Stølanuten og Rossafjell

Stølanuten 578 moh

Antall oppmøtte i goturlaget i dag: 1

I dag opplevde jeg det hittil vakreste fjellområdet i Nord-Rogaland; Nedstrandfjellene. Det er en times kjøretur fra Haugesund, men for en dagstur er det absolutt verdt det. Utgangspunktet var en artikkel jeg hadde lest, om bygdeutvalget i Nedstrands innsats for å ruste opp stiene i området i år. Her har de i år brukt nærmest et årsverk på å merke og opparbeide løypene til de vakre toppene i området, og har så langt rukket å merke stier til Stølanuten, Rossafjell og Dalvanuten. I dag tok jeg en ekskursjon til de to førstnevnte.

Stølanuten (578 moh) er Tysværs nest-høyeste topp etter Lammanuten, mens kartene viser at dette ikke stemmer helt.

For å komme til fjellområdene ved Nedstrand, kjører man til Nedstrand, og følger skilting til Aksland og Gurigjerde 300 moh. Ved Gurigjerde, er det god parkeringsplass. Videre er det tydelig skiltet hvor man skal gå opp "til fjells". Å komme til utgangspunktet er inspirerende nok til å ville flytte beina, noe jeg også gjorde.


De første 100 høydemetrene av turen opp til stidelet ved Badnavatnene er på en middels bratt traktorvei, noe som er en gjørmete opplevelse i år. Lenger oppe i bakken går veien gradvis over på bred sti opp til vatnene og det første stidelet til Dalvanuten (572 moh).

Lia opp til Litle Badnavatnet. Rossafjell i bakgrunnen

I dag prioriterte jeg veien videre mot Stølanuten og Rossafjell. Noen hundre meter senere kom jeg opp til stidelet for Rossafjell, og fortsatte målbevisst opp mot Stølanuten, over en myr og en bratt stigning videre mot varden på 578 moh.

Rett før den siste bakken fant jeg en steinhelle, som kan være nyttig på vindfulle dager som denne. Her kan man gjemme seg i ly for vinden, og lage seg en capuccino. Et lite tips der, altså.

Hellen

Jeg fortsatte oppover, og merket nå at jeg hadde hatt et godt tempo opp disse 300 høydemeterene. Men nå så jeg varden der oppe, og gikk rett på. Overrasket ble jeg da jeg så at varden sto på kanten av en stupbratt fjellside. Svimmelheten tok meg... eller var det vinden...? Dermed gikk jeg 3 ganger rundt varden til svimmelheten avtok, Jeg kunne se den vakre stupbratte fjellsida ned mot Stølahaugen, 474 moh. Det var en Besseggensk følelse over det hele, og jeg snakket stadig med meg selv om hvor vakkert dette var, bare en time hjemmefra (!)

Stølanuten med Lysevatn og Hindaråvåg 578 meter der nede

Et turfølge var i hælene på meg, og en av de var tydelig en kjentmann, som øste ut sin kunnskap om nærområdet, ramset opp alle toppene rundt, helt til kona sa: "Fint, skal vi gå ned igjen?" Så gikk de, mens jeg hadde satt meg ned på en hylle, for en kopp presskaffe, og en skolebolle fra Shell.  

Lysevatn (5 moh) Lammanuten bak. Yrkefjorden bakerst

Men toppiveren var sterk, og når jeg reiste meg opp, så jeg Rossafjell, bare 4 meter lavere, rett der borte. Det krevde 100 høydemetere ned og opp igjen. Fra denne flotte "bygdeborgen" kunne jeg se alt, og dermed visste jeg alt. Langt der nede så jeg det travle turlaget gå en alternativ rute ned, og jeg tenkte "hmm!!" Mer er det ikke å si om det, for der fant jeg meg selv på en alternativ umerket sti langs fjellrekka ned mot Badnavatnet. Et riktig stivalg for å få en rundtur i stedet for en retur.

Rossafjell (574 moh) i sikte

Litt usikker på om stien holdt meg i høyden, eller ledet meg langt ned mot Lysevatnet langt der nede, fortsatte jeg i dagens mest risikofylte rute. Den varte i 20 min. Toppene her oppe har tydelige karakterer, og det er ikke vankselig å vite hvor man er. Derfor var en 20 minutts thriller på en umerket og ukjent sti over, da jeg var inne på den merkede stien til Rossafjell. Et lite tips om du tar denne ruta og er litt usikker: Finn denne steinen (bildet til høyre) og ta av til høyre.

Veien opp mot Rossafjell var like bratt som den forrige toppen, og etter 10-15 minutter var jeg oppe på 574 moh. Rossafjell er en av Tysvær kommunes turmål i 2011. Her oppe er det både benk og grill, selv om været ikke har vært særlig "grillsk" i år. Dette er en av bygdelagets fasiliteter til turgåerne i området.

Grill og benk på Rossafjell

Det blåste friskt også her oppe, og jeg snudde fort, for å gå ned igjen til bilen. Midt i bakken nedover traff jeg på en sympatisk innbygger, og jeg spurte raskt om han var fra bygdelaget. Men han sa at han var leder for sherpaene i Nedstrandfjellene, og kunne fortelle om mange planer for området. Mannen hadde full oversikt over løyper, lengder og alternative ruter i området, og var akkurat slike jeg forestilte meg at en Nedstrandbygding skulle være, etter å ha lest om innsatsen i området.

Etter en hyggelig prat slapp jeg bena løs i bakkene nedover, kun avbrutt av fingring med fotokamera, og en digresjon ned til bekken for å ta et vannrett bilde. Rundturen tok drøyt 3 timer, inklusive pauser, prat og knipsing i utide. Vel nede ved bilen, fant jeg ut at jeg skulle bruke resten av dagen på litt gocaching i bygda..

Tid: Rundtur Stølanuten - Rossafjell: 3 timer inklusive korte pauser
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Middels bratt, mye kjerrevei, godt merkede stier
Cacher i området: ingen