tirsdag 7. juli 2026

Voss til Vik - dag 1

Stølingen

Voss til Vik

Dag 1

Hangur til Slettafjellet

Jeg har lovet å være fotballinteressert i anledning Norges deltakelse i VM 2026. Vi har ikke beregnet at laget kommer til kvartfinalen, men når det skjer med så stor jubel, kan vi ikke annet en å rekke det. Vi går inn i den mest østlige delen av det som regnes som Stølsheimen, mellom gamle Hordaland og Sognefjorden. Her beregner vi en 5 dagers telttur fra Voss til Vik med tung sekk. Det er en rute på 85 km i et mer kupert område enn først antatt. Men også villere og mindre berørt enn forventet.

Vi har forberedt oss godt, med hjemmetørka turmat og vakuumpakket ferskmat, for en nydelig opplevelse i Stølsheimen, men en ikke alt for redusert matopplevelse. I dag starter vi fra øya vår og har en del kjøremil før selve turen kan starte. Fra Voss tar vi gondolen opp til Hangur, hvor vandringen er i gang så sent som klokka ettermiddag. Da kan vi ikke regne med mer enn mila på tur. Vi bærer tunge sekker, så en normal gangfart kan vi ikke regne med.

Vådalseggi og Langahorgi i sikte

Fra toppen av gondolen ser vi inn i terrenget vi skal gå, og oppstarten ser ut til å bli en god stigning opp mot Vådalseggi, men ikke avskrekkende. Vi går ned i skitrekkområdet, der det er gode stier av grus frem til Valbergstjørni, liggende ved en liten skihytte med kuer rundt. Motivet er helt melkesjokolade.

På gode plankebruer fortsetter vi inn i Hestadalene, som er et skråterreng av kratt og myr bort til anleggsveien som vi går opp den bratteste lia til Vådalseggi. Midt i bakken stopper vi og tar frem ferdigvarmet lapskaus himafrå, i den påfallende Middagshåla, før vi fortsetter de siste metrene opp til villmarka 1000 moh. Nå skal vi inn...

Foran oss er Vådalsbotn, en bratt fjellside i enden av dalen. Noen små hvite flekker beiter nede i den irrgrønne dalbunnen, før dalen bratter seg opp til fjellsidene og lager stup av seg selv. Her skal vi gjennom..

Vi må et stykke nedover fjellsida før vi krysser en bekk og må bratt opp igjen. Videre skal vi over Slettafjellet, som rett og slett taler for seg selv. Over brattsida blir terrenget litt lettere oppover, men den kjennes godt med tunge sekker. Vi må opp til 1160 moh før fjellet flater ut igjen...

Det flater ut etter en bratt kneik fra Vådalsbotnen

Slettafjellet 1159 moh

Nå kommer vi inn i tusen sjøers land, med småtjern bredt utover et par kilometer foran oss. I nordenden av flaten brekker fjellet litt ned og da ser vi en grønn idyllisk flekk med en liten foss liggende i en dalbotn. som frister til camping. Det begynner å bli senkveld, så vi finner en gressmatte 10 cm fra bekken og slår oss ned for natta.