Eldøy

Camp Fitjar

Del IV

Himmelfartshelg og avspasering på samme tid, gjør at jeg får sjans til å etablere basecamp i Fitjar på Stord. Det er litt kartstudier og planlegging som gjør at jeg velger denne plassen. Nord på Stord har ikke goturlaget gått noen turer. I tillegg er vårens fokus kajakkpadling, og Fitjar har en skjærgård tett med øyer og holmer. Jeg etablerer meg på Fitjar Camping, som ligger ved inngangen til halvøya Kråko. Her er det lune viker og fjorder, kanaler og en evighet av padlemulighter. Det skal vise seg  å bli nok et eventyr med fire turer på like mange nydelige dager

Eldøy

Det er siste dag på Camp Fitjar, og vannet står fortsatt stille. Jeg er tilbake alene på øya, og det frister med en ny padletur. Målet er piknik på Eldøy, som vi observerte i går. Etter frokost drar jeg ut kajakken igjen og legger ut på tur. I dag tar jeg en direkte rute gjennom kanalen til Steingardseidosen på Kråko, og padlere forbi Koabbavik. Etter litt dønninger og dansing kommer jeg meg gjennom Hundryggen og inn mellom Eldøyane.

Jeg husker stranden fra gårsdagen ekspedisjon og padler inn i den, for å sette meg ned å nyte den nydelige dagen. Her spretter motivene opp, så kamera må opp.

Etter en god pause på store Eldøy padler jeg nordover på vestsiden. der er det bratt og mye ber, og jeg snur for å undersøke lagunen min nærmere.

Men nå er det på tide å runde av Camp Fitjar. Jeg padler tilbake og bryter opp. Bak meg har jeg 4 av 5 fine dager både til fjells og vanns. Frister til retur....

Enkel

Tid: 2t + Pause

Distanse: ca. 8 km

Kråko

Camp Fitjar

Del III

Himmelfartshelg og avspasering på samme tid, gjør at jeg får sjans til å etablere basecamp i Fitjar på Stord. Det er litt kartstudier og planlegging som gjør at jeg velger denne plassen. Nord på Stord har ikke goturlaget gått noen turer. I tillegg er vårens fokus kajakkpadling, og Fitjar har en skjærgård tett med øyer og holmer. Jeg etablerer meg på Fitjar Camping, som ligger ved inngangen til halvøya Kråko. Her er det lune viker og fjorder, kanaler og en evighet av padlemulighter. Det skal vise seg  å bli nok et eventyr med fire turer på like mange nydelige dager

Kråko

Det er fjerde dag i Camp Fitjar, og vinden har løyet. Men ingen har vel noen gang sagt at den snakker sant...? Vi studerer værutsiktene for dagen, og det ser meget lovende ut. Vindstille hele dagen. Det er klart for padling. Fra basecamp legger vi kajakkene ut på ei lita strand i Drageidpollen, og er snart på vannet. Det er blikk stille, så det bare oss selv vi trenger å balansere. Vi padler ut i Hellandsfjorden og følger strandlinja sørover langs halvøya Kråko.

Hellandsfjorden

Langs land er det bygget mye private hytter, og for de som eier de, må dette være selve idyllen. På vei sørover i fjorden er det også noen holmer, og på en dag som dette er det en fryd å ligge på vannet og se alt fra denne vinkelen.

Vi er på utkikk etter en kanal som skal gå mellom store og lilla Kråko, men overser den, så havner etterhvert helt ned på sydspissen av store Kråko, og ned til Hellandsstrømmen. Denne har på kartet sett trang og grunn ut, og vi har forventet mye strøm her. Men tidevannet er minimalt her på sørvestlandet, så strømmen ligger der rolig som alt annet i dag. Vi vil likevel finne kanalen, og snur nordover igjen. Skjult bak holmer og inn i noe som ligner en vik, ser finner vi den, og padler gjennom.

På vestsida av kanalen er det en kafé og en lun vik med en strand: Steingardseidosen. Her bestemmer vi oss for å ta en kvikk pause, og strander en liten stund.

Steingardseidosen

Målet for dagen er friluftsområdet Eldøy. Vi padler ut fra den lune vika og ut til mot holmene via Kobbavik. Det er få strender rundt Kråko, og bratte berg plumper rett ned i havdypet. Tett opp mot land padler vi nordover mot Eldøy.

Kobbavik

Det trange Hundsryggen er en smal passasje til Hundsryggsundet. Der er det noe båttrafikk. Ikke så rart, med tanke på været.

Hundsryggen

Vi snur og vender oss mot fritidsbåtene, men de bratte bergene slår bølgene tilbake, så vi danser litt og balanserer en stund, før det roer seg. Nå kan vi snart padle inn i sundet mellom Litle og Store Eldøy. Her er det grunt og ingen båter kan passere uten oppspikket propell. Fredelig er det her. Vi ser også flere fjærer som går an å lande på.

Eldøy

Men vi er mer nysgjerrig på os, sund og holmer inne i det lune farvannet, så vi koser oss litt i kajakken en stund, før vi vender sørover igjen, og må vende til basecamp.

