Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 30. mai 2012

Alvanuten og omegn

Alvanuten (234 moh)
Planen i kveld var å gå tur i Ryvarden- området i Sveio, men pga av brannen i pinsa, blir denne utsatt. Dermed ble det månedens kommune; "Tysvær" som ble valget for kvelden. Kommunen har vært flittig brukt av goturlaget denne måneden, og i dag var det siste sjans, og månedens sjette tur til kommunen.

Fra toppen av Alvanutvegen
I kveld stilte goturlaget opp, på hele 107 moh, fra Aksdal og minste motstands vei til Alvanuten (224 moh) Tidlig i måneden passerte goturlaget Alvanuten på vei til Valhest, så det skulle bi godt å endelig bestige dette landemerket i Tysvær. Med friskt mot satte vi bena i fart oppover bakken, med unntak av Fredrik. Han var trøtt.

Stidele
Stidelet rett ovenfor parkeringen i Alvanutvegen, viser kun vei til Valhest, mens vi tok til venstre og mot den toppen rett der oppe. Egentlig merkelig at den ikke er merket. Vi har lagt merke til at det årlig er konsert på toppen her, og bet oss derfor merke i den manglende merkingen, og syntes det var merkelig.

Gjerdeklyvere nær toppen
Rett over tregrensa var det derimot tydelig at store arrangement finner sted i området. Her var det verken 1, 2 eller 3, men hele 4(!) gjerdeklyvere. Fredrik og Håkon stod derfor i positur, slik at dette ikke skulle gå i glemmeboka. Det tok ikke lang tid før goturlaget var på toppen, og et vakkert skue møtte oss. Det er bratt ned til Aksdal og vatnene i området, så utsynet er bra derfra. Rett innenfor toppen så vi en scene, og fikk dermed bekreftet myten om at det er konserter her oppe.. Neste gang tar vi med instrumenter (!) Vi ruslet bort dit og testet akustikken, og lydens bæreevne, til vi ikke fant det morsomt lenger.


Utsikt over Aksdalsvatnet, og Bongsatjørn
Fredrik hadde lest seg opp. Han hadde funnet ut at det gikk an å ta en rundtur, når man først var i gang. Noe utydelig, men likevel synlig, fant vi en sti som gikk nordover. På østsiden av toppen så vi et tjern, med det treffende navnet "Nutatjørna"

Nutatjørna, Skjold i bakgrunnen
Fredrik stolper Kvalen"
Vi kom aldri ned dit, men gikk i dalføret nord for vatnet. Der ledet stien oss mot Dyrsfjellet, med den markante bergformasjonen kalt "Kvalen", som ligner en.... Det var helt naturlig for Fredrik å stolpe denne, og finne cachen i området.

Nå fulgte vi stiene, lengste motstands vei, til Aksdal ved Hadlaland. Det gikk i slakk nedoverbakke og gri fart, hadde det ikke vært fo alle kommentarene..

Fra Hadlaland mått vi gå asfalten på Alvanutvegen og til parkeringen igjen.. Så måtte vi ta den stigningen likevel..


(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 2 t rundtur
Distanse: ca.7 km
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: delvis god merket sti, småkupert, noe bratt
Cacher i området: 5 + omegn

mandag 28. mai 2012

Bongsatjørna i dagslys

Bongsatjørna
I november var goturlaget på cachetur rundt Bongsatjørna, i svarteste natta. Jeg forstod fort at turen måtte være egnet for pinsetur med familie og kjæreste og kjærestens familie. I pinsehelga har det vært varmt, klamt, og like mye latskap som selskap. Men i dag blåste vinden friskt fra nord, og kjølte av lufta akkurat passe til en gåtur i området.

Bongsatjørna er en pytt som ligger like ved Aksdalsvatnet i Tysvær, så man få utsyn utover både begge. Vi parkerte ved Shell-stasjonen, og gikk forbi motellet og grusveiene som leder mot Aksdalsvatnet. Her lette vi etter cacher langs grusveien. Disse er plassert nært stien og er lette for barna å finne, i alle fall nå i dagslys.

Geocaching
Langs stiene er det satt opp steinbord som ikke blåser vekk. På en av disse satte vi oss og så på en idyllisk liten vik i Aksdalsvatnet. Her ble det boller og leskedrikk.

