Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 25. juni 2020

Padling fra Mannes til Åkrehamn


Det er trolig den varmeste dagen i år, mot normalen... Hele dagen går til å drikke vann, kjempe seg gjennom slappheten, og tvinge frem matlysten. Motorbåtene skaper liv i sjøen som ellers ligger speilblank. Det er syden på Karmøy, 30 grader og vindstille. For klamt til å gjøre noe. Men vi finner ut av det etterhvert.  Utover kvelden drar vi med oss kajakkene til Mannes og legger ut på en sval kveldstur mot Åkrehamn.


Vi er som regel sent ute, men sola går sent ned, så etpar timer på vann skal vi nok rekke. Det er en fin vik på Mannes vi har brukt noen ganger nå. Den har sandbunn og er langgrunn. Perfekt for utlegging av kajakker. Tidligere har vi gått nordover mot Veavågen, men nå søker vi sørover.


Mannes havn
Det er speil på havet. Kveldslyset gjør at bergene rødmer, og det er partier på ruta vi bare ligger helt i ro og nyter. Bergformasjonene mot Mannes havn er dramatiske, og i vannkanten hører vi det svelger vann hele veien, selv i denne rolige sjøen.


Å ta goturen på vann er noe vi blir mer og mer glad i. Landskap fra vannperspektiv er noe helt annet enn å gå på land. En ny verden har åpnet seg for oss. Og her på Karmøy der sjøfart historisk sett har vært hovedgeskjeften, vises det tydelige spor etter synsvinkelen folk har hatt.

Kystmuseet i Mannes havn
Forbi Kystmuseet i Mannes havn, er båtskrog bygget inn i veggen, og skip malt på berget, for ikke snakke om hegra som bare står der og skulpturerer.



Vi fortsetter idyllen inn til Sævelandsvik, som er beskyttet av Storholmen. Sørvest ligger en gruppe holmer ved Årabrot, hvor båter ikke kan passere, men hvor vi tar utfordringen.

Årabrot



Vi glir såvidt gjennom grunnene og sniker oss innaskjærs helt til Åkreøyna, hvor det er en trang passasje gjennom moloen.

Åkraøyene


Åkrehamn
I Åkrehamn har klokka blitt sent, så vi må snu og nyte solnedgangen på vei tilbake til Mannes. Og en slik solnedgang kan vi aldri få nok av...







Middels
Tid: 2-3t t/r
Distanse: 8 km t/r
Landskap: Skjærgård, viker, sund, beskyttet, værutsatt

søndag 14. juni 2020

Sjernarøyene til hjuls


Vi har en speed-date med Sjernarøyene, og har i formiddag padlet rundt Nord-Talgje. Etter en middags og hvilepause i Camp Notaholmen, er vi klare for en ettermiddagstur på sykkel.

Camp Notaholmen

Nesten alle de bebodde øyene i Sjernarøy-gruppa er knyttet sammen med broer, så man kan fint ta seg en rundtur på et par timer.

Tjul
Vi starter fra Notholmen / Nord-Talgje og sykler over den nyeste brua i sambandet. Det blir en liten bakke på Tjul, før vi triller nedover og over brua til Kyrkjøya. Opp de svingete smale veiene gjennom små gardstun og grender, til vi kommer til selve kyrkja, som har en kulturhistorisk verdi, sier ryktet.

Kyrkjøyna
For utrente syklister er de små bakkene tunge nok, så vi er lettet når vi triller ned til neste bro, og kommer til Eriksholmen. Der har vi håp om is, men det er søndag, og butikksjefen gidder ikke mer. Vi prøver å godsnakke med henne, men mangler bibelske metaforer, og blir avvist.


Ramsvik

Eriksholmen
Da er det bare å sette seg ned på den fine gjestehavna og nyte medbrakt, sole oss i "Jokerveggen", og gjøre oss klar for å trå videre.


"jokerveggen"
Vi sykler over brua til Aubø og enda en bru til Bjergøy, før vi oppdager at vi må rekke en ferge hjem.

Aubøsundet
På vei tilbake frister en omvei til Eik kai. Der ser det ut som et gammelt handelssted, men ingen fakta ble lagt på bordet, så da var det like godt å reise hjem.


