Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 17. mai 2023

Kjellen og Ulvsvika


Selveste 17.mai har vi ikke tatt så tungt de siste årene, men brukt nasjonaldagen til noe svært nasjonalt, nemlig være ute i norsk natur. I år er vi på vei til Sverige, av alle ting, men har overnattet i Mandal, hvor fedrelandets beste venner ånder og lever for nasjonaldag, flagg og tradisjoner. De ere en nasjon, de med! Og det er nettopp korpsmusikk vi våkner til, akkurat så tidlig som korpsmusikken skal spille, tydeligvis. Da er det bare å komme seg i turbukse og snike seg forbi barnetogene for å komme seg ut i naturen. Sånn gjør vi det hvertfall...(!)



Vi finner et lokalt lite turmål ved bydelen Malmø. Her er utløpet til Mandalselva, og laks har tydeligvis svømt inn her hver vår for å gyte og drive utukt. Ved utløpet har de lokale lagt til rette for laksefiske, ved å bygge såkalte kjeller (stiger) der de kunne klatre opp og se etter fisken. Det var næring i laksefisket helt fra 1500-tallet til 1988, med notfiske i munningen. Flere "kjeller" har blitt bygget her ved utløpet, og de står nå igjen som kulturminne



Stien ut til "kjellene" er kort. De er bygget for næring og lett tilgang til svabergene utover Østerland. 

"kjell"

Vi passerer flere "kjeller" før vi er inn i villmark og går mot Ulvsvika. Her har kommunen bygget en utescene på andre sida av vika, men her er vår 17.mai-tur ferdig, og vi forlater fedrelandet for noen dager...



Ulvsvika

Enkel
Tid: 30 min
Distanse: 1 km
Terreng: Skogssti, gangsti, bilveg, småkupert, svaberg, tørt

mandag 1. mai 2023

Steinslandnuten


I fjor var vi for første gang i Aurdalsdalen og til Sønnanåstølen. Vi fant ut at den gamle ferdselsvegen gjennom dalen går helt over til Steinsland / Sønnanå, som stølen og toppen ovenfor er oppkalt etter. I år finner vi Steinslandsnuten som Telltur mål, og denne gangen prøver vi å gå fra Sønnanå.


Sønnanå gard er som et lite bygdemuseum. Her er det et tun med alskens bondebygg, men like fullt bilparkering. Vi følger kjerreveien i jevn stigning oppover med fin utsikt mot Sandeid, og med grønnkledde åkre i vårens farger.



230 moh. kommer vi til ei grind, som står åpen siden vårsleppet ikke har vært enda. Litt etterpå viser skilt oss veien vi skal gå. Kjerreveien fortsetter i samme retning, men vi krysser bekken og følger en nyere kjerrevei som gir oss en jevnere stigning oppover.




Kjerreveien følger vi innover ca. 2 km før vi ser fjellet ruve bratt over tretoppene. Vi kommer snart til fjellstien som tar oss med på tur opp i brattskogen og opp på ei myr som ligger under den bratteste fjellsida av nuten. Innerst i myra vender vi østover og bratt opp ei lita kneik, deretter sør mot toppunktet.





Det er god utsikt på toppen. Men mai kommer med iskald nordavind i år, så vi vender raskt nesen hjemover igjen.



Middels
Tid: ca. 3 t t/r
Distanse: 8 km t/r
Høydeforskjell: 470 m
Terreng: Kjerrevei, fjellsti, jevn stigning, bratte partier, våte partier