Storesåt via Svartamyr

Det ble en hastig tur av hensyn til dagsplanen. Nesten på grensen til trim. Andpusten var nært forestående, og tempoet skulle bli i stigende rekkefølge. Nysgjerrigheten hadde tatt meg, da jeg la ut på en ekspedisjon i Stangalandsmarka. Jeg hadde sett skilt til en sti jeg ikke har gått før, og det måtte prøves ut.

I Kopervik er det Rotary-klubben som har omsorg for skiltingen av stiene, og ved Svartamyr er det satt opp et nytt skilt som viser vei til Storesåt, en av høydene i marka. Jeg startet opp fra parkeringsplassen på Liarlund, og nærmest jogget opp til myra og veiviseren.

Stien mot fjellet er mindre brukt og litt mer myrlendt enn ellers i Stangalandsmarka, men huggormen trives tydeligvis her. For foran mine føtter krøket et lite eksemplar seg, og stakk av i graset. 100 meter senere kom jeg til ei lita hytte. I ettertid har jeg skjønt at jeg gikk litt utenom ruta, men merkingen innover var  overvunnet av gress og kratt, så jeg fulgte minste motstands vei inn dit.

Jeg lette litt etter mer merking, og prøvde meg i dyretråkk osv. før jeg til slutt fant både merking og sti oppover bakken. Ikke lenge etter kom jeg til toppunktet på 115 moh.

I minnet hadde jeg også nabotoppen Skrivarvarden, og tenkte jeg  like godt kunne toppe den også, som en fin rundløype. Jeg fulgte den mest naturlig retningen, men stien forsvant i et kratt, og jeg måtte peile igjen. Da så jeg en gjerdeklyver nede i bakken, og kom inn på merket sti igjen.  Men nå hadde jeg hastverk, og måtte sette opp tempoet.  Dermed ble det det en andpusten og lite kreasjonsvennlig avslutning på turen, denne travle søndagen.Men godt vær hvertfall!

Middels:
Tid: 1,5 t
Distanse: 7 km
Terreng: Gruset gangvei, skogssti, delvis myrlendt, småkupert