Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 27. mai 2016

Dyreliv ved Oskreivatnet


Det mektige ørneparet svever over oss, når vi kommer fra Skrivavarden og skal runde Oskreidvatnet. 

Vi har gått fra Eidsbakkane i dag. Litt dårlig med parkering, men ellers utmerkede trillestier opp til Olavsvang, hvor vi tar av inn i skogen for å gå opp bakkene til "Golgata". For det er det det ligner, den vesle nuten på toppen av marka her, med sine staker og skilt, tre i tallet, på en billedlig knaus, med Getsemane liggende rett under. Sekulært heter toppen Skrivarvarden, og det er mye flått i skogen.

Golgata
Dette er begynnelsen på en nærmest vindstille dag der begge har fri, og kan nytes ute. Ned gjennom skogen fra Skrivarvarden (103 moh) er det nesten det eneste vi snakker om. Været, tørre stier, uttørkede vatn, vårgrønt i marka, og hvor greit det er med smartklokke.

Oskreidvatnet i nordenden
Nede ved vatnet, der det skiltes rundløype til venstre, velger vi å gå mot klokka. Grunnen er at vi senere tenker å toppe Storesåt, før vi går gangstiene ned til Eidsbakkane etterpå. 

Det er når vi kommer på vestsiden av vatnet at vi observerer ørneparet der oppe. De svever så lenge at vi ikke gidder mer, og går mot Nordre Sålefjell (119 moh)  i stedet. 


Stålorm
Her kan det være lett å komme ut av stien, siden den ikke er tydelig merket, eller spesielt nedtrampet. Det er også noe vi gjør. Litt gjennom dyretråkk blir det, men ved å sikte på fjelltoppen kommer vi inn på stien igjen og opp mot Sålefjellet, det nest høyeste på øya. En stålorm stikker av gjennom´m gresset, før vi får sagt "stålorm", og selv om jeg har glemt fotoapparatet i dag, får jeg fanget den på bilde, før den får sagt "bilde"


Der oppe er utsikten klar og vid, og vi slår oss ned med medsmuglete kanelboller, og velplanlagt kaffetermos, nyter dagen helt frem til tidsklemma, oppbrudd og fremgang igjen.

Oskreivatnet fra N.Sålefjell
Holmavatnet fra N.Sålefjell
Firfisle
Vi ser ikke ørneparet lenger når vi fortsetter videre sørover og ned mot Holmavatnet, der bare en sti deler de to vatnene. Men det hvisler i gresset igjen, og noe rører seg foran føttene våre. Denne gangen fru Firfisle som prøver å gjemme seg bak et tre. Men jeg drar frem mobil med gps, og klarer å fange denne i bildet, denne også.

Rett etterpå er det skiltet for rundløype igjen og vi følger stien på østsiden av vatnet og nordover mot Storesåt. 

Oskreivatnet fra øst
Storesåt og godame
Stien er ikke våtere enn her denne dagen. Det er stort sett tørt likevel, og kun små partier med myrlendt, før vi endelig trasker opp dagens siste bakke opp til Storesåt (115 moh). Da er turen nesten over, og kun grusveier igjen tilbake til Eidsbakkane. Så ble det en fin dag på tur i dag også.


Middels
Tid: 2 t rundløype
Lengde: 9 km fra Eidsbakkane
Terreng: Skiltet skogssti, kupert, noen bratte partier, delvis myrlendt

onsdag 25. mai 2016

Gassledningen


I dag ble det morgentrim langs gassledningen fra Håvik til Kvalavåg. Dette er en rute som er lett å gå og sykle. Det tørre været for tiden gjorde at jeg lett kunne sykle gjennom den ellers våte stien nær gassanlegget på Håvik. Så er det gode stier frem til Grasvatnet, der man fortsetter på en god grusvei helt til Revadalen ved Kvalavåg.

