Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 22. juli 2012

Skorpeneset

Det ble en liten tur i marka, tross surt vær og sommer som aldri kom.. Fredrik hadde med seg Alva, og meg, og vi fant et nytt turmål i Sveio kommune. Vi gikk strake veien fra Dyngjo og ut til Skorpeneset, et mindre kjent turmål for de fleste her i nærheten.

Det ble en vandring i bæremeistempo, stort sett på gjengrodd kjerrevei. Terrenget var ganske flatt til å begynne med, men inne i skogen var det lange bakker ned og opp osv. Ute på neset gikk vi opp nok en bratt bakke og inn i en granskog, der et forlatt husmanstun åpenbarte og lukkebarte seg igjen. Her tok vi turmat, og turdrøs...

husmannsplassen på Skorpeneset
Det var tydelig tegn på hardt vær, og det var heller ikke ryddet i skogen, så vi var litt nervøse for halvfelte trær som knaket mot hverandre i vinden. Likevel smøg vi oss nervøst gjennom, og ut på et nes med åpent berg, slik at vi fikk se etpar viker i Vigdarvatnet.

Vigdarvatnet fra Skorpeneset

Tilbake gikk Alva for egne ben, og holdt ut nesten hele veien tilbake til Dyngjo og bilen.

Selv om vått, grått og surt, - nok satt en demper på turen i dag, fant vi det likevel lite fristende å gjenta turen. Men de lokale synes nok det er verdt det...


Tid: ca. 1 t tur/retur
Distanse: ca. 5 km t/r
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: kjerrevei, kupert 
Cacher i området: 0


søndag 8. juli 2012

Campingturister på Sålefjell

Lett tur for tunge nordlendinger
Familie på campingbesøk, og fullt program på Karmøy. Her var turplanen i boks, som alltid: Bestige Karmøys høyeste topp: Søre Sålefjell.

Som alltid er Søre Sålefjell en fin familietur, "den kortaste veg", og passer til late folk i alle nivåer. Store deler av turen går på gruset sti; "Gruveveien" før man tar en rask oppstigning til toppunktet. Sålefjellet er spesielt kjekk fordi man får utsikt over store deler av Sør-Karmøy, og på mindre luftfuktige dager; til Tysvær, Ryfylke, Kvitsøy og nord-Jæren, for ikke snakke om havet da: Haavet!

Sålefjell i sikte
Hele den nordnorske gjengen gikk med lette skritt i kultuvert natur, og guttene lekte med pinnesverd, om helter i riddertid, evt vikinger i vesterled. Marka over Stokkastranda var gjennomgående grønn i det fine sollyset som lokket oss helt til topps. En liten stopp ved gruvene ble det også tid til, og guiden underviste om alt som turistene kunne lese seg frem til selv.

Fengslet av gruvene

Mot toppen hånet nordlendingene fjellet, og nettopp derfor: "Det hær e jo bare en haug!!" De klaget likevel over den bratteste stigningen mot toppen, der man må innfinne seg med litt klatring...



Vi sørger over nedrast mast på Sålefjellet
Oppe på toppen oppdaget vi at masta var revet ned. Jeg tok en sterk vurdering om en redningsaksjon, med minne etter en heltemodig innsats for et år siden. Etter at arbeidsviljen ga seg, ble det tid til en sjokolade, litt vann og overblikk, før vi vendte hjem igjen, fra haugen, eller fjellet, eller hva vi nå skal tro heretter (!)




Tid: ca. 1 t tur/retur
Distanse: ca. 5 km t/r
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: grusvei, god merket sti, bratt mot toppen
Cacher i området: 3 + omegn

tirsdag 3. juli 2012

Kåtanuten

Vil du ha en skikkelig motbakke nærmest mulig Haugesund, er Kåtanuten i Ølen et godt alternativ. Goturlaget heiv seg rundt mellom alt annet, og dro på en ekspedisjon til toppen med det merkverdige navnet, som ikke må nevnes i bibelbeltet. Kåtanuten (534 moh) stikker bratt opp fra Ølsfjorden, og turen er like så.

Startpunktet på 17 moh ligger ved Lundeneset / Westcon, hvor det går an å parkere bilen. Se beskrivelse hos DNT. Beskrivelsen anbefalte oss å starte rolig, da det er fare for å bli sliten (!) i motbakkene. Rolig tempo er sjelden noe problem for goturlaget, så det begynte bra. Vi gikk ikke lenger enn 5 minutter, før vi likevel var slitne. Bakkene ble brattere og brattere oppe i skogen, og jeg fikk telefon til stadighet...

Etter en halvtimes gange kom vi til Skaret, og terrenget så ut til å flate ut. Det passet med en pause.


Videre flatet det ut over en liten myr, før det ble bratt igjen, dog ikke like bratt som forrige bakke. Det skulle ikke mye klaging til før vi nådde toppen av bakken. Da var det nærmest flatt terreng frem til toppunktet, og vi kunne lette pusten ut.

Etter å ha beskuet varden på toppunktet vandret vi inn til den nordre toppen, og fikk se utover store deler av Sunnhordaland, Etnefjorden, Ølensfjorden osv.

Utsikt mot Sunnhordaland

Utsikt mot Sunnhordaland

Etter å ha drukket og spist litt med utsikt mot Sunnhordaland, drev skyene inn over oss, og utsikten ble skjult bak de onde skyene. Vi var likevel glad for at vi hadde fått utsikten med oss, og vurderte om den gleden hadde føltes som et tap, dersom vi ikke hadde opplevd utsikten, eller om vi hadde følt at tapet av utsikt hadde gitt oss bedre innsikt, dersom gleden ikke hadde vært opplevd som en opptur. F.eks....

Det var noe naturfaglig over skyene når vi vandret ned igjen, og vitenskapen ble fanget på film, uten forklaring, for øvrig.

video



Tid: ca. 2,5 t tur/retur
Distanse: ca. 4 km t/r
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: tydelig sti, delvis merket, bratt
Cacher i området: 0