Goturen: Smørsund

søndag 3. mai 2020

Smørsund

Det var turforslag fra "Telltur" som lokket oss til Sveio i dag. Med kald nordavind kjørte vi til Haugatjønna ved Viksefjorden i Sveio og labbet avgårde fra "Fantahytta" gjennom jordbruksland til naturen møtte oss ved Straumsvollvatnet. Allerede ut i naturen fikk vi gå på nydelig opparbeidete stier.

Her er det passende med en heder for ettermæle. Jeg kjenner ikke Svein Magne Vikse, men fikk høre om han mens vi gikk denne turen. Den engasjerte turgåeren har gått rundt disse stiene og jobbet med hvert et hinder for turgåerne. Her har han engasjert seg for å forbedre stiene, og sette opp gode veivisere, et arbeid som han må ha brukt årevis og utallige arbeidstimer på. Sjekk ut turstier i Vikseområdet på Facebook.

Straumsvollvatnet 4 moh

Det som imponerte oss i starten var tydelige og informative skilt, som aldri lot oss komme i tvil hvor vi var. Det var tydelig at det fantes mange stier i området, men vi fulgte leden til Smørsund, som også var merket med "T" for "Telltur". Etter nokså flate og lette stier og traktorveier, ble det mer kupert når vi gikk over berget ved Kvednalaupet, som skiller Straumsvollvatnet fra Mørkevatnet. For et par tusen år siden var nok disse vatna to fine viker knyttet til Smørsund og Slettå utenfor. Men nå lå de der med sine beskjedene 4 og 2 moh, med denne eggen i mellom.

Mørkavatnet 2 moh

Vi kom over berget og ned til kulturhistorie i selve bekkefaret hvor navnet Kvedn ble bundet sammen med Laup. For her lå det kvernsteiner i et bekkefar, og informasjonen viste at de trolig stammet fra 1600-tallet.

Kvednalaupet

Flere kilometer med steinbelagte stier

Vi fortsetter videre og går over berg og myr til vi når utsikten mot Smørsund. Myrene er nøysomt steinbelagt og med plankebroer på de våteste partene, så her er det ingen problem å gå tørrskodd.

På høyden ser vi viker og små øyer med brusende Slettå utenfor.

Smørsund

Skiltene og de gode stiene har fått oss til å bli nysgjerrig på mer. Vi går litt tilbake og følger skilting til Stemmen. Stemmen (demningen) ligger i enden av Mørkavatnet, og her nede står det et nyttig informasjonsskilt som forteller oss om 100 år gammel historie, da sildefisket hadde oppgang, og nedfrysing var i tiden. For Mørkavatnet har vært demmet opp for å bryte is til eksport av sild. Her var det laget renner og kverner for bruk til transport av silda lenger sør.

Vi går tilbake til neste stikryss og lar oss lokke videre, for her er det mulighet for rundtur tilbake til Vikse. Vi velger å gå via Digranes og opp til Varden. Man kan også gå videre til Krokane, men vi sparer det til neste gang vi kommer hit. Med tau til hjelp klatrer vi opp Stigura, som er en liten klatretur gjennom kampesteinsur opp til høyden, med god hjelp av tau og fine trinn.

Stigura

På Varden får vi fantastisk utsikt, og kan se Ryvarden og Bømlo i det fjerne. Det er et nydelig lys hav og himmel gir oss, og vi tenker at turen her er vel så fin som turen ut til fyret, kanskje aller mest for det fredelige og uberørte, men også med tanke på den nydelige traséen som er laget med god arbeidsinnsats.

Ryvarden fyr

I bakkene ned fra Varden er det rom for hvile. En naturlig TV-sofa ligger der med en deilig knekk, i lat vinkel, så man kan ta seg en hvil for bena. Men vi mangler TV og går videre.

Vi runder Mørkavatnet igjen som ligger idyllisk til i vårglans, og vender snart tilbake til jordbrukslandet, der motivet aldri har lignet mer på Rogaland enn nå. Imponert over de flotte stiene og det nydelige turområdet, vender vi fornøyd og full av inntrykk tilbake til Fantahytta.