Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 30. mai 2025

Hvasser rundt

Sandøsund

I stedet for å kjempe mot vannmassene i motvind, bestemmer vi oss for å vasse gjennom Hvasser i solskinn. Denne ruta reklameres som "Hvasser rundt" og skal ta oss med på en omvisning i 2 timer i joggefart, eller 4 timer Goturtempo, slik vi pleier å gjøre det. Basecamp er på Nøtterøy og vi befinner oss i Færder kommune, hvor vi har vært et par dager. 

Oppstart er fra parkering sør for metropolen Krukehavn. Her går vi straks inn i kystterrenget, der barsk flora vokser i strandsonen og driver med overlevelse. Det er flere private hytter langs strandlinja, men stien er allmennrettslig så vi har hverken privatangst eller kikkenerve der vi går. 

Det lyser privat eiendom av hele øya, men ingen grunn til å være brydd

Disse fine fritidsboligene blir en del av hele kulturen, så vi tar den med i observasjonen og fastslår at noe menneskelig faktisk også kan være vakkert.


Svabergene sørover minner oss om områdene vi padlet i Portør for 5 år siden: Blankskurte svaberg i brune og grå toner, vitner om et par millioners årsverk og hele den geologiske fantasien. Hva skal vi gjøre med det. Vi legger oss ned på Jørestranda....

Jørestranda




Vi vender nå vestover og går inn i noen meter med kupert landskap før vi får øye på dagens største fugl. Her er det dragesurfere (kyte) som leker seg i bølgene og imponerer oss så mye at vi fastslår at menneskelig talent faktisk også kan være underholdende.




Nå krysser vi sletta over til plante og dyrefredningsområdet Sønstegård og videre over slettene til Tjønneberget. Her er det flatt og fint, og sommeren viser seg frem i naturlig kalkrik kystflora.


Færder fyr i horisonten

Bergene oppover viser oss gamle geologiske kunstverk, med kampesteiner som ligger usannsynlig utover et stort sva. 



Vi må lete litt etter retningen på stien men finner et eller annet som stemmer opp mot høyre, og vandrer opp til Tjønneberget, der turistforeningen har overtatt en bolig og gjort den om til ei hytte. Den er stengt når vi kommer opp, så vi sørger for egen niste og frisk drikke.


DNT Tjønneberget


Vi nyter geologien på vestsiden av Hvasser også men etterhvert "hvasser" vi gjennom hyttefelt som er i full aktivitet med å forberede sommeren. Det blir mye vei gjennom private eiendommer helt frem til nordsiden. På vestsiden her nord ligger "Lille Skagen", der det er tykt med familie, så vi fortsetter gjennom skogene og ned til Krukehavn, der festen allerede har begynt....



Middels
Tid: 2 - 3 t rundtur
Distanse: 9 km rundtur
Høydeforskjell: 37 m (177m totalt)
Terreng: Sti, strandlinje, slette, berg,  sva, grusveg, asfalt, småkupert, flatt, tørt

torsdag 29. mai 2025

Verdens Ende


...så er vi kommet hit til slutt, Verdens Ende...

... på en utflukt i motvind i kajakkparadiset Færder. Vi har basecamp i padleparadiset Nøtterøy, men blesten har tatt helt av i dag, så da blir det biltur til enda mer motvind ytterst i Oslofjorden og endepunktet her. 

Området rundt Verdens Ende er i dag en stall med kro, et museum med restaurant, en småbåthavn med badekulp, et skjær med bro og så den ville stien ut til krigens vonde minner, med Skagerak som freser til oss i motvind. 




Stiene ut til museumet er turist-tilpasset og er lettgått, trillegodt og krykkelig. Vi går som turister opp til den rekonstruerte lykta på berget utenfor restauranten. Beglodd av de rike, - beundret av de late, knipser vi sporty positur og romantisk scene. 


