Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 24. juni 2007

Vardebygging på Lutsifjellet

En vakker junidag tok vi turen opp på Lutsifjellet. Det var grønt sommerlig og deilig å få luft i varmen. Turen gikk fra Gramstad, gjennom Paradisskaret, som sist, og opp den bratte lia på berget, før snaufjellet åpenbarte seg, og det var tid for kjeks og drikke.

Her oppe oppdaget Joachim alle vardene, og var på et øyeblikk klar for å bygge videre på underverkene. Og dermed ble dette klimakset for barnet, og fotograf-faren måtte bare fange øyeblikket, mens sjansen var der.

Videre gikk vi mot, men ikke oppå Bjørndalsfjellet, da sønnen syntes det hadde vært nok stigning for dagen, og faren syntes det var like greit. En flott tur for folk med rar dialekt, og fornøyde barn...

Utsikt mot Lutsivatnet og lignende
Opp "veggen" på Lutsifjellet
Vardebygging på Lutsifjellet
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)