Det har aldri skjedd at vi fire brødre har klart å samarbeide om en felles tur. Men med en motivator som storebror Fred, er ingenting umulig. Etter et halvt års planlegging skal vi på seiltur i den tradisjonelle åttringen Hæringen, med utgangspunkt i Bodø. Vi skal seile nordover mot Kjerringøy og Karlsøyvær, og få opplæring av storebror som skal lære oss hvordan man seiler for egen skute. Han har allerede gitt oss webinar i båtens oppbygning, funksjonalitet og sjømannsbegreper.
Vår kjære storebror er engasjert i Kystlaget Salta, og med base i Bodø seiler de, pleier og skryter av egne båter. Det er en god gjeng som elsker nordlandsbåter, med arven fra vikingtiden og kunsten å lage skip. Åttringen Hæringen er over hundre år gammel, og var i sin glanstid en fiskebåt. Disse båtene er grunn i kjølen, men akkurat nok til å skjære fint gjennom bølgene, og likevel klare seg på relativt grunn sjø. Vi seiler med storseil og fokk.
Etter mange dagers forberedelse har Fred gjort klar båten med alt som trengs, og rigget opp telt, slik at vi har soveplasser hele gjengen. Jeg er den siste som ankommer.
Det er en nydelig kveld, og det eneste vi har å gjøre er å nyte Bodø skyline, før neste dag kommer.
Vi nyter morgenen, etter at halvparten av brødrene har hatt søvnløse netter, men etter litt ekstra ærender er vi klare for å manøvrere oss manuelt ut av båthavna. Været holder seg fint en god stund, mens vi ror ut Nyholmsundet og setter kurs mot Kjerringøy.
Utpå Landegodefjorden tetter skylaget seg og vi får en lang våt periode med tåke og etterhvert veldig dårlig sikt. Vinden er svak, så vi forsøker oss på å legge til et seil. Det er klyver fremst i båten som rigges opp, og hjelper litt på gjennomsnittsfarten.
Vi manøvrerer oss litt langt vest og skjærer mellom skjær, før kursen endres til retning Karlsøyfjorden. Ved skjærene er det grunner, og en makrell biter på så vi får lunsj med makrellskive.
Det går på tålmodigheten løs, før det etter 5 timer letter litt i skylaget. Da passerer vi Fjærfjellet og får hjelp fra vind i fjellsidene. Plutselig blir det action, adrenalin og moro i mannskapet. På relativt kort tid har vi seilt opp til Kjerringøy, der vinden har blitt såpass god, at det er vanskelig å ro inn i havna.
Å krysse med seil inn er for risikabelt, så vi monterer motoren og bakker inn til brygga. sant og si er omtrent den eneste farten på en åttring bakkefart....
Ankerdrammen varmer godt når vi er tjoret trygt i havn. Vi rusler bort til hotellet for en varm kaffe, og sosialiserer oss i båt-teltet før natta kommer og vi slapper av etter en våt lang dag på seilas.
Neste morgen tar vi oss god tid, med sjømannsfrokost og opplæring av båtknuter.
Sola skinner over Kjerringøy når vi tar årene fatt og ror ut av havna for å lete etter vind.
Men det er blikkstille hav og lufta har ikke bevegelse. Vi må bare innfinne oss i sole oss en time, før vi ser noen vinddrag over Karlsøyfjorden.
Vinden kommer mot oss, så da passer det godt å lære oss kryssing. Det er teknikken man bruker i motvind. Dette går i å fange vinden så den akkurat ligger på grensen til å fylle seilene. Å krysse blir derfor å seile i sikksakk på skrått mot vinden. Hæringen har ikke dyp kjøl, og dreier derfor sent. Vi må bruke årekraft for å hjelpe til å dreie båten, så det blir etpar timer med jobbing, før vi når Nordøysundet.
I Nordøysundet kan vi seile mer på slør (med vinden fra akter). Der fisker vi opp to flotte sei, og har dermed middagen planlagt.
Nå går vi vest og dreier mot sør og inn i drømmefarvannet til kaptein Fred. Vi skal nå ned til Dragan gjennom Dragsundet, hvor vi får seilasens høydepunkt.
Med nytelsen av omgivelsene og vind i seilene seiler vi ut og inn sundet, før vi ankrer opp i Dragan, og tilbereder en deilig seibiff, med smørdampede grønnsaker.
Havet stilner igjen og vi nyter en herlig solfylt dag, før vi bestemmer oss for å returnere til Kjerringøy med motorkraft. Havna blir det beste utgangspunktet for å seile tilbake til Bodø. Det er meldt uvær neste ettermiddag, så da er det best å være i havn før den tid.
Med god tid på ettermiddagen, bestemmer vi oss for å besøke det historiske handelsstedet på Kjerringøy. Det var lenge et handelssentrum i området, og bærer preg av rikdom og stor aktivitet fra den tiden havets rikdommer var landets beste handelsvare.
Siste dag våkner vi igjen til en nydelig sensommerdag, men det er ingen vind, så vi må tenke på tiden, og gå med motorkraft tilbake til Bodø. Det blir noen late timer for mannskapet, med unntak av en halvtime med seil når vi passerer Mjelle...
Midtveis begynner luftspeilingen og spille oss et puss. Lofotveggen er langt unna, men her speiler den seg i lufta, slike at den ser ut som et lasteskip. Det er den ikke, til info....
Det blir en liten fisketur på nordsiden av Hjartøy, før vi plutselig ser vindråse komme fra sør. Da skynder vi oss å gå inn til havna like ved. Med store utfordringer klarer vi å legge til brygga, mens vinden øker på. Vi er trygt i havn, og fornøyd med valgene vi har tatt.
