Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
mandag 21. februar 2005
Smått og godt i Skudemarka
I tiden jeg bodde i Skudeneshavn, lot jeg meg forelske av den kuperte Skudemarka. Her gikk jeg daglig, året rundt. Det er et stort nettverk av stier og turlaget her har lagt godt tilrette med grusing og broer i mellom småskog, småberg, småvatn og småmyrer. Hver gang jeg hadde sjansen tok jeg med min 4-åring, som gikk tålmodig, med opplevelser som ble store i et ungt barnesinn.
Marka anbefales for småbarnsfamilier, siden man kan sikte på å gå langt, men det finnes alltid en snarvei tilbake igjen. I tillegg er det mange lune plasser med fin utsikt, der man kan raste og bruke stormkjøkkenet, for å gi turen en ekstra piff. Her er bilder fra en korttur i februar.
Etiketter:
familietur,
korttur,
Skudeneshavn
mandag 10. januar 2005
Bris i Beiningen
I den sørøstlige delen av Skudeneshavn, lengst sør på Karmøy, ligger et spektakulært berglandskap ut mot havet. Her er det mye private eiendommer, og ikke alle eierne er glade for at man tar turen rundt her, men spør man pent, og argumenterer med allmannsretten, vil de fleste si at det er greit. Helt ytterst er det en fyrtlykt, med omliggende losboliger, bygget på brattneset Skudenes, som står majestetisk ut mot havet.
Denne nyårsdagen var jeg med noen lokale kjente, for å se bølgene slå mot bergene, i brisen som blåste fritt fra vest. Er det kuling eller storm her, anbefales ingen å gå ned på bergene... Vi tok en kort tur fra veien, og fikk dette fantastiske synet av Atlanteren som bruker sine krefter på bergene.
| Skudenes |
Denne nyårsdagen var jeg med noen lokale kjente, for å se bølgene slå mot bergene, i brisen som blåste fritt fra vest. Er det kuling eller storm her, anbefales ingen å gå ned på bergene... Vi tok en kort tur fra veien, og fikk dette fantastiske synet av Atlanteren som bruker sine krefter på bergene.
Beiningen finner man om man kjører veien til Falnes, øst for byen, og følger den til endes. Her kan man gå og klyve over berg i alle ender, og om man går kjerreveien rett sør, kommer man til selveste Skudenes. Man trenger ikke lang tid for å få opplevelser og inntrykk som varer i lang tid..
Etiketter:
Beiningen,
Skudeneshavn,
utflukt
mandag 29. november 2004
Syre i pøsregn
| Fra festningen på Syreglånå |
Denne novemberdagen var ikke akkurat egnet for piknik eller grilling, men veldig egnet for regntøy. Skudenesbuen lar seg hvertfall ikke stoppe! Med i regnskyllet var familien Isaksen, med sin sønn, sin datter, sin far og sin mor. Undertegnende hadde Joachim med.
Opp fra Syrevågen går det en kjerrevei, som kan være litt fuktig på fuktige dager. Man går forbi sauebeitene, før den gamle anleggsveien blir mer tydelig over en bekk, opp en åsside mot glåna (toppen). Her oppe er det ruiner etter flere kanonstillinger, bunkere, og betongbrakker. Men det mest imponerende er utsikten ut i det fri, havet i vest og de voldsomme bølgene som slår inn mot klippene.
Men når det er sagt, anbefales turen for korte ben, slitne ben og gamle ben. En perfekt kilometer, tur retur, for den som vil se det vide og oppleve både litt historie og vakker karmøysk natur.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

