Kvalvågneset

Kvalvågneset

Basecamp Lindås

Det er langhelg og vi setter ut på vår første langtur med basecampingvogna. Under søket etter padling i Austevoll i fjor, kom dette forslaget opp. Det er Lindåspollene med sine mange tidevannsstrømmer som lokker oss til Nordhordaland og langhelg i campingvogn og telt. Her skal vi både himmelsprette rundt omkring og padle oss inn i grunnlovsdagen.

Del I: Kvalvågneset

Etter å ha etablert fricamp på Kvalvågneset, er det tid for å rekognosere i området. Vi er nysgjerrige på styrken av strømmene, og hvordan skjærgården ser ut i området. Vi vandrer den korte biten til Mikkelsvåg og finner flere steder vi kan komme ut med kajakk. 

Mikkelvågen

Dermed er det i boks, og vi bestemmer oss for å nyte sol en stund. Men før middag vil vi ut på en skogstur...

Kvalvågneset er et populært friluftsområde for lokale og hytteeiere. Den er i år også inne i programmet "Telltur" og var tidligere en del av "Stolpejakten". Vi går rett fra basecamp og til grinda der friluftsområdet er avgrenset. 

Det tar ikke lang tid før vi kommer til en båtstø i Naustbukta, og vi ser rett ut i Lurefjorden. Vi fortsetter inn i en grunn våg før skogsturen begynner på alvor.

For selv om Kvalvågneset er innrammet av vatn, er denne turen mest en skogstur. En fin balndingsskog innrammer den fine dagen og gir le for den lille brisen som er i dag. Skogen fremstår ganske urørt og viltvoksende, så idyllisk nok for naturelskere.

Lenger nord på neset får vi glimt av Lurestraumen som skiller Kvalvågneset fra Straumsøya og Lurefjorden. 

Men snart er vi ved nesa, nesets ende, med et idyllisk landskap som bare må foreviges...

Returen går i samme stil, men vi går nå på østsiden av neset og får øye på Hanøystraumen, som virker trang og eventyrlig. Våren viser seg fra sine beste blåbærkart, slik at hele turen ønsker oss et varmt velkommen. 

Tilbake til basecamp er det tid for å planlegge padletur, og kose seg med grill og campinglivets gleder.

 

Enkel

Tid: minst 1 t

Distanse: 4 km

Terreng: Skogssti, småkupert

Bjønnstigen

Bjønnstigen

Vi fant denne turen på "Telltur" etter å ha lett etter en korttur på vei hjem fra basecamp Gohytta. Turmålet ligger kanskje ikke "langs vegen" fra Sauda til Karmøy, men er hvertfall i samme retning. Bjønnstigen (el. Bjørnstigen) er en husmannsplass med 200 år nedskrevet historie, og har angivelig vært i et bruk 200 år før det. 

For å komme dit, gjelder det å komme seg til Roalkvam, innerst i Vikedal i Vindafjord. Det er en liten halvtime å kjøre opp dalen, men da blir det også en fin liten roadtrip i seg selv. I enden av Fjellgardsvatnet ved Roalkvam er det parkeringsplass og tydelig skiltet til turmålet. 

Det har allerede blitt ettermiddag da vi starter på gode skogsveier innover og oppover. Til å begynne med i litt småkupert terreng i nydelig balndingsskog. I begynnelsen av vegen ligger Grunnavatnet, med en egen liten sandstrand, som tilsynelatende er populær for bading. Langs skogsvegen er det informasjonsskilt fra tiden da "natursti" var populært. 

Grunnvatnet

Veien er god og bred innover, og der vegen går gjennom Barlundbekken er det laget en fin bru, slik at beina slipper med skrekken, og holder seg tørre. 

Barlundbekken

Vi følger nå vegen i motbakker, over berg, og med fint dandert furu og løvskog. Det kommer snikende en høyfjellsfølelse idet vi småspiser høydemeter.

Vi fortsetter i motbakkene til vi ser mannen i fjellet, og forstår at vi nærmer oss.

Siste 200 meter går vi på skogsstiene inn til husmannsplassen og setter oss ned for en kort rast. I området er det rigget til mange benker og bord, men en kald bris fra nord, gjør at vi nøyer oss med trappa. 

Det er et trivelig tun, men vi må tilbake, og følger samme vei, med utsikt over Fjellgardsvatnet, og de andre utsiktene vi har sett på vei opp.

Fjellgardsvatnet / Roalkvam

Bjønnstigen er fin for en korttur, men bor du ikke i området blir det en kjøretur i tillegg. Vindafjord er vakkert så det er uansett verdt det...

Enkel

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 4 km t/r

Høydeforskjell: ca. 150 meter

Terreng: Skogsvei, skogsstiene, merket, kupert

Vårsprett i Fløgstadåsen

Våren har kommet, selv til Sauda, og fra vår basecamp på Gohytta søker vi nå etter tur uten ski. Valget faller på Fløgstadåsen, hvor Godama har sine aner fra. Her har også forfatteren Kjartan Fløgstad vokst opp og har gått på og beskrevet deler av den samme stien vi skal utforske i dag.