Rast ved Aksdalsvatnet
Vi sjekker bena for flått
Etterpå gikk vi videre og lette etter flere cacher. I vestenden av tjernet er det flere små bratte bakker, og man ser etterhvert hele tjernet på høyre side. Det var en del løvskog og gress i området, så vi så fort faren for flått. Og ved første leteaksjon, fant vi flått krypende oppover bena.



Men etter siste tur i skauen, hadde vi plukket av oss det som krøp, og ventet til vi kom hjem for en grundigere undersøkelse.

Bongsatjørna nordvest
Vi rundet tjernet fort, og havnet til slutt oppe ved Aksdal senter, der man kan gå på sykkelsti, og undergangen til bensinstasjonen. Det er også like greit å parkere ved sørøstenden av senteret.
Denne turen vil jeg spesielt anbefale for søndagsturer!



Tid: ca.1t
Distanse: 3km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Grusvei, småkupert
Cacher i området: 6 + omegn


onsdag 23. mai 2012

Vårspretten light


Jeg har lenge tenkt å vise goturlaget de vakre heiene i Skudeneshavn-området. Den lille byen er jo kjent for sin trebebyggelse og båtfestival, og er jo også avstemt som Norges sommerby. Men for turgåere, er nok marka her en vel så bra opplevelse...

Dagens rute går fra Smedaveien / Vik, og rakt nordover. På disse stiene gikk jeg ofte, - tiden jeg bodde i Skudeneshavn. Det ser ut til at skogene er rasert i området, og at ryddearbeidet her ikke har gjort området særlig penere. Men etter noen hundre meter er man i uberørt mark, og kan nyte fine stier nordover. Jeg observerte også nye stier vestover, fra Storaborg, som ligger lengst syd på stiene...

Skudenes fjellag har jeg skrytt av før. De jobber iherdig for å få stiene tørre, og har lagt flere hundre meter med plankebroer langs ruta. Nettstedet deres er dog ikke like mye å skryte av. Likevel fikk jeg engasjert Fredrik, ved at fjellaget hadde lagt ut en rekke poster akkurat i leden vår. Håkon var med bare for moro skyld, og hadde som vanlig tatt med seg goværet.

Turorientering
Vi trasket fort opp til Bergemyr, der Fredrik allerede var på sin post nr.2. Ved Bergemyr var gjestene imponert over fjellagets arbeid, slik jeg også ble 10 år tilbake. Dette området er idyll i seg selv. Ved Bergemyr kommer man også inn på "Vårspretten", som arrangeres årlig i april, og er en 11 km lang rundtur om Røyningsbu. Det ble litt for mye for kveldens tur, så vi hadde en plan...


Litlavatnet
Vi gikk videre opp til Litlavatnet, der det er mulig å ta en avstikker mot New Zealand-hytta. Det var litt for kort for kveldens tur. Dermed forsatte vi opp til Ilsvatnet, der jeg fikk gjemt en skatt, og hvor vi beundret utsikten mot sør...

Ilsvatnet
Herfra observerte vi naturen: Bille, snegle, frosk... Så vandret vi videre, over Høgahåland og ned mot golfbanene. Ved"Jakobs brønn" observerte vi en huggorm, som gjemte seg i brønnen. Det ble en opplevelse, spesielt for turistene...


Vi fortsatte ned til New Zealand hytta, som jo har sin egen historie, og lette ekstremt lenge etter en post her. Men med litt hjelp av han "far" fant vi posten og kunne fortsette ferden.

Vi gikk for en alternativ sti rundt Allmannamyr. Denne går fra skogen og opp i høyden, mot Nauthidleren, -toppunktet i området, og man får utsikt store deler av stien. Ved foten av Nauthidleren, bestemte vi oss for kveldens topptur. Den lille bratte knausen ruver bare 80 moh, men er et av de beste utsiktspunktene over Skudeneshavn. Her oppe observerte vi vindmølle....

Jah... da var det bare å traske hjem igjen...En fin rundtur på nesten 7 km.




(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 1,5 t rundtur
Distanse: ca.7 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: god merket sti, småkupert
Cacher i området: 6 + omegn