Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 29. april 2022

Helgalandsfjellet


Goturlaget har blitt en smule "trimturlag" etter at årets "TellTur" ble lansert 1.april. Denne gangen er vi på et kveldsraid og har gått på både Spannavarden og Tronefjell for å vinne poeng til konkurransen, og krysse av flere turmål i kalenderen. Helgelandsfjellet håper vi å rekke før solnedgang og er, etter et gammelt minne; -en enkel topptur i Førre på Haugalandet. Det er nå ti år siden Goturlaget gikk en rundtur her i måneskinn, men nå skal det bli godt å få se den i kveldslys. Turen blir opp og ned bratta.


Turen er et populært trimområde for Førringene, så det er gode stier opp den bratte fjellsida fra nabolaget og lekeplassen i Førresdalen. Opp fjellet er det gode trappetrinn i stein, og stien oppover er ellers tørr og fin nå etter en tørr måned.

Jeg blir inspirert av et par joggere i som løper oppover, og setter opp tempoet så mye at "Gotur" blir "Trimtur", til turlagets fortvilelse. Sola truer med å legge seg, og jeg vil opp til de siste solminuttene, så kjører på. I ettertid tok jeg det til ettertanke og angret kanskje litt. For Godama tok seg tid til bilder og holdt kosen i stand, mens jeg telte puls.

Opp kom vi hvertfall på relativt kort tid, og fikk se den lave sola i nordvest skinne med bløtt lys over Haugalandet og Sveio. 




Dette er en fin tur. Neste gang skal jeg nyte den....


De fleste bildene er tatt av Godama Ingeborg Dale Mannes.

Enkel
Tid: 30-60 min t/r
Distanse: 2km t/r
Høydeforskjell: 150m
Terreng: Steintrapper, skogssti, berg, bratt

torsdag 28. april 2022

Kjeøya


Ognøya i Bokn har en øy som stikker ut som en snabel i vest. Denne heter Kjeøya. Mer er det egentlig ikke å si om den saken. 

Frihavna Ognehabn

Vi gikk nå en tur ut på denne vesle holmen, og fant ut at innerst mot Ognøya ligger en friluftshavn, som i sin tid må ha vært en idyll. Nå er den overdøvet av E39 som ligger like ved.


En annen ting vi oppdaget var at dette nok var en trygg øy å slippe ut kje på beite, derav Kjeøya. Disse er nå døde, skulle det vise seg....



Enkel
Tid: 30 min t/r
Distanse: 2km t/r
Terreng: Stort sett berg og flatt

mandag 25. april 2022

Steinsfjellborgen


I Åkramarka er det "gravd frem" en bygdeborg rett ovenfor åkrene på ....Åkra... Bygdeborger er historiske kulturminner fra den tiden de trengte borg for å passe på bygda, ....til info. Tidligere var denne skogkledd, så for de fleste helt uforståelig med sin opprinnelse som vakttårn for bygdingene. I senere tid er det skoget ivrig for å finne flere spor av borgen, samt finne frem utsikten. 


Denne turen er latterlig lett, hvis man er slapp i sessen og bare kjører bilen så langt som overhodet mulig. Vi er her i konkurransemodus for å vinne heder og ære i friluftskonkurransen "TellTur", og kjenner litt på juksebuksa når vi tar så lett på det. For en skikkelig trimtur hit bør jo starte i Åkra sentrum, eller aller helst Torvastad, så langt som mulig uten å krysse bru eller tunnel.


Vel klokka er solnedgang, så vi har det travelt, og går opp til topps på et kvarter, og ned igjen like fort. Jeg har medbrakt Insta-fotograf, og poserer ivrig ved siden av linsa, slik at det er naturen som kommer i fokus. Bildene er tatt av Godama Ingeborg Dale Mannes.

Enkel
Tid: 20-30 min
Distanse: 2km t/r
Terreng: Kjerrevei, skogssti, jevn stigning

søndag 24. april 2022

Odins hage


Etter 13 km i fjellet er vi klar for å strekke bena. Vi tar en rask visitt til Førde i Sveio, der Godama har sine barndoms sommerminner. Rex Garden er en rhododendron-park som ble opprettet i 2014, og som er i stadig utvikling, med en nydelig strandpromenade fra Førde "sentrum" og opp i åsen





Vi fant ut at den lokale skulpturkunstneren holdt på å avkristne hele parken ved å sette ut hele den norrøne mytologi i hytt og pine. Så vi døpte like godt parken til Odins hage. Men vi kunne også kalt parkanlegget "Vårblomstenes Eden" eller "Bekkestien". Kanskje også kunne "Strandstua" eller "Nausttunet". Vet ikke.



