Aksla

Djuvsbotn

Å feire påske i Sauda og Svandalen, kan være et sjansespill. I fjor var påsken både varm og solrik. Ellers er det godt mulig at påsken kan være både regntung og sørpete her på Sørvestlandet. Dermed var det med stor glede at vi opplevde hele påsken som både snørik og solrik.

Sola stod høyt på klar himmel, da goturlaget spente på skiene og gikk fra Djuvsbotn og opp opp opp. Det var isete føre, men bare noen få kuldegrader. Følget forklarte at slik er turgåing i Svandalen: "opp"

Jeg har i år investert i smøreski, noe jeg kanskje ikke skulle gjort, da jeg verken orker å sette meg inn i farger, eller har investert i smørning. Likevel ga jeg smøreren på sportsforretningen i Haugesund skylden (!) slik som landslaget ellers gjør.... Følget mitt hadde smørefire ski, uten at det hjalp noe særlig på festet heller. I bakken i dag var det hardt og glatt. Dermed kom turlaget til enighet, at neste gang vi skal opp opp opp, er det skinnfeller som gjelder. Amundsen hadde rett (!)

Opp opp opp

I fiskeben gikk det altså, med en fart på mellom 2 og 3 km /t helst i brøyteretning, rett opp, men dels i gode opptråkkete løyper som snodde seg opp til 800 moh. Det er en frivillig entusiast som tråkker skisporene her ute i villmarka. Og det koster kun den kollekten folk ønsker å gi. Bra engasjement !

På under timen, hadde vi klatret 241 høydemeter fra parkeringen i Djuvsbotn til Aksla (Sømløkjenskaret). Det er et slående syn å klatre fra høyt til høyere, der kvitfjellet skinner skarpt i mot en, - jo høyere man kommer, mens fjorden og den grønne dalen langt nedenfor vitner om at våren er fullt i gang.

Ravnafjell og steinen

"Aksla"

Oppe ved Aksla (ref. følget) lette vi etter en vindstille plass. Det var nesten ikke vind, men de små flaue vind-dragene var iskalde. Til slutt fant følget seg en sten å gjemme seg bak. En bekk sildret siklende under isen, og vi satt oss ned, for en god kopp kaffe (mrk. "GOD").

Kaffen ble kort 

og rumpa kald

så vi reiste oss fort

og satte i en trall

(ja jeg kan dikte også)

Rastestenen ved skavla i Aksla

Nå gikk vi bort til "topptrekket" i Svandalen, og satte utfor de harde løypene. Selv om skiene våre var utstyrt med stålkanter, ble de vel pinglete i det harde underlaget. Vi styrte oss etterhvert i lengre og lengre svinger, før vi etter noen få minutter var ved bilen i Djuvsbotn igjen. Det føltes som en topptur, og ikke var vi langt fra heller... Ahhh, for en påske!

Tid: ca 1-2 t rundtur
Distanse: ca.6 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: bratt, snaufjell

Cacher i området: ingen


<<< Trykk på kartet for å zoome