Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 30. juni 2015

Extremgoturveko: Rafting


Voss raftingsenter
Etter et besøk i klatreparken og flyving i Vossvind-senteret i går, avsluttet vi i dag extremgoturveko med Voss rafting. For Joachim var dette første gang i en raftingflåte, så vi meldte oss på  på den familietilpassede raftingen. Denne er med noen få stryk, og ikke altfor store bølger, men Vosso hadde høy vannføring, så det ble en morsom opplevelse uten å bli skremt vekk.




søndag 28. juni 2015

Extremgoturveko: Rallarvegen light

Mjølfjell stasjon
Goturen & søn slår base i Voss i det siste dag i Ekstremsportveko begynner å slutte. Vår egen lille festival "Extremgoturveko" fortsetter her de neste dagene. i dag gjør vi oss klare for en noe amputert ferd over Rallarvegen:

Mye snø i fjellet har gjort det for vanskelig å sykle fra Haugastøl til Flåm.
Plan 2 var å sykle fra Upsete til Voss, som er en forgreining av Rallarvegen. Men en sjekk med fjellstova gjorde at vi måtte korte inn ruta nok en gang. For mye snø på 850 moh, gjorde at oppstart ble ved Mjølfjell stasjon. Den ligger på 650 moh. Veien ned til Voss er 33 km fordelt på 600 høydemeter.

Mjølfjelll
Mens vi tar toget opp mot Mjølfjell flyver fallskjermer over oss, og nede i elva padler elvekajakkene i fyrige fossefall og prøver å ta livet av seg selv. Det er en fin rute denne togstrekningen opp mot fjellet, og på fjelltoppene ligger snøen som en kappe over denne trege sommeren.

Det er likevel ikke det verste været akkurat i dag. Det er meldt 20 grader i Voss og kanskje 15 grader i fjellet.

Etter en time i togsetet er vi oppe ved Mjølfjell, og høydemetere i vår favør venter oss. Sola skinner over høyfjellet og vi kjenner duften av reinlav og fjellbjørk, nylig utsprunget i det snøen trakk seg.

Forventningene tilsier en trilletur i nedoverbakke, men overraskende nok er starten på turen nokså flat. Vi sykler over lange sletter og små nedoverbakker, nyter omgivelsene av høyfjell og små husgrender, idyllisk liggende i idyllen.

De snødekte toppene har fortsatt mye snø, men på veien og nede i Raundalen er det bart. Her paserer vi merkelige navn som Grytestølen, Grauastølen og Eggjareir, som kan tolkes både språklig, humoristisk og lokalt.


Det blir også noen oppoverbakker, før nedoverbakkene tar til og gir farlig fart i ferten. Men etter å ha passert den litt tettere bebygde Reimegrenda kommer vi til en fin rasteplass i det fri, der kartet viser det treffende navnet "Bakken" og spiser litt enkel niste og en sjokoladebit, med utsikt mot Vatnaknausen (1303 moh) og Horndalsnuten.

"Bakken"

Etter selfie og en god "slapp" i Bakken, er det en fin liten utforkjøring i etpar kuverter, før det flater ut igjen ved Øyafloten, der en gammel kirke og et ekorn vekker vår oppmerksomhet.



Elva bruser nærmere nå, og vi ser flere biler med fullpakkede elvekajakker og våghalser som romsterer urolig rundt. Lenger nede ser vi en fyrig foss, og stopper opp litt for å fotografere. Nå forstår vi uroen blant padlerene....


Det går brattere nedover skaret fra Brattåker, og bremsene må brukes mer flittig enn tidligere. Snart er vi nede i bondeland. Bygda blir tjukkere ved Tjukkebygdi, og vi triller i behagelig tempo i en lang slak nedoverbakke til vi kommer til Palmafossen.

Herfra sykler vi bare gjennom bystrøk, med veikryss i ett kjør, og biler som bakrgunnsmusikk. Det ble en fin søndagstur. Søn mente det føltes som minst 5 timer, men vi syklet ikke mer enn 3 timer inkludert pause og mange fotostopp...

Mjølfjell til Voss live:


Lenke til UT.no
Distanse 33 km
Høydeforskjell 600 meter
Tid: 1-3 timer
Vanskelighetsgrad: Lett



lørdag 27. juni 2015

Extremgoturveko: Terrengsykling


Svandalen in Summer
Mens jentene er på ferie i syden, tar gutta i Goturlaget en ekstemversjon i moderlandet. Vi starter med et kort opphold i Svandalen, Sauda, mest kjent for skitrekket med gratis oppløft. Men nå er det midtsommers, og vi har funnet frem syklene. For å få en skikkelig downhill-opplevelse, med livet som innsats må vi sykle noen hundre høydemetere i motbakke. Men det er en del av pakka. Vi du være med på "extreken" må du tåle....motbakke. (Ikke prøv dette hjemme) Merket også at språket endret seg når man ble "extreme":


Vi hadde en  2 km og 200 høydemeter bakke foran oss. 10% stigning der, altså. Fra Kjerringtveit gøffa vi med spinning oppover 100 meter, før vi var exhausted. Vi chicka og hoppa av dirtbikene, og gøffa på footsteps up the road, man! Inn i mellom var det breathtaking og sykt sweaty med lite tilgang av moist, som ble mer og mer  etterlengta oppover.

Men etter painkilling  "stepping in legs" kom vi oss opp på pedalene og børna innover det mer flate partiet i Djuvsbotn. Der flowa det en stream av H2O, og vi trilla smooth bortover for å inhalere "MotherEarth´s gift to life". Extremt chill, ass!

Vannpause i Djuvsbotn
Da stod bigtime fun igjen: Nedover slopen i Svandalen, i full "dirt-fres" så dekka fikk "mud-kjørt" seg. Det ble litt Glazy drive gjennom etpar snøfonner på toppen, men eller var slopen "dry as Sahara" Nedover var det ikke slimslope som forventa, heller som en Highway, sett med extreme briller. Det gikk hvertfall med "dust behind wheels" nedover slopen, til vi var "in target", finito, og end of the world, thank you!

Hadde også med GoPro, seff:




Tid: 1-2 timer
Distanse: 4 km
Høydeforskjell: 200 meter
Terreng: Grusvei, kjerrevei, bratt
Enkel terrengsykling



onsdag 17. juni 2015

Kajakk i Vevågen del II


Det er vår andre dag på kajakk-kurs, og etter teknikktrening i går, skal vi nå ut mot havet. Vi padler ut fra Sævik ytterst på Vea og ut mot Salvøyene, ytterst av ytterst på Vea. Målet var at vi skulle få kjenne bølgene litt, og få turfølelsen.

Sævik
Kvartnesholmen
Det var yr i lufta men nærmest vindstille da vi padlet ut fra Sævik. Sommeren var ikke tilstede, men det var rolige forhold for kajakkpadling. Da vi passere Kvartnesholmen kjente vi dønningene og hele tilværelsen stod i bevegelse. Vi padlet videre ut mot Kavholmen. En flokk gjess fløy lavt over hodene våre, og en ørret hoppet foran oss på vei ut. Naturen kom tett inn på oss, der vi lå lavt i vannet.


Nå tok vi turen inn mot Salvøyene og den bebygde delen. Vi padlet ttett mot land og fikk lukte på tangen. Til slutt fant vi en vik å strande på og en kjeks å bite i, før vi endte dagen med velting igjen.





tirsdag 16. juni 2015

Kajakk i Veavågen del I


Vi forbereder oss på Goturens sommertur til Helgelandskysten og forstår at man bør kunne kajakkpadling når man drar dit. Ingen av goturlagets faste medlemmer har vært i en kajakk før, men minst halvparten har drømt om det lenge. 

Oppkoma as er et lite opplevelsesfirma på Karmøy som fokuserer på våte naturopplevelser. De tilbyr kajakk-kurs og mye annet gøy på Karmøys vakre vestkyst. Vi meldte oss på Havkajakk-kurs med våtkort. Det betyr bading. Det har ikke vært sommerfølelse hittil i juni. Heller som en god vinter. I dag var det sol og lite vind. Temperaturen til lands og vanns har vært stabilt lave, og i vannet var det nå 10 grader.

Etter en teoretisk kveld, var vi klar for å sette oss rolig og forsiktig med full balansekontroll i kajakken. Egenskapene til kajakken er uvante, men man blir raskt komfortabel med trygg vipping, og mye bevegelser. Vi danset salsa i kajakken, og hoftene fikk kjørt seg.


Første utflukt var i et rolig farvann innerst i Veavågen, kalt Skårfjorden. Beskyttet av holmer og viker, viker bølgene og man er i trygt farvann. Godt for nybegynnere. Det ble mye teknikktrening, og noen korte etapper i Skårfjorden, før vi strandet på en strand.

Så var det tid for våtkurs, og vi vippet over ende for å redde hverandre opp igjen. 2 ganger hver! De tynne våtdraktene tok av for det kalde vannet, men i lufta var ikke temperaturen høy, så vi frøs litt mot slutten, selv med nydelig sol og nedgang.

Følg oss "Ut mot havet" i del II (uten Rune Rudberg)