Denne turen er en nydelig utflukt med innslag av både bekk, sjø og blomster. Anbefales for folk med korte ben.

Enkel
Tid: 30 min + blomsterstudie
Distanse: 2km t/r
Terreng: Gruset sti, flatt, småbakker, tørt

Snøvassing på Stord


I dag satser vi på fjellet. Dette på tross av at snøen fortsatt synes på topper høyere enn 500 meter. Vi har siktet på to topper i samme fjellområde på Stord. I 2016 gikk vi en høsttur til Stovegolvet, noe som imponerte oss. De høye fjellene på Stord gir et massivt utsyn over hele Sunnhordaland og til Haugalandet. I  Stordfjellene får du fjellfølelse, selv om de ligger på en øy ut mot havet. Planen i dag var at vi skulle gå litt lengre inn i fjellområdet. Det er "TellTur" som lokker oss til Skorafjellet i sørvest, med ei såte som heter Såta (Skorafjellsåta)


Nå er det forholdsvis lett å komme seg opp på fjellet. Med utgangspunkt i parkeringplassen 400 moh, er det bare 200 høydemeter opp Fossabrekko. Denne stigningen ble gjort enklere med sherpatrapper og stod klar i 2016, da vi var her første gang.





På toppen av bakken (Kvelve) tar vi oss en matbit og er snart klar for å fortsette innover fjellet. 


Utfordringen er at vi nesten bare ser snø innover. Stimerking blir det derfor ingenting av. Men vi ser mange fotspor i snøen og tar sjansen på å navigere oss innover. 


Vi har akkurat startet på egenhånd, da vi treffer et mer voksent par som oppfører seg som kjentmenn. Vi spør og graver og peker og nikker til retningen er klar. I stedet for å følge trasèen, peker vi ut en rett linje og sikter oss frem mot høydepunkt, mens vi følger med på kart-appen.




Det blir som beregnet, vassing gjennom råtten vårsnø, delvis vått og delvis skarp snø kiler oss oppover leggene, legger seg i skoene og smelter ved foten. Godt og vondt på en gang, akkurat til å holde motivasjonen på et balansert medium.



En og annen topp har reist seg ut av snøfonnene, og vi får kjenne litt på barmark noen minutter, mens utsikten nytes, og retningen pekes.


Slik går hele turen til "såta". Vi vasser etpar hundre meter, så litt tørt berg innimellom. Så vassing igjen. Etter 2 rolige timer på tur når vi Skorafjellsåta, hvor vi nyter et enkelt varmt måltid via primusen.


Skorafjellsåta 665 moh

Utsikt mot Siggjo (Bømlo) i sørvest

Nå skal vi stake raskeste vei til Stovegolvet. Heldigvis har vi vært på fjellet før, og kjenner til "fellene" vi kan gå i. Fjellet er nemlig bratt både i øst og vest, så det å gå rett på vil blir en hard tur, Vi vil heller ikke gå tilbake til trappene og hovedstien, for det blir en lang omvei. 

Stovegolvet i sikte

Men det finnes en sti på kartet som vi ikke er sikker på om finnes lenger. Vi kan heller ikke se den under snøen. Men uansett er snøen lett å gå på, så vi staker retningen sånn noenlunde etter stien. 




Det blir et vellykket forsøk. Vi har litt hjelp av gamle spor i snøen også, så noen hard etappe blir det ikke før vi treffer stien til Stovegolvet. 


Etter en liten time gjennom snøen er vi på hovedstien, tydeligvis. Det er atskillig flere spor i snøen opp mot fjellet så her blir det ikke lett å ta feil. 

Utsikt mot Kvinnherad


Vi følger stien helt til topps der det nå er et nytt prosjekt i gjære. Her ominnredes en hytte som det lokale turlaget har overtatt. I løpet av året står hytta ferdig til bruk, med 23 sengeplasser. 


Vi blir litt imponert og fortsetter videre til toppunktet, som ligger rett bortenfor med litt klyving opp til varden. Her feirer vi bragden med boller og kaffe, før turen ned fra fjellet fortsetter med snøvassing helt til trappene og trippingen ned igjen.


Krevende
Tid: 6-7 timer gotur
Distanse: 13 km
Høydeforskjell: 300 meter + en del kupert
Terreng: steintrapper, vidde, berg, merket, delvis skiltet, våte partier, bratte partier