Vedafjell i februar

Radiomastene på Vedafjell

Et kaldt gufs fra sørøst hindret ikke en 5 åring og en eldre å bestige Vedafjell i Sandnes. Denne korte toppturen gir en fantastisk utsikt over Sandnes og omegn, og det er alltid tilfredsstillende, når masta der oppe både trigger fantasi og spenning. Opp kom vi, og ned kom vi, etter en kopp instant kakao, kjeks og sjokolade. Pausen ble ikke lang, men like fullt verdig en fullverdig tur.

Ålsheia

Snø i Ålsheia

Endelig snø i fjellet, og med godt klart og kaldt vær, kjørte vi veien fra Sandnes til Sirdalen, og det populære skitrekket i Ålsheia. Joachim var skodd med ski og kjelke, og utfordringen var stor nok i bakken nedenfor trekket. Her går det en snøscooter-løype oppijønå, og det var her vi hadde utflukten denne dagen. Gutten fikk øvd seg både på ski og kjelke.

Tre kalde timer senere, med stor begeistring, og godt fornøyd med en smak av vinter, dro vi hjem igjen. For hjem skal man...

Mer på Østlibloggen

Preikestolen med høydeskrekk

 

Preikestolen er et av Norges mest besøkte turistmål, og er nok mer en køopplevelse om sommeren. Det er ikke anbefalt å gå hit om vinteren, så sent i oktober var litt på.....kanten (høhøh). Men selv sent i oktober var det nok folk i området, skulle det vise seg.

Vi startet med liv og lyst i tordenvær, fra Tau, og klarte på merkelig vis å overse skiltingen mot Jørpeland og Preikestolen. Men når tordenværet ga seg, fant vi vei. Å misse på skiltingen var kanskje litt på....kanten.

Første stigning fra Preikestolhytta

Fremme ved Preikestolhytta hadde det verste regnværet gitt seg, og vi begynte å snakke igjen. Vi var klar for bestigning, og tuslet opp de første bakkene. Vi var stadig begeistret over de godt opparbeidete stiene, men kunne fastslå at tempoet ikke var på høyden, av den grunn... Her passerte polakker, eldre, mennesker uten gangsyn og militære, mens vi i vår bedagelighet vandret pratende, slik helgeturer skal gjøres.

Det nærmeste vi kunne komme "slit" på denne turen var "Neverdalskaret", - ei ur vi måtte klatre opp mot Lammatoknuten, som i denne sammenheng like godt kunne vært navngitt "Kammalotsnuten" og sti-dele like godt kunne hett "stidèle. Interessante diskusjoner ble det hvertfall...

Etter at 14 mennesker av ymse kvalitet hadde passert oss, var vi oppe ved Tjødnane, som det fortreffelig heter. er var det dags for sjokolade kaffe, etter sedvanen.

Mot Lysefjorden fra Tjødnane

Fra Tjødnane er det et nytt stidèle der man kan velge stien over fjellet, eller på klippene rundt fjellet. Høydeangsten slo oss, og vi tenkte at en fjellhylle var skumlere enn en fjelltopp, på tross av at det var nettopp en hylle vi var på vei til. Over toppen bar det uansett.

Vi følte vi gikk opp i et "Ringenes Herre" - landskap, da vi over toppen fikk åpenbaringen av Lysefjorden lang som den var. Videre så vi stupbratte fjell nærme seg, og vi tok en oppvarming på en minihylle.

Snart var vi overhengende over overhenget, og kunne se rett ned på selveste Preikestolen, og  fjorden 600 meter nedenfor. Et fantastisk skue, og vi var glad vi fikk det fra nettopp denne vinkelen.

Preikestolen og mann

Nå var det bare å ta beina i stålkontroll, klatre nedover mot hylla, og ut på selve platået. Stien på hylla inn til Preikestolen var imponerende i seg selv, og i hodet mitt filmet jeg "Cliffhanger". Det er en grunn til at dette er Norges mest populære turmål...

Nå var det tid for å ta vågestegene ut på platået. Vel, "steg" var vel å ta litt hardt i. Vi krøp ut mot kanten, og selv da svimlet det så mye i hodet, at man følte man gled utenfor. Flere krypeteknikker ble tatt i bruk, uten hell, men Fredrik kunne konstantere at han var modigst.

Fredrik på Preikestolen, i motvind

Før vendereis langs hyllene langt der oppe, fant vi en plass å sette oss, grille pølser vi ikke likte og fortelle vitser om dumme bikkjer.  Første høydeskrekkprøvelse var bestått..

Hyllene