Ved Grasvatnet
På denne ruta er skogen godt i gang med å sperre utsikten for Grasvatnet, så det er ikke mye utsikt der. Derimot er det et fint dalsøkke ved Rotatjørna, spesielt nå tidlig på morgenen.

Rotatjødn
Idag var jeg for sen med fotoapparatet tre ganger, da de stod hjort i lysningene langs veien. På det fjerde derimot kom hjorten med, men ikke bevisst. Da jeg hadde tatt bildet, sprang hjorten ut av fotografiet og inn i skogen. Men den er i bildet under. Kan du se den?

Ser du hjorten?
Enkel
Tid: Med sykkel: 30-45 min t/r   Gå: 2 t
Distanse: 9 km t/r
Terreng: Gode stier, grusvei

tirsdag 24. mai 2016

Sålefjellsmarsjen

Hver palmesøndag arrangeres Sålefjellsmarsjen av Kopervik idrettslag. Sånn sett er jeg sent ute. Marsjen har utgangspunkt i Åsebøen stadion, men naturen kommer ikke før Liarlund, og det er her jeg akter å prøve ut ruta. Stien er merket med små gule piler hele veien, så den er lett å følge. Jeg gjorde samme runden i en svært våt periode i 2012. Men på 4 år og en vår med nydelig vær, er stiene rimelig tørre, og jeg tar ruta en fin ettermiddag.

Det er gode parkeringsmuligheter ved Liarlund, og stiene er uforskammet gode helt opp til Olavsvang, så i dag har jeg bestemt meg for å sykle opp den første delen. I tillegg bryner jeg meg på terrengsykling over Svartamyr, som er helt greit, omtrent. Men så blir stiene mer steinete og grove et stykke, og jeg bener videre.

Svartamyr
Myrulla farger myrene hvite for tiden og pryder den gyldne bakken med sitt myke teppe. Nok til å sette vårstemning. Det er en nydelig kveld, med en lett kald bris, slik at jeg ikke damper for mye. Etter bare 2,5 km er jeg ved Melstokkevatn, hvor kveldslyset skinner bløtt og danner blåfarge i vatnet.


Melstokkevatn
Jeg følger den gule pila til høyre og fortsetter frem til Oskreidvatnet, opp mot høyden , og med god utsikt over begge vatnene, som like godt kunne vært ett. Det har vært lite nedbør i vår, og vatnene ser ut til å tørke ut en del.

Tørketid i vatnene
Melstokkevatn

Neste stikryss er ved Bolleshaugane, hvor jeg igjen tar mot høyre og videre til Ørnareirstjødn, hvor sivgresset har pyntet det gamle skiltet og lager et kunstverk for fotografen.

Bolleshaugane


Ørnareirstjødn
Jeg fortsetter videre og ser snart toppen av fjellet. Det er en lang bakke opp til toppen, relativt sett, men så er det også en stund siden jeg var i Hordaland (!)

På Søre Sålefjell, med utsikt østover
På veien tilbake runder "marsjen" Melstokkevatn på østsida. Nå som sola står lavt, blir motlyset bløtt over myrene. Det er som om konturene blir diffuse, malt i akvarell.


Langs nordsiden av vatnet der skogen er tett, leker lyset mellom trærne, mens jeg forsøker finne lure plasser å sette foten mellom røtter og stein i stien. Det er godt føre i dag.





Skyggene blir lange når jeg går inn mot Storesåtdalen og langs Svartamyr, så jeg er glad når jeg ser sykkelen, og bare kan trille ned til parkeringen, før sola går ned. Det er godt å gå på tørre stien en sval maikveld. Turen tar ikke mer enn 2,5 - 3 timer, men en rast på den fineste plassen man finner, er å anbefale, noe som fort kan bli en dagstur...

Middels
Tid: ca. 3 timer
Distanse: 11 km rundløype
Terreng: Gruset gangvei, merket sti, delvis myrlendt, bratt mot toppen