og får en fantastisk utsikt over Sauda med fjorden sin, og dalene sine. I øst har vi etterhvert fått god oversikt over karakteristiske topper. Rett der i svingen har Kjerrintveit-bøndene satt opp en skikkelig benk. Fin rasteplass, med Svandalens fineste utsikt. Godama gjør det på sin egen måte.


Det blåser og fyker litt friskere fra øst. Men vi går videre mot nordvest og får østavinden i ryggen. Det er det lette partiet igjen nå. Kun småkupert og nedoverbakker, så en kortvarig men morsom opplevelse like ned til Djuvsbotn og Skarvet.


Tid: 1- 1,5 t rundtur
Distanse: ca. 5 km km rundtur
Terreng: Bratte bakker, kupert, godt oppkjørte skispor
Vanskelighetsgrad: Enkel, middels tunge bakker



lørdag 4. mars 2017

Svandalen på en fin dag


Det er påskeluft i været og vi tar oss en tur ut rett før 3 mila i Lahti. Våre egne Lahtisvinger og Mördarbacker er opp mot trekket i Svandalen, - og forbi. Så blir det egentlig mer billedlig, enn langt, denne kortturen opp de første bakkene....




Les mer om skiløypene i Svandalen