Men vi ønsker å ta oss ut til selve enden, og må lete litt for å finne et tråkk som vender riktig vei. Det skal vise seg å være flere muligheter, men vi finner en sti gjennom et kratt og litt ur og buskas, før vi kommer til en mer konstruert trapp fra krigens gufs. 


Her er det lett å ta seg opp på bergene, men motvinden er kuling, så vi må holde oss på bena, tross alt. Her ute kjennes det virkelig som verdens ende, og det later til at hele jorda skal blåse vekk, eller vippe over kanten, slik vi nesten gjør, dersom vi dramatiserer litt. 



Vi tar oss nå tilbake til museumet, og er nysgjerrig på stiene lenger øst. Der er det gangbru over lave skjær, og advarsler om eget ansvar. I dag er sjøen såpass livlig at ansvar går foran eventyrlyst. Dermed returnerer vi i medvind...

Færder fyr i sikte

Enkel
Tid: 30 min eller inn i evigheten
Distanse: 1 km t/r eller uoverkommelig rundtur
Høydeforskjell: Opp til himmels eller ned i helv.....
Terreng. Turveg, sti, svaberg eller bushing inn i et krattets uendelighet



lørdag 24. mai 2025

Nordreskornuten

Nordreskornuten 1272 moh

Denne toppen er en av 7 topper i årets Sauda 7 Summits, og vår finale i toppturprogrammet for i år. De toppene vi har nådd tidligere er lenket under. 

Her passer det med et lite innsalg: Sauda 7 Summits er en veldig fin måte å nå litt mer krevende og ville topper enn vi ellers har gått her i Sauda. Toppene ligger i fantastiske og ville omgivelser over et av Norges vakreste fjord og dal-landskap. 

Siden vi har planer langt vekke de neste langhelgene og sommeren, er denne helga den siste sjansen vi får til å nå målet for i år. Nordreskornuten ligger i mellom to daler vi kjenner godt til: Åbødalen og Nordstøldalen. Fjellet ligger også på samme fjellmassivet som Brekkestølnuten, som vi kjenner godt til. Men ruta vi velger i dag er hverken kjent for oss, merket, eller godt beskrevet. Så her kommer den for våre forfølgere:

Fra Skeivane

Vi parkerer på Skeivane (300 moh) nederst i Nordstøldalen og går grusveien opp til skiltet og merket sti "Brekkestølnuten" I det siste har været vært tørt og brannfarlig, så bunnen i skogen er hard og god å gå på. Trusselen er de tunge skyene som leker seg i fjellene vi skal opp til. For i dag har vi 1000 meter stigning til topps, og håper beregningen i forhold til værvarslingen er riktig. Det er nemlig meldt finvær på toppen sånn omtrent når vi kommer opp, grovt regnet. Med tørr skogbunn går motbakken opp skogen og inn i Brekkestølheia lettere enn sist. Det er vårlig etter en godværsperiode, så trærne lyser grønt mot oss.

Vi er nå 540 moh og går inn i åpent bratterreng, med blåbær og tyttebærlyng og en ulldott eller ti etter sauene som sjarmerer med sine nyfødte lam. På en time har vi nådd opp til Grødalen og er over 700 moh.

Brekkestølheia

Fra Klovsteinane er det et veiskille. Her forlater vi merkingen mot Brekkestølsheia og fortsetter i retning hytta inne ved Grødalstomtene. Men vi gjør en feil og forlater den mest selvsagte stien til fordel for vintermerkingen vi har sett. Det er en tabbe, for på denne siden har bekkene lagd fordypninger som gjør ruta mer tungvint. Vi ombestemmer oss i tide og prøver  å sikte oss inn mot hytta for å finne tilbake til stien og følge den videre innover. Med litt kaving og leting etter greit vadested kommer vi på rett vei igjen. Det har vært tørt den siste tiden, så vi tror nok elva kan være vanskelig å krysse sånn normalt. Et tips vi fant senere var å krysse elva lengre ned mot Klovsteinane. Men slik ble altså starten for oss.. 

