Norges lengste motbakke

 

Stryningen

Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?

Del V: Skåla

Så er vi klare. Sommerens hovedmål er Norges lengste motbakke opp til Skåla 1843 moh. Dette er en ekstra krevende tur på 8 km og 1800 høydemeter. Selv skryter Nordfjordingene av at dette er Nord-Europas lengste motbakke. Da har de selvsagt tatt med Danmark, Nederland og Belgia i beregningen...

Vi er både spent og full av forventninger. Vi har nemlig bestilt overnatting på Skålabu, den nye hytta på toppen. Her skal vi oppleve høydemetrene over en natt, med god middag og drikke for å feire det vi eventuelt klarer.

Skålatårnet har vært et turistmål i 130 år, siden Dr. Kloumann i 1891 tok initiativ til å bygge tårnet. Målet var å lokke turister til Loen. Motivasjonen lå i at sunt og godt arbeid i høyden ville gjøre godt for den herjende tuberkulosen i bygda. Med økonomisk hjelp og lokal arbeidsinnsats ble murvegger og tak bygget ferdig samme år. Kloumann fikk lite glede av tårnet og døde året etterpå, men lokale krefter har gjennom 130 år holdt tårnet vedlike, og etter at DNT overtok ansvaret har Skålabu blitt bygget som supplement og sikringshytte i 2016.

Sande, Lovatnet

Siden vi allerede er plassert strategisk til toppturen, velger vi en litt lengre tur fra Sande. Denne går bratt opp mot 400 moh, og deretter litt slakere gjennom skogen til Tjugen seter. Der møter den hovedstien fra Tjugen, der de fleste går. For oss blir det en kilometer lengre, men da slipper vi styr med parkering og køgang.

Veien opp fra Sande starter med en fin stigning på kjerrevei. Det blir en god oppvarming med over 20 grader i lufta. Langs veikanten vokser det villjordbær. Disse skal vi ta oss av på nedturen i morgen, tenker vi...

Det er heldigvis litt skygge i trærne, for ellers koker føtter og kropp opp den bakken. Etter 1,5 km kommer vi på skogssti. Denne er lite brukt og har en del vegetasjon og steiner, men er fin gå på. Etter litt flater den også ut, så vi er fornøyd med stivalget. 

Etter en time i skog lysner det opp og vi kommer til Tjugen seter. (...på kartet står det Tyvasætra). Her tar vi drikke og fotopause, for nå kommer de 1400 bratteste høydemetrene.

Tjugen seter 430 moh

Vi "legger" i vei,  over Tjugen bru og kommer inn på hovedstien fra Tjugen. Det første vi merker er at det kommer folk oppover, og vi må ta høyde for forbikjøring. Vi bruker og liker nemlig best å være sist. Det skal vanskelig la seg gjøre, for her kommer det folk i hælene hele tiden. 

Tjugen bru

Noen går denne turen opp på under 4 timer, og i bakkeløpet "Skåla opp" er visst rekorden litt over èn time. Men vi som har sekk med overnattingsutsyr og mat begge to, kan glemme tidtaking og hastverk. Vi er nemlig på Gotur. 

Fosdøla

Det er en jevn og ikke alt for bratt stigning oppover Fosdøla. På sidene kommer det noen snille fosser nedover liene. Opp mot 600 moh er det vegetasjon, men likevel så bratt at vi alltid har noe fint å hvile øynene på, spesielt jeg som hele tiden er i ryggen på fotomodellen min.

650 moh skal vi krysse Skålelva. Her er det bare busker og lyng som tar sjansen på å overleve, og landskapet åpner seg med videre utsikt og mer bevegelse i lufta. Kloumann har rett. Fjelluft gjør godt og heler lunger, kropp og sjel som hvilken som helst placebo.

Før vi krysser bekken får vi også fylt på vann. Det er viktig å ha fulle vannflasker i varmen og motbakken, så vi fyller flaskene her, og drikker godt. Neste vannhull kommer nemlig 1100 moh. 

Skålelva 650 moh

Etter kryssingen av elva er stiene enda bedre. De har vært velholdt i over hundre år og stadig blitt reparert og stelt med. I 2012 var siste oppgradering ferdig, ved hjelp av sherpaer fra Nepal. Det er bare motbakken som utfordrer. Og det er godt, for vi har enda ikke kommet halvveis.

Vi fortsetter inn Fosdalen uten at det er for bratt. Stiene går i lange kuverter og så banker de til de siste 200 høydemetrene opp til Skålavatnet. Her er det så bratt at vi kjenner bakkene godt i bena. Likevel vet vi at vi nå har gått halvparten av høydemeterne til toppen. 

Skålavatnet 1140 moh

1140 moh ligger Skålavatnet. Her er vinden litt friskere og vi bestemmer oss for litt niste. Vi kler oss om for kaldere klima, skifter svette treningsskjorter til ull, og fortsetter opp ei ur som ikke ser så voldsom ut.

Vesleskåla 1241 moh og Skålavatnet

Men ura er seig og bratt, og selv om det er fint tilrettelagt sti og trapp opp her, kjenner vi at vi har jobbet en stund. Ura tar oss 250 høydemeter opp, hvor siste sjanse for å fylle på vann er. Her har snøen trukket seg godt tilbake, og smeltevann renner ned mot Skålavatnet.  Men det er ingen selvfølge, så det er nok anbefalt å ta siste vannfyllling ved Skålavatnet.

brebekken ligger ca 1400 moh

Vi har nå ca. 500 høydemeter til toppen. Den siste stigningen starter med svaberg og er kanskje det bratteste punktet på ruta. Men nå er motivasjonen på topp og været holder seg fortsatt bra. 

