Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 5. juli 2018

Stemmerdalen

Fjordingen


I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del II

Stemmerdalen

Fra Geiterygghytta til Østerbø

Geiterygghytta 1229 moh
I dag forlater vi Østlandet igjen og skal gå inn i Vestlandet. Vi skal krysse grensa fra Buskerud til Sogn og Fjordane, fra Østlandet til Vestlandet, fra fjell til dal...

Vi brukte mer enn god tid på turen fra Finse i går, og frykter at tempoet vårt er for tregt til en 22 km lang tur til Østerbø og Aurlandsdalen turisthytte i dag. Vi må kanskje skjerpe oss litt. Middag vil vi ha, tross alt. Vi beregner 12 timer i dag, på en 7-timers tur, og må starte tidlig. Vi er de første til frokost og forlater Geiterygghytta nærmere kl.9.00. Det skal holde til middagen kl.21.00.

Goturens tips:
Om du ikke vil bære tung sekk de 22 kilometerene fra Geiterygghytta, tilbys det transport for en hundrings. Dette gjelder også siste distansen ned fra Østerbø.  Vi oppdaget dette litt sent....

Vasshellertjørnene
Første del av turen går på grusvei. Rundt oss er vi omringet av høyspentledninger og monstermaster, og forstår at mye er regulert her. Gleden er at vi nå tar fatt på Stemmerdalen, som er øverste sving av Aurlandsdalen. Nedenfor oss har vi fremdeles fine vassdrag, og snart renner elva ned til Vasshellertjørnene. Geiteryggvatnet ligger i vannskillet, og tjernene elva her er de første i vassdraget som renner vest og inn i Sogn og Fjordane.

Etter en kilometer tar vi av på fjellsti der Vasshelleren ligger foran oss. Det er på tide å gå fra Østlandet til Vestlandet. Grensen går nemlig her, og i lia er vi inne i Sogn og Fjordane.

Vasshelleren
Vi går opp i høyden på nærmere 1400 meter, og kommer ikke særlig høyere i dag. Bakken kjennes godt med tung sekk, men ellers er det en grei intervall for de fleste. På høyden får vi utsyn mot den vide Rossdalen, og beveger oss i nedoverbakke mot alle bekkene der nede. I vest ligger Vestredalsvatnet som er regulert, og kraftledninger markerer seg tydelig i terrenget.


Vestredalsvatnet
Det er lav vannføring i år etter en varm og tørr forsommer, så ingen av bekkene i Rossdalen krever vading dette året. Starten av turen er derfor både lettgått og tørrskodd. Flaskene blir oppfylt, og vi fortsetter oppover mot 1400 meter igjen og neste høyde. Foran oss har vi nå markante Bolhovd, som stikker opp 100 meter høyere, men som kun blir en utfordring for kamera i dag.

Rossdalen

Bolhovd

Pause
Nå fortsetter vi over Turlien og holder oss i høyden, frem til Breibakkahalli. Der renner en elv ned mot Storebotn, og den følger vi nedover. I bekken har ikke fonnene tint skikkelig, men kalver fortsatt. Sauen er ferdig å lamme, så her beiter de høyt til fjells, og klarer forhåpentligvis å holde tregrensa lengst mulig nede.



Breibakkhalli

Vi runder lia der kartet sier Driftaskar og ser snart Steinberghytta nede i dalen. Denne lia gir et vakkert utsyn nedover dalen, på tross av at veien og vanndemningen gliser mot oss som en fremmed statsmakt.

Driftaskar
Vetlebotnvatnet
Steinbergdalshytta
Vi tar oss varmlunsj ved Steinbergdalshytta. Akkurat halvveis i turen. Vi har bare gått i 4,5 time, så er fornøyd med tempoet. Været er fortsatt upåklagelig.

En god pause blir det før vi vandrer videre. Steinbergdalshytta har vært stengt en stund. Den ble bygget i 1895, men solgt til private da kraftreguleringen tok til på 60-tallet. Etter 1965 har den vært i drift av private, men ble siden stengt. Nå går ryktene om at den åpner for sommersesongen i 2019. Da er det bare å følge med.. Det er et langt stykke mellom Geiterygghytta og Østerbø, så en hytte midt i mellom hadde ikke vært dumt..


