Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 22. mars 2025

Steinbrutindane


Steinbrutindane ligger over Steinbruvatnet ved Steinbru, som er en grend liggende ved ei steinbru. For oss er Grindafjorden, Skjoldafjorden mer kjent. Neset mellom fjordarmene heter Nes. Området ligger altså i nærheten av ei steinbru på et nes. Så mye for fantasien. Topptur til "tindane" høres nesten ut som en ekspedisjon, men er bare en liten utflukt på 600 meter og 100 høydemeter. Tror vi skal klare det. 


Vi gjør en nervøs parkering ved en gårdsvei, men har allerede funnet en bonde som ga oss løyve. Vi blir instruert til å sette bilen nærme gjerdet og passe på at traktorer kan passere. Så har vi loven på trygg avstand, og kan begynne å gå.


Vi starter over en gjerdeklyver og bortover kjerrevei, før vi tar av opp i skråningen. Vi går midt i et beite, men lemmingen er såvidt i gang og oksene er opptatt med noe av samme tema. Det er lett å tråkke oppover bakkene, men noe sti ser vi ikke. 


Vi havner bare rett inn i skogen og navigerer oppover mot toppen, og ikke lenge etter har vi kommet oss opp på berg og har funnet punktet. Her ser vi både Skjoldafjorden, Grindafjorden og Steinbruvatnet med god margin, og utsikten utover mot Haugalandet er ikke så verst den heller...

Skjoldafjorden og Hodnafjell, Valhest i horisonten t.v.

Steinbruvatnet, Grindafjorden bak

Enkel
Tid: 30 min t/r
Distanse: 1 km t/r
Høydeforskjell: 110 m
Terreng: Kjerrevei, beite, bakke, skog, off-piste, bratte partier, tørt

Ut.no

torsdag 20. mars 2025

Slettafjell


Slettafjell er for Goturen en nyoppdagelse, og med hjelp av topptur-appen vår dukker denne opp i bedagelig nærhet. Toppen ligger over Høyvik ved Førlandsfjorden i Tysvær kommune. Så sånn sett er vi spente. Vi finner såvidt en veiskulder i Høyvik å parkere på. Her bugner det av landssteder av noen perler ut mot fjorden. Men stien er vanskelig å få øye på, og vi må løfte hodet litt for å se startstedet på en natursteinsmur. Hint: "Strømstolpe" Så da er det bare å gå da.



Første bakken er over et gjengrodd jorde, og det føles som vi går midt i en hage. Vi passerer noen spor av hus og får snart kraftledninger hengende over oss i kryss og tvers. Men snart er vi oppe ved Høyvikvatnet og kan begynne å kose oss. Vatnet er tydeligvis en badeplass, for her er det rigget med badebrygge. 


Stien dreier derimot inn i skogen og snart opp i bratterreng. På vår venstre side har vi en bratt fjellvegg som jeg feilaktig tror er målet. Men stien vi går på holder kurs rett frem, og etterhvert skjønner jeg at vi skal på et høyre punkt lenger sørøst. 



Etter bratt bakke slakker terrenget seg og vi kommer ut åpent landskap med utsikt over hele Haugalandet. Lenger fremme ligger varden og toppunktet, og får vi utsikt innover mot Skjold. Denne turen var en positiv overraskelse, og mye finere i virkeligheten enn på kartet.




Middels / enkel
Tid: 1 t t/r
Distanse: 3,5 km t/r
Høydeforskjell: 230 m 
Terreng: Tydelig sti, umerket, bratt, myrendt, berg

onsdag 19. mars 2025

Sandvikfjellet


Sandvikfjellet høres nesten ut som et fjell, typisk rundt Bergen eller noe, men er et lite berg i nærheten av det store gassanlegget på Kårstø i Tysvær. Navnet har det får fra Sandvika som nå er okkupert av Kårstø, og det tilhørende vatnet som misbrukes av gassfabrikken. Høyden er 185 moh, så ikke så aller verst til å være Haugalandet. Og når man bare har noen få ettermiddagstimer på seg, blir dette valget vårt, - i godværet. 

Haukadalen

Vi finner en gammel vei som vi kaller gamleveien. Helt uten grunn. Opp her kan vi kjøre et par hundre meter før det er full stopp. I enden av veien er det spor av bonde og vi er litt usikre på om parkering er innafor. Men vi setter bilen på en sjenert plass og starter oppstigning på traktorveien i det som på kartet heter Haukadalen. Denne følger vi til 120 moh  og tar resten av oppstigningen på utydelig sti gjennom et fint beite og opp til et lite tjern og en gjerdeklyver 160 moh. 




Rett etter gjerdeklyveren deler stien seg og vi går til venstre. Toppen har vi sett tydelig lenge, men ikke noen sti opp. Vi ser noe tråkk som fører rett inn i granskauen mot toppen men tenker det var vel tett til å  gå inn. Der tar vi feil, skal det vise seg. Dette er nemlig stien til topps.


I stedet forviller vi oss rundt granlunden ved å følge dyretråkk over våte myrer og gjennom tette kratt, før vi endelig finner fjellryggen og kan gå opp til toppunktet. Tips: Ikke gjør dette hjemme.


Nå vi kommer til topps får vi finere utsikt enn forventet. Selv om en liten del av gassanlegget er synlig, er det utsikten over fjorden og vestover som fanger oppmerksomheten. 


Jeg er lysten på å finne den raske veien til topps, og smyger meg nedover forbi varden på en sti jeg finner. Det skal vise seg å være snarveien, og fører ned en liten skrent, mellom grantrærne. 2 minutter tar det ned fra toppen, - som er ca. 8 ganger bedre enn den veien vi valgte. Sånn sett føler jeg meg smart....

Enkel
Tid: 40-60 min t/r
Distanse: 2,5 km t/r
Høydeforskjell: 125 m
Terreng: Traktorvei, beite, skogsti, berg, bratt mot toppen, tørt