Fra Grødalstomtene er det lettgått. Vi går opp 3 kleiver og flater før vi er inne i bunnen av Grødalsskaret. Etter den første kleiva kommer vi opp til 770 moh med høyfjellsterreng og den fine elva som slynger seg nedover.



Opp den andre kleiva er det mer nytint, der elva såvidt renner fritt, og bekkene fortsatt forsøker å karre seg ut av fonnene. 


Den tredje kneika tar vi oss opp til Indre Botnen. Her starter det bratte Grødalsskaeret og skal ta oss opp 250 høydemeter på noen få lengder. Skaret er fylt med en snøfonn, så vi tror det skal gå fint å følge denne opp til toppen av skaret. Men først en matbit. Opp i himmelen er skyene fortsatt tunge, og temperaturen kryper ned mot nullpunktet her 900 moh. Men så gir vi det et forsøk.


De første metrene går greit. Her er det lett å gå opp gressbakkene og over noen småfonner. Men så er det bare snø, ur og fjellvegg foran oss. Vi ser at det kan være noen svake snøbreer oppover fonna, for her renner det en bekk under. Vi velger derfor ura et stykke oppover. Dette går greit en stund, men lenger oppe blir ura til fjellvegg og noen nytinte gressflekker, som vi forsøker å forsere oppover. Det er både vått,  sleipt og vanskelig, så vi forsøker oss ut i fonna. Men her har den blitt så bratt, med hard is under et tynt lag av slush, så jeg får litt nerver, og vi går inn i fjellveggen igjen. Ja dette skaret egnet seg litt vanskelig nå i vårtininga, så det er nok lettere på sommeren eller vinteren. 

Omsider kommer vi opp til toppen av skaret 1170 moh, og har brukt alt for lang tid. Men vi er bare midtveis i dagen og en tredel av soltimene, og fortsetter nå opp fonnene mot tjernet 1220 moh. 




Der har det lagt seg en fonne som vi tenker vi klarer å gå over, men når vi går opp på den er det en sprekk som vi tenker kan kollapse, sånn at vi får hele fonna over oss. Vi blir litt usikre og går ned mot nytinte berg ved tjernet og runder heller litt av før vi går mot toppen. 


Da ser vi varden og har bare etpar hundre meter opp til toppen 1272 moh. Det blir vill jubel, og vid utsikt, der vi står og ser fjell og kjente områder i vinkler som gjør det meste ukjent. 



Men vi kan ense Saudafjorden, Skånevikfjorden, og et par hundre nye turmål... Turen opp tar over 4 timer, men kunne for oss vært gjort på 3 med litt mer kjennskap og litt mindre tullskap. 

Skånevikfjorden

Saudafjorden

Et par hundre nye turmål

I det vi er litt irritert over tidsbruken skinner sola frem, og jeg tenker at vi kan like godt bruke all tid i verden... Vi returnerer ned til tjern 1220 og tar oss litt medbrakt middag i nydelig påskesol.




På veien ned er vi mer modige og glir ned på fonna slik vi gjorde som unge. Nedover til Indre Botnen går det fortere og med med barnlig glede helt til vi skjønner at vi faktisk må gå de siste 700 høydemetrene ned igjen. Da blir vi plutselig 50-åringer  igjen...


Barnlig glede

Voksne 700 høydemeter ned igjen

Sola, motiv og turglede dukker opp hele veien ned, så gråvær, tabber og tidsbruk går i glemselen og vi ender opp med opplevelsen av nok en nydelig tur i Saudafjellene. Det er ikke få av disse...





Krevende
Tid: 5-6 t t/r
Distanse: 13 km t/r
Høydeforskjell: 971 m (1050 totalt)
Terreng: Grusveg, fjellsti, off-piste, snøfonner, berg, lading, bratte partier, våte partier