Steinbergdalshytta 1060 moh
Vi skal ha en jevn stigning i liene over Stemmerdalen, før vi bakker oss nedover mot Østerbø. Det er 11 kilometer igen, så dagen er ikke fullbrakt ennå. Vi går i litt lavere terreng, så varmen merkes enda bedre i dag. Derfor stopper vi ved hver eneste bekk og fyller vannflaskene. Det bør drikkes mye i dag.




De neste 6 kilometerene er uttsikten upåklagelig og vi nyter blikket vi har ned i dalen. Men stiene videre er noe mer ujevne og steinete. Bena må setter foran oss med litt mer konsentrasjon. Nedenfor hyllene er det stupbratt, så det er en grunn til at vi bakker oss oppover.




Herfra ser vi også mot Øyestølgrovi, hvor en bekk fosser nedover mot Øystøl i det bratte terrenget. Nå kan vi også se demningen bak oss, og kraftledningene snur vi like godt ryggen til.

Øyestølgrovi

Øyestøl
Det blir en liten drikkepause, før vi staker ut neste milepæl: Grønestøl. Den ligger der hvor dalen svinger seg mest, og vi leser ut fra kartet at vi nok vil se Østerbø fra denne stølen. Vi fortsetter ned langs Raubakken, som også har steinete og ujevn sti, men snart åpenbarer det seg en foss som spiter mot oss, og blir tatt av de små vindpustene som slipper til. Vakkert...



Lia fra Øyestølsgrovi til Grønestøl tar oss en god time, men nå ser vi det endelige målet, og langt ned i dalen ligger Aurdalsvatnet og dagens mål. Vi nyter været, fremdriften og naturen og setter oss ned for en kort pause. Nå er det bare resten igjen..

Grønestøl
De siste 3 kilometerene går vi i godt tempo på stadig bedre stier før vi ender opp på asfalt og inn til Aurlandsdalen turisthytte. Vi rekker dusj og siste servering, før vi kan hvile ut før siste etappe ned Aurlandsdalen. Totalt brukte vi 10,5 time på dagens etappe, og er fornøyd med tempoet.


Aurlandsdalen turisthytte 820 moh
Vi blir ønsket varmt velkommen på DNT-hytta og blir mer enn mette, slik man pleier på de betjente hyttene. Ved Aurdalsvatnet ligger også Østerbø fjellstove som er et privat eid hyttetun hvor det er plass til både camping og telt.

Krevende
Tid: 8-10 timer
Distanse: 22 km
Terreng: bakketerreng, skråterreng, fjellsti, steinete

onsdag 4. juli 2018

Hallingskarvet vest

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del I


Hallingskarvet vest

Fra Finsehytta til Geiterygghytta


Camp Lærdal
Vi bruker god tid til å etablere oss med basecamp, forberede utstyr og transport for denne turen. Men i går satte vi i gang. Denne langturen starter på Finse og ender opp i Aurland. Man må derfor planlegge transport. Turistinformasjonene i området var ikke spesielt informerte om hvordan, og busselskapene kjente knapt til stedsnavn og busstopp. Men for å finne ut av det kontaktet vi DNT på Aurlandsdalen turisthytte og fikk raskt svar. Vi velger å parkere bilen ved sluttdestinasjonen, så vi ikke har noen kollektivtransport å rekke siste dagen. Det byr på mindre stress. Og så har vi dette goturtempoet vårt, da...

Finse 1222
Her er det Goturens tips for transport: 
1. Sjekk med Aurlandsdalen turisthytte (DNT) når bussene går.
2. Parker bilen i Vassbygdi. Der er det et servicebygg og parkeringsplass, hvor bussen har snuplass. 
3. Ta bussen inn til Flåm.
4. Ta Flåmsbana og NSB via Myrdal og til Finse
5. Er du sent fremme, tilbyr Finsehytta eller Finse 1222 overnatting. Hotellpriser. Eventuelt telt.

Turen fra Finse til Aurland er en klassisk 3-dagers tur med lange etapper. Totalt 56 km. Turen går gjennom 3 fylker, 1 nasjonalpark og flere landskapsvernområder. Noen velger å gå disse etappene i raskt tempo, men Goturlaget er sta på sitt eget tempo, og nyter hele dagene ute.