Etter bratte svaberg flater det seg noe ut og vi kommer til en flat snøfonn som vi må krysse. Siste del av turen går i jevn stigning i ur, men med fantastisk flotte sherpa-stier den siste kilometeren til Skåltårnet. 

Vi har nå brukt 6,5 time til toppen, men har gått i rolig tempo og pauset mye med fotografering som unnskyldning. Utsikten er et postkort. Vi ser faktisk helt ned til Lovatnet 1800 meter under oss. Jostedalsbreen ligger i horisonten og koser seg med sine brearmer ned mot alle dalene.

Lovatnet 1800 meter lenger nede

Skålatårnet 1843 moh

Vi er klare for mat og håper vi er første karmøybu på toppen til å lage fajitas med hjemmelagd krydderblanding. Sammen med en flaske vin, skal vi nå nyte fjelltoppen frem til i morgen. I matlageret finner vi toro-pannekaker og nugatti, og får dermed en fin dessert. På hytta er det terningspill og kortspill, så vi koser oss manuelt, helt til forfatteren blir sur av å tape så mye (!)

Her inne holder vi oss til vi ikke hører stemmer lenger og har fjellet for oss selv. Ute begynner været å leke med vind og regn, så det er mer enn godt nok å sitte inne. Skålabu er godt utstyrt, med toaletter, gasskomfyr, tepper og panoramavinduer. Vi merker at vi blir misunnelig på oss selv.

Men så banker det på. Det er en familie som har booket senger i Skålatårnet, og er litt misunnelig på at vi to har fått den nyere fine Skålabu. Vi er litt misunnelig på at de får sove i det 130 år gamle tårnet, men nå koser vi oss ihjel, så noe bytte blir ikke aktuelt. 

Når ettermiddagen kommer er det stille på Skåla. Vi går ut og møter vind og et truende skylag rett over oss. Noen bilder blir tatt, og Stryneskåla frister en kilometer unna, men snøfonna ligger og kalver, så vi dropper den fra ønskelista.

Stryneskåla ligger èn km unna 1848 moh

Utpå kvelden kommer en gjennombløt vandrer inn og krever sitt eget rom i Skålabu. Det blir litt antiklimaks at vi ikke får hytta for oss selv, men sånn er nå en gang DNT-prinsippet. Karen er en trivelig fyr og forteller om sine bragder. Han samler både på DNT-hytter og fjelltopper, og er godt kjent med turmuligheter i det ganske land. Det blir et hyggelig selskap etpar timer, og mange nye turer på ønskelista, før hele bakketuren forteller kroppen at det er på tide å legge seg. Vi har nemlig tenkt å få med oss soloppgangen kl.04.00....

Vi våkner ikke helt av oss selv, men med digitale hjelpemidler og manuelt barometer, klarer vi å komme oss opp kl. 04.00. Da har lyset allerede blitt magisk, og det kjennes på den biologiske klokken at det er tid for foto...

Skåltårnet kl.04.00

En halvtime er nok til å fange soloppgangen, så vi legger oss igjen, og fortsetter skjønnhetssøvnen til langt ut på morgenen. Det er vel ingen fare for at vandrere kommer opp hit så tidlig....

Tidlig på formiddagen har de andre gjestene forlatt fjellet og vi står der sist i køen, etter eget ønske, og tar de siste bildene før vi sier oss ferdige med vår Skåla-date. 

Vi gjør oss klar for Nord-Europas lengste nedoverbakke, Belgia og Nederland medregnet.

Det er når man går nedover at det bratte terrenget merkes best. Det vi i går synes var greit bratt oppover, er ganske bratt nedover. Vi er spente på om tærne får det det i dag. Men tempoet blir ganske bra, og vi kommer snart ned til vegetasjon. 900 moh setter vi oss ned og kjenner på sommervarmen vi har blitt så vant til. Det er tid for lunsj. Og da kommer lerka på besøk...

Vi fortsetter lett nedover Fosdalen, som har blitt litt lengre siden i går, og føler turen er ferdig når vi kommer til Tjugen-setra. Stiene fra Tjugen setra har siden i går blitt 5 ganger så lange, og vi undrer oss stadig på om vi snart kommer til kjerreveien, for da er hvertfall turen over. Når vi endelig kommer til kjerreveien, kommer motivasjonen tilbake. Nå får vi et gledelig gjensyn med villjordbær, og vi blir plutselig sankere. 

Her plukker vi alt vi ser, og fyller opp i zip-posene vi har til overs.  Selv for en vandrer som meg blir det vanskelig å stoppe. Dermed forlenger vi turen ganske mye....

Når vi omsider kommer ned til basecamp, har vi ferdig dessert klar. Må bare ha et bad i Lovatnet først..

Krevende

Tid: 5-7 timer opp, 3-4 t ned (Goturtempo)

Distanse: 18 km t/r

Høydeforskjell: 1800 m

Terreng: Gode stier, sherpa-trapper, bratt hele veien, tørt, skiltet og merket

Stryningen

Del I: Basecamp Loen

Del II: Kjenndalen

Del III: Minnestien

Del IV: Staurinibba

Del V: Skåla