Berdalen

Vi begynner å bli godt kjent i Slettedalen etter mange skiturer i området. Vinterstid transformeres veiene inn dalen til skiløyper, men når snøen forsvinner er det bilvei nesten rundt hele vatnet. Med permobil er dette en fordel. Veien inn er lang og vi har vært nysgjerrige på hvordan det ser ut i Berdalen. For å se denne kjører vi bilen helt inn til Slettedalselva og tar turen derfra.

Indrejordet

Slettedalsvatnet er fullt, etter et par år med ombygging og forbedring av turbiner. Sommerens tørke vises heller ikke lengre, for her går vannlinja på maksimalt nivå. Vi krysser elva og kommer snart opp til Indrejordet, og følger veien opp bakkene til hytta med det påfallende navnet "Fjellro"

Høstfargene er på tampen til å dette av, men fortsatt prydes terrenget av sesongslutt med løvskog og lyng som viser sitt beste fargekart. Berdalsstølen ligger nydelig til i et dalsøkket med løvåser som pryder bakgrunnen.

Berdalsstølen

Øverst i Berdalen er det en demning som holder vannstanden i Berdalsvatnet høy. Etter to våte måneder flommer vatnet over slik at Berdalselva er livlig og lager små fossefall langs veien. Vi går opp mot demningen og møtes av en vannsky fra overflødig vann som fosser over demningen.

Det blåser friskt i dag, og et kraftig drag fra vatnet der oppe treffer oss. Men vi er bestemte på grilling og går ned til nærmeste lune krok for å tilberede et enkelt måltid. Imens stikker sola frem for å vise hvilke farger som dannes i det bløte ettermiddagslyset.

Men kveldene kommer fortere nå, så vi må returnere. På andre siden har fjellene lagt en skygge over dalen, og det er da vi husker at det lønner seg å gå på østsiden av vatnet når dagen blir ettermiddag, og solen blir høst.

Enkel

Tid: 2 timer t/r + grillpause

Distanse: ca. 8 km t/r

Høydeforskjell: ca. 80 meter

Terreng: Grusvei, kupert

Naturlige Åbødalen

Vi befinner oss fremdeles på basecamp Gohytta og har hatt en ventedag med mye regn i går. I dag ser værmeldingene lovende ut, - bedre enn de blir, men med stigende temperatur og uten regn innbyr det til en gotur. I dag skal vi gå lengre enn de forrige dagene, og starter opp ved vinterparkeringen ved Tråskor i Åbødalen.

Det blir en god bakketrim opp Tråskor. Bakken har en stigning på 120 meter og kjennes godt i pusten. Jørgen durer opp i 3.gir og heier på resten av goturlaget. Dermed vinner en av deltagerne.

Opp av skaret åpenbarer denne praktfulle dalen seg. Et flammehav av høstfarger dekker dalbunnen, og et bakteppe av fjell og fosser gjør motivene perfekte. Det er ingen bakdel at det har regnet mye heller. Da viser fossene hva de er god for.

Fossdalsfossen

Vi vandrer lett innover dalen som nå flater seg ut, med bare korte oppover og nedoverbakker. Midtveis til Buer ligger Klovsteintjørna (Hålå). Det stille vatnet speiler allslags, og både fotoapparat og drone må ut av sekken for å fange idyllen.

Klovsteintjørna

Herfra blir det ikke dårligere. Mot Buer ligger det rester av morener, som små hauger spredt nedover dalen. På mange av haugene ligger det små søte hytter som også har en egen historie. Dette er nemlig det store rekreasjonsområdet til fabrikkarbeiderne i Sauda, den gang røyken la et teppe over hele byen. Her oppe kom man over røykteppet og fikk nyte både frisk luft og naturens uberørte skjønnhet. Det er hverken kabler eller andre industrielle reguleringer i denne vakre dalen.

Det eneste vi kan klage på er biltrafikken opp denne hytteveien. En del av dalen er under utbygging, og dalen fortettes av nye hytter. Det betyr biltrafikk, som står i kontrast til de ellers så naturlig plasserte småstuene som ligger så fint til her oppe i dalen.

Vi glemmer kilometer og nyter utsikten innover. Snart har vi kommet helt til Buer. På en høyde kan vi se hele dette myrlendte dalsøkket, med sine karakteristiske morenehauger spredt utover. Her er det også et bord vi kan sette oss ned ved, så vi nyter en bitteliten lunsj, med kanelbolle. Kaffe blir det ikke noe av. Tørrkaffen har muglet på et eller annet vis. (!?)

Mjelkhaug-Buer

På tilbakeveien begynner sollyset å trenge fram. På denne tiden av året er nok dalen noe umdersolt ettermiddagstid, men fargene kommer frem likevel. Vi nyter turen tilbake med omtrent 12 fotostopp, og vender tilbake til bilen etter 3 timer på tur/retur.

Enkel

Tid: 2-3 timer med pause

Distanse: ca. 8 km t/r

Høydeforskjell: 150 m

Terreng: Asfalt og grusvei, flatt, delvis bratt

Maldalen i høstfarger

Det er ikke bare fint vær i Sauda disse høstdagene, men noen glimt uten regn og skodde er det, så da benytter vi sjansen til tur. I dag går turen til andre siden av fjorden. Vi bestemmer oss for et område hvor vi vanligvis har skiene med oss. Maldalen er nemlig et god utgangspunkt for skiturer i villmarka. I dag skal vi observere dalen i høstfarger og prøve å gå en rundtur. På kartet har vi sett at det går kjerrevei, grusvei og asfaltvei rundt dalen, så det skal være mulig for Jørgens permobil.

Oppstart blir ved den offentlige parkeringen øverst i dalen. Herfra prøver vi oss ned til den øverste garden og skal snike oss forbi til hyttefeltet nedenfor.

Veien her er grov og bratt, og nok ikke regnet for mer enn traktor, men med forsiktighet kommer vi oss ned til bekken, og opp til hyttefeltet. Da er verste biten gjort. Nå vandrer vi gjennom høstfarger. Det er mye løvskog her i Maldal, og rett ovenfor ligger Lauvåsen like godt, så det forklarer seg.

Maldalsvatnet

Lauvåsen

Maldalen ser ut til å være under utbygging. Vi ser mange nye hytter, men også byggetomter som kommer opp etterhvert. Her skal de få det fint. Ned i bakken på andre siden får vi se marka fra en nydelig vinkel. Vatnet som ligger foran åkre og løvskog med Reinsnuten høyreist og mektig i bakgrunnen.

Maldalen og Reinsnuten

Vi ender opp nede ved hovedveien, og må gå over brua, før vi kommer inn på Maldalsvegen og tar bakketrim på asfalt opp de 2 kilometerene til parkeringen. Som vanlig er det Jørgen som vinner...

Enkel

Tid: ca. 1 time

Distanse: ca. 4 km

Høydeforskjell: 100 m

Terreng: Kjerrevei, grusvei, asfalt, bakker