Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 18. april 2012

Eivindvatnet og Djupadalen

Eivindanden
I utgangspunktet var denne kvelden viet en rundtur rundt Eivindvatnet ved Djupadalen. Men iveren og energien var på topp hos noen i goturlaget, så vi bestemte oss for en utvidelse som resulterte i dobbel avstand enn planlagt. Det gikk helt fint. Vi gikk helt fint.

Gode stier

En skamplett i cachehistorikken, var at vi ikke fant cachen, den forrige turen vi var her. I tillegg var det plassert ut en ny cache i vår her. Vi gjorde som sit, og startet fra den sørlige enden av Eivindvatnet, og fulgte stiene øst for vatnet. Stiene her er bygget av Lions club, i "bygget forstand" Det er utallige stein som er stablet her for at vandrere skal få en behagelig tur i lette åndedrag rundt vatnet. Likevel er ikke stiene trafikkerte, slik de er på de grusete veiene i Djupadalen. Fra den sørligste enden og til den nordligste vika er det i underkant av 2 km på gode skogsstier.

Grindahuset ved Eivindvatnet
Nytt av året er at Lions club har bygget et flott grindahus i den nordlige vika. De befinner seg nært stiene i Djupadalen, men ligger også usjenert til i forhold til "trafikken". Det var en regnfull kveld, så vi benyttet oss av tak, og fant en cache rett i nærheten.

Herfra spaserte vi mot Djupadalen, men oppdaget ugåtte stier, rett der oppe i bakken. Skiltene viste vei til Kringsjå, og Krokavatnet. Med så mye energi i kroppen, ble fristelsen for stor, og vi valgte å følge stiene oppover langs Stakk, istedet for tilbae til Djupadalen. Det ble en stigning vi ikke har mulighet til å prestere på Karmøy, og etter 2 kilometer på gode stier opp bakken, kom vi like godt til Djupadalen likevel. Den indre, vel å merke (!)

På ny stier opp mot Krokavatnet
Nå var det bare å labbe ned de flotte veiene til Stemmen, raske med oss de cachene vi fikk til, og følge bilveien tilbake til bilen. Det ble en fin vandring, og vi rakk lyset før det ble mørkt...



Tid: ca.2 t. rundtur
Distanse: ca.8 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: skogsti, kupert
Cacher i området: 9 + omegn

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar