Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 28. november 2010

Turorientering fra Tømmervika

Kuldegradene ser ut til å ligge lavt på Karmøy for tiden, og med temperaturer på ned til -10, har myrene forlengst frosset til, og vannene begynt å få et trygt lag. Denne dagen var det Fredrik som guidet oss gjennom 4 poster i turorienteringen sin, og destinasjonen var i første omgang Tømmervika, Tømmervikvatnet, og Stiklevatnet.

Isen var tykk over myrene
Fra Tømmervika har bonden opparbeidet en tømmervei en drøy kilometer opp og forbi Tømmervikvatnet, og lagd beiter til villsauene. Disse flotte sauene møtte oss på veien, og ville gjerne hilse, evt. tigge mat. Men vi var sta og utålmodig for å finne den første posten, og gikk forbi det vakre og isbelagte Tømmervikvatnet, trasket over myrvatn, klatret i berg, før den første posten ble funnet.
Stiklevatnet
Nå så vi Stiklevatnet i vest, og lette etter post nummer 2 i Fredriks program. Den dukket opp etter at vi dukket opp, og nå var Joachim klar for en frostrøyket blås i bakken, og en dampende kakao i kjeften. Imens vi satt oss ned for en pause, jogget Fredrik videre for gull, og fant den 3. posten rett der nede.
Kakao og kjeks i bakken
Vel tilbake ivret han etter å gå tilbake til bilen, for å ta den siste posten ved "Burmaveien" midt på øya. Vi trasket ned igjen i nydelig solskinn, 4 minusgrader og lett iskald bris fra vest.
Fredrik og Joachim våger seg på isen
Kigjevatnet
Fra Burmaveien fikk vi en 10 minutts spasertur, og prøvde oss forsiktig på isen som lå tilsynelatende tykt. Og motet vokste, slik at vi mot slutten av turdagen lekte oss fritt på bredden av vannet, hilste på en rar gutt med skateboard på isen, og hans rare bestefar uten mæle. Til og med Kong Ørn hilste oss langt der oppe... Og konklusjonen var at vinteren er kald, og ikke til å undervurdere. Vi var klar for en varm lang dusj...

video

søndag 21. november 2010

En tur på stien II

På leting etter isen i Åkramarka

Korte dager og korte turer nå rett før advent. Vi tok turen i overskyet vær, på nullpunktet, på en av de lette turene på Karmøy. Denne gangen startet vi i Åkrehamn. Her er det ivrige turlag, som legger til rette for familer, småbarn og eldre. Ved å kjøre opp mot marka ved ungdomsskolen, og følge veien inn i åkrene, kommer man til en stall, hvor man kan parkere. Det går også fint an å gå helt fra sentrum, om man vil ha 2 km ekstra på koselig landevei.

Vi gikk i retning Kinnebu. Etter et lite kvarter fra stallen, kommer man til "Speiderplassen", et stort område med benker, grillplasser og bålgruver. Vi tok en kaffe og litt kake her, før vi tok fatt på stigningen til Kinnebu.

Speiderplassen
Da må man nøye seg med én bratt bakke, før stien flater ut, slik den har til vane her på Karmøy, og etter en familiehalvtime, er man oppe på Kinnebu.

Kinne
På veien, viste Joachim sin interesse for is. Det ble dagens tema, og han kontrollerte hver pytt oppover for isens tykkelse og trygghet.

Turlaget på Kinnebu har stor interesse av å lokke folk i marka, og stiller opp hver søndag med sjokolade, kaffe, og grøt i adventstiden. Inntekten tar de som kollekt, der man kan bidra frivillig, etter egen evne. Det går an å overnatte her for 25 kr pr.pers, - noe som må være norsk rekord. Der oppe satt det tre voksne karer i godt humør, og ønsket alle velkommen. På forhånd hadde de varmet opp stua, kokt kaffe, og pyntet med juledekorasjoner. En utrolig trivelig gjeng, som gjør at jeg har fattet vedtak: Åkrabuen er hyggeligst på Karmøy :-)

Kinnebu
For trim kan man ta denne turen på under timen, men en hyggelig og bedagelig familietur krever minst 2 timer av tiden...

Her et bidrag fra mediaverftet:


video

søndag 7. november 2010

TurOrientering i Stokkamarka

Turorientereren Fredrik hadde planlagt 6 poster i Karmøymarka, og dro meg med på en liten dagstur i "heiane". Turen startet ved Stokka på Karmøys østkant. Vi bekymret oss over om postene var tatt vekk så sent på høsten, men fant den første, til slutt.

På vei mot 2. post havnet vi på en bred gruset sti, og fant fort ut at dette var Gruveveien.
For midt oppe i heia her hadde en gang en lokal forretningsmann kommet over et felt med kobbermalm. Gruvene her oppe åpnet i 1890, og var i drift i kun 24 år før de ble lagt ned.

I løpet av de siste 10 årene siden sist jeg gikk her, har gruveveien blitt godt opparbeidet igjen. Nå var den gruset godt, med plass til både familie i bredden, barnevogn, rullestol og hva det enn måtte være. I mitt hode tenkte jeg instinktivt på terrengsykling og skitur om vinteren. For her snødde det ifjor!

Gruveveien
Denne stien var skikkelig godt opparbeidet, og man hadde et godt blikk på Søndre Sålefjell hele tida. Anbefales for familietur med småttinger. Sålefjellet virket nesten høyt fra denne vinkelen...

Men postene lå i myr og kratt, så vi holdt oss sjelden på stien. November er vått i marka, og det som på kartet vrket overkommelig, kunne blitt en dyp fornøyelse. Men natta hadde gitt oss frost i gave, som gjorde myrene noe mer "hengende" enn forestilt. Etter en liten stund kom også frosten inn i regnskyene, og vi fikk litt hagl en liten time mens vi rundet Søndre Sålefjell, og gikk mot post 5.

Snøvær ved Søndre Sålefjell
Posten var lagt til det overraskende pene vannet uten navn på turkartet. Sola hjalp til med fargene, trivselen, og lunsjen vi tok oss tid til.

Det vakre vannet uten navn
Etter 3 skiver megg kokt egg, en gulrot, 2 fiskekaker og 4 kopper kaffe, gikk vi inn i Åkramarka, og innhentet den siste posten, 29 poeng til Fredrik, og enda en kopp kaffe, som forskuddspremie. Til slutt gikk turen strake veien hjem. Begge var fornøyd med at det også idag var sol.

Inspirert av årstiden, lagde jeg denne filmen:

  video