Finsehytta
Første etappe går fra Finsehytta til Geiterygghytta. Vi skal krysse Hallingskarvet nasjonalpark i dag, og kommer til å krysse fylkesgrensen fra Hordaland til Buskerud. Dette regnes for en 5 timers tur i effektiv gange. Men vi regner med 8 timer på den 15 kilometer lange strekningen.

Finse
Vi er klar over vårt lave tempo og starter allerede kl. 9.30 fra Finse. Dagen lyser i blått, med over 22 grader 1222 moh.

Vi skal ha litt stigning i dag. Toppunktet for turen er på 1645 moh. Men stigningen er jevn, så den har nok ikke så stor betydning. Vi har godt mot, og bekymrer oss ikke for tiden i dag. Målet er en hytte, en middag og en seng, så det gjelder ikke å komme fort frem.


Den første kilometeren kommer vi 100 høydemeter opp, og får god utsikt over Finse, Rallarvegen og Hardangerjøkulen. Dette landskapet er regulert som biotopisk verneområde. Vi prøver å telle biotopene, men har ikke peiling. Snøen har tint godt i år, så vi tror ikke det blir snøbruer eller fonner  å krysse på denne ruta.


Litt lenger oppe i lia går vi inn i Hallingskarvet nasjonalpark, fredet for fredens skyld. Terrenget blir mer karrig etterhvert som vi langsomt spiser høydemeter, med det er godt liv i bekkene som renner ned fra tjern og vatn, rett der oppe.





En av bekkene har potensiale for høy vannføring, og her går det en helårsbru vi må krysse.


Etter en fotosession ved elva, går vi en litt brattere stigning opp til Klemsbu, som er en nødbu drevet av hotellet på Finse. Her finner vi ut at litt varmmat må til for å holde koken. Vi flesker til med spaghetti bolognese på kokekjøkkenet, og stopper opp en god time.




Hardangerjøkulen i horisonten 



Klemsbu 1600 moh
Vi fortsetter videre opp mot turens høydepunkt, og når snart 1645 meter, med Sankt Pål på vår venstre side. En topp man ikke legger så godt merke til, men som noen andre turgåere frister seg til å bestige. Goturlaget gidder ikke denne gangen. Det er jo tross alt en stigning på 50 høydemeter. Vi er fornøyd med sikten vi allerede har og forsetter mot nedoverbakken. Vi går inn i Buskerud....


1645 moh


Det er lite vegetasjon her oppe. Likevel er landskapet spennende, med det grove og ujevne fjellet, der det ligger steiner overalt. Stien er god å lett å gå på.


Lia nedover er lang. Men snart ser vi Omnsvatnet, som med litt godvilje kan regnes som en øvre del av Aurlandsdalen. Vi leter etter vannhull, og setter oss ned for litt kaffe med utsikt. Det er en nydelig dag ute, og vi lengter ikke etter målet...



Omnavatnet
Videre slakt nedover kommer vi til Bakkahellertjørnene, og kan skimte Geiterygghytta langt der borte. Den virker nærmere enn den er, og selv om den er i sikte har vi en god time til vi er fremme. Tjernene ligger i en flat dal, og har viker og bekker i alle retninger. Litt forvirrende, men overkommelig.



Bakkhelletjørna
Etter å ha passert tjernene, går vi langs Geiteryggvatnet som ikke kan skryte på seg noe bedre orden. Dette vannet kroker seg også i alle mulige vinkler, og vi finner ikke helt ut av hva som er enden, for her kommer det en ny vik over neste haug. Skulle nesten tro det lå i Norge...

Geiteryggvatnet 1221 moh 
Geiterygghytta
Det har blitt en nydelig ettermiddag da vi når Geiterygghytta etter 9 timer på tur. Vi har holdt halvt tempo etter beskrivelsen, og vi gleder oss over dagen. Velkomsten er også god. Vi får et tomannsrom, en treretters middag og fire idylliske kveldstimer her på hytta. Hønene løper ute blant hvilende fotturister, og den lokale fiskekulpen er åpnet med 20 grader i vatnet, 1229 meter over havet. Vi har gått opp og ned, og er like høyt oppe.


Middels
Tid: 5-9 timer
Distanse: 15 km
Høydeforskjell: 420 m
Terreng: Slakt terreng, fjellsti, vidde og stein