Eik havn


Sjernøyene skulle vi gjerne ha brukt mer tid enn et døgn på, for dette var en koselig plass, og vi forstår hvorfor det er et av de mest attraktive reisemålene for båtturistene i Rogaland.

Enkel
Tid: 1-2 timer
Distanse: ca. 15 km
Terreng: Asfalterte landeveier, småkupert

Sjernarøyene til vanns


Det var impulsivt varmt nok til plutselig å dra med Govogna, kajakkene og syklene på speed-date med Sjernarøyene. Der fant vi oss en basecamp på en øde rasteplass med toalett (!) og var klar for å utforske det lille øysamfunnet i løpet av ett døgn.

Notaholmen
Første ekspedisjon gikk til vanns. Fra Notaholmen ved Talgje (N) var det laget fine trappetrinn i naturstein, så vi fikk lagt ut kajakkene. Vi padlet først rundt Notaholmen og observerte et titalls båter som hadde ankret opp her. En tilsynelatende populær plass.




Hovedmålet var den såkalt "Lagunen" på vestsida av Talgje. Vi padlet nordover langs øya og oppdaget snart det vakre fargespillet med lav, tang og bergkunst langs vannkanten. Hegrene oppførte seg som drager, der vi fløt stille forbi, og i måkene livnet matlysten til når de så mennesker...





Skjærene her er karakteristiske med sine levende berg, ikledd oransje lav som gjør padleturen til medisin for øyet. Vi padler gjennom smal sund mellom skjærene ved Sandsundholmen og runder snart nordsida av Talgje.




Bergene her er omformet av millioner av årsverk, til et grotesk og organisk mønster langs vannlinja. Det er noen forekomster av marmor her på Talgje, og vi skuer etter små steinbrudd, fra den tida da øya ga håp om gruvenæring. Den kom heldigvis ikke så langt, for naturen her er vakker i seg selv, dog ikke inntektsgivende.



Vi tror vi har funnet "lagunen" når vi padler inn i Røytevågen, på vestsida av Talgje. Vika er ei grunn og lang vik, der båtene bare slipper inn i ytterste del av den, mens vi skvetter oss innerst, hvor tangen er i ferd med å lage et lappeteppe. Her er det bare å nyte den stille og varme dagen noen sekunder, før vi bestemmer oss for en rasteplass.





Det er ikke like enkelt å komme til land, for fjæra har skarpe rester etter marmorbruddet, og svabergene er enten glatte eller bratte. Men vi har plastkajakker, så trenger ikke tenke så mye på skroget, Det skal ikke finpoleres likevel...

Røytevågen, Talgje



På "stranda" finner vi solveggen, og nyter et lite måltid, men aller mest drikke, før vi fortsetter ut av vika og lenger sørover på vestsida.






Det er nå vi oppdager den berømte lagunen. Rett rundt neste odde ser vi den, Søre Rossmorkvågen, for her er det tydeligvis populært med oppankring. Mange båter har benyttet seg av finværet til å dra til denne lagunen med leirbunn og nydelige svaberg. Selv legger jeg mest merke til skjærene utenfor. Der ligger de karakteristiske utenfor vågen, med bueformede fartsbuer, som vinden runder lett og voldsomt, når være byr seg.

Søre Rossmorkvågen


I dag er havet speilblankt, så vi våger oss lenger vest mot den vide Boknafjorden, nesten til ytterste holmen padler vi, og forstyrrer visst ærfugl og måker, tjeld og gås.

Flatskjæra 


Ærfugl
Sjernarøyene på en slik dag demper pulsen til den hviler. Skjær og holmer viser seg frem i et nydelig fargespill, med kombinasjon av rur, tang og alger. Selv Svartbaken og Gråmåka ser ut til å ha roet maset kraftig, nå når vinden ikke bærer seilvingene deres.

Talgjeholmen




For oss er matlysten større nå, og vi padler tilbake til vår skjønne lille camp ved Notholmen og gjør oss klar for å utforske øyene på sykkel....




Middels
Tid: 2-3 t.
Distanse: ca. 10 km
Landskap: Skjærgård, laguner, havstykke, delvis eksponert