Turmålet ligger nært byen og har gode skogsstier, klovstier, kjerreveier og grusveier. Fra oppstart i Saudasjøen passerer vi golfbanen og følger skogsveien inn i marka.

Golfbanen i Suadasjøen

Vi tar opp mot Nestjørnene på god kjerrevei og prøver å følge turbeskrivelsen best mulig. Men ved tjernene velger vi feil vei, og nyter synet av begge to, som belønning. 

Turen fortsetter nemlig nedover i en bratt bakke før vi kommer inn i skog med utsikt over Neset. Det er fortsatt en god krangel mellom vår og vinter i Sauda, så trærne står nakne og morgentrøtte langs hele turen

Neset

Fra neset går vi på fine klovstier mot Fløgstadvika, og spekulerer historisk om hardt arbeid fra tiden før bilen og etter hesten. Mange veier ble bygget som skattebetaling før i tida, og med tanke på at det kanskje bare var et par gårder på hver sin side av skogen, har bøndene betalt hardt i skatt, vil jeg tro.

Ved Fløgstadvika møter vi ekte Fløgstadboere. Det er to eldre damer i sin beste alder. De unnskylder seg med at senga var veldig god i morges. Damene har akkurat lagt ut på gåtur i brattbakken, og er litt flau over at klokka har blitt 14. For oss er dette et spark i baken, som nesten aldri kommer ut før denne tiden....

Ved Fløgstadvika

Fra Fløgstadvika blir stien i kjerrevei-bredde og etter gode tips fra de erfarne pensjonistene, søker vi mot bakkene og høydemeterne mot Fløgstadåsen. Det er et godt underlag å gå på, disse gressdekke kjerreveiene. Damene kalte veien for Tengdalsveien, og følger vi den riktig, kan vi ende opp i Tengdal. 

Men siden vi stadig følger den brede sti, går vi i litt feil retning igjen. Vi ender rett og slett rett oppå selve åsen, og må studere kartet igjen. Mann med iPod og iHund passerer oss og forvirrer oss litt til, men vi tar en avgjørelse og går etter beste evne mot veien i turbeskrivelsen. Det er ikke lett å orientere seg mellom alle skogstjernene...

Kjerreveiene vi optimistisk følger, leder oss til en støl med en løe. På kartet står det her Stutadalen, mens på et skilt borti høgget står det Stimyrdalen, altså dalen med myra som har sti. 

Stutadalen

Her på stølen tar vi oss litt mat og drikke, før vi fortsetter bortover dalen med myr som har sti. Vi dobbeltsjekker kartet, og skjønner at vi er på rett vei igjen. 

Myrstien blir til klovsti igjen når vi går opp en bratt kleiv som er skiltet Stikleiv, altså kleiva med stien på. 

Denne leder oss opp i høyden igjen, og til en husmannsplass fra den tiden da husmenn bodde på en plass og ikke svermet til Amerika. Til sammenligning med andre husmannsplasser vi har sett, virket den nokså fruktbar, og det var tegn til større teiger en man vanligvis ser på slike plasser. 

Byggene var godt bevart og tømmeret var tydelig merket etter flytting. For husmenn og lekfolk dro gjerne på stuene sine dersom de måtte flytte. Da var det viktig å merke tømmeret godt. Disse har nok ikke hatt kunnskapen romertall eller siffer, dog...

Vi fortsetter opp i skogen og går glipp av stidelet til Skarslid, men det gjør ingenting, for vi skal ned mot Saudasjøen igjen, og er på rett vei. Vi runder nå Kvitaberåsen, og kommer snart til Skåra, der stien blir brattere ned mot Amdal.

I Skåret har skogsstjerna blomstret vilt og driver og provoserer frem våren. Skogbunnen er helt hvitkledd, og vi vasser i disse små patriotene hele veien ned til Amdal.

Nederst i Skåret kommer vi til Amdal, hvor det ligger en jordlapp og en løe. Vi følger steingarden til ei grind og en sti som leder oss videre ned Kyrkjeskar.

Amdal

Nede i skareter det en liten steinhelle over bekken, som har gitt navnet til plassen: Steinklåppå

Steinklåppa

Snart er vi på kjerrevei igjen og kan rulle nedover til tjernet slik at ringen blir sluttet. 

Dette var en fornøyelig tur med variert landskap, ut og inn av kulturlandskap til skog og villmark, og tilbake igjen. Ekstra glad er Godama som nå har satt sine føtter i sporene til sin moders hjemland....

Middels

Distanse: 7 km

Høydeforskjell: ca 300 m. (Totalt 400)

Terreng: Skogssti, klovsti, kjerrevei, grusvei, kupert, delvis bratt