Tid: ca. 2t. (4t gotur) 

Distanse: ca. 10 km

Vanskelighetsgrad: Enkel

Fitjars fineste fottur

Camp Fitjar

Del II

Himmelfartshelg og avspasering på samme tid, gjør at jeg får sjans til å etablere basecamp i Fitjar på Stord. Det er litt kartstudier og planlegging som gjør at jeg velger denne plassen. Nord på Stord har ikke goturlaget gått noen turer. I tillegg er vårens fokus kajakkpadling, og Fitjar har en skjærgård tett med øyer og holmer. Jeg etablerer meg på Fitjar Camping, som ligger ved inngangen til halvøya Kråko. Her er det lune viker og fjorder, kanaler og en evighet av padlemulighter. Det skal vise seg  å bli nok et eventyr med fire turer på like mange nydelige dager

Fitjars fineste fottur

Etter å ha brukt regnværsdagen til å rekruttere flere medlemmer til Goturlagets Fitjarcamp, tar vi en god avslappende morgenstund i basecamp, før vi kommer oss på tur. I dag skal vi på langtur, og det kommer nok til å gå hele dagen. På Ut.no beskrives denne turen som Fitjars fineste fottur, og det må utforskes. Foran oss har vi 15 km gange, med to toppturer underveis; Klovskardfjellet og Melsåta (Melen). Vi tar med mat...

Ny deltaker i Camp Fitjar

Oppstart blir sent  på formiddagen, men sola står lenge oppe for tiden, så vi tar det hele med ro. Turen er beregnet til 5 timer effektiv gange, så vi tror nok den blir minst 8 timer, og da blir den sikkert 10...

Over Tveitaelva

Første del av turen går bort på kjerrevei til Tveitaelva, der det nå er vårflom, og vi må benytte oss over gangbrua litt lenger oppe. Etter det kraftige regnet i går er kjerreveien våt, og vi forstår hva vi har i vente. Vi følger kjerreveien nærmere 2 km, før vi tar av til venstre og opp på sti mot Klovskardvatnet. Det er myrlendt og vått i stien, og tanken om tørrskodd faller fort i grus...eller, rettere sagt, myr...

Melsåta til høyre

Foran oss ser vi Melen (Melsåta) som er lett gjenkjennelig med en spiss topp på 499 moh. I vest har vi et stort myrområde, der ingen skulle tru at nokon kunne trå. Etter 1,5 km gjennom våte stier kommer vi opp til Klovskardvatnet (299 moh) og er endelig ute av myra. I utløpet til vatnet går det ei bru over bekken, og der slutter ringen vi skal ta herfra.

Klovskardvatnet

Nå ser vi tydelig ruta vi har foran oss. Klovskardfjellet til venstre, Melen til høyre, og et dalsøkket i enden av vatnet, der vi skal forsvinne ut i marka. Motivasjonen topper seg og vi starter på stigningen opp til Klovskardfjellet. 

Vi tar stigningen raskt. Det er bare 250 meter stigning til toppunktet. Likevel tar andpusten oss i bakken, og vi er klar for vår første pause med utsikt. Vi setter oss under en bergvegg, der vinden ikke slipper til, og bruker opp en hel kvikklunsj med litt drikke. Snart klar for å gå videre.

Sør mot Melsåta

Nå fortsetter vi stigningen opp mot første toppunkt på 499 moh, og får en nydeligg utsikt mot vest. Fitjars vakre skjærgård, og Bømlo i sørvest, som ikke klarer å skjule seg pga. det markante fjellet Siggjo.

Vest mot Fitjars skjærgård og Bømlo

Sørvest mot myrene og Siggjo (Bømlo) i horisonten

Klovskardvatnet og Melsåta

Vi fortsetter videre gjennom et dalsøkk til høyeste punkt på 555 moh. På Klovskardfjellet kan vi nå se det kuperte terrenget vi snart skal inn i. Vi skal ned flere høydemeter enn vi gikk opp, og gjennom frodige daler, langs 3 vatn, før den siste oppstigningen til Melsåta. Planen er middag nede mellom de to første vatnene.

Ruta videre gjennom dalen

Klovskardet er en dal med mye ur langs fjellsida. I dalbunnen er det myrlendt. Når vi tråkker nedover i stadig våte stier, opplever vi samme problem som jeg oppdaget på min egotur for to dager siden. I den nytinte marka ligger gresset ned etter presset fra snøen og stien er vanskelig å finne. Men en og annen knekt pinne og noen slitte T-merker redder oss inn i rett retning. 

"Lucky egg" (ref. Pokemon Go)

Klovskardet

Noen steder ligger det tuer over ura, som lett kan gi en knekt ankel om man tråkker mellom steinene, men vi er observante og ellers ganske flinke. Det blir ikke knekte ankler, bare brukne kvister.

Lunefullt underlag 

Lenger ned i skaret kommer vi til urskog, som stort sett ordner og roter det til for seg selv. Men det er vakkert når naturen får balansert seg, så får vi ta til takke med rotvelt og andre naturlige hindringer. Vi er i villmark og gleder oss over det.

Når vi kommer ned til Klovskardvatnets andre ende, har vi en vårflom foran oss. Vi prøver å lete etter vadesteder, men bekken er så stor at det er vanskelig å finne. Vi bruker litt tid på å finne beste vadested, men må til slutt gi opp, og vasser oss gjennom elva. 

Nå er det på tide med tørk og middag. Rett bort i hugget finner vi en plass ved Kongsskogvatnet, der trolig en konge hadde en skog rett ved vatnet, en gang... Vi fyrer opp primus, og lager oss en wok på noen få minutter. Akkurat nok energi til resten av dagen, håper vi. Det er en idyllisk plass vi har funnet oss, men vi kan ikke nyte den for lenge. Vi bør komme oss til bilen før natta.

Videre følger vi vatnet forbi den karakteristiske fjellknausen som jeg ville kalt "Kongen". Stien er langt fra kongelig. Gjennom skogen er stien tydelig nok, men etter å ha passert en privat hytte, forviller vi oss litt før vi finner noe som ligner sti.

"Kongen"

Vi prøver å være observante for ikke gå feil. Da vil lengden på ruta bli dramatisk lengre, men så snart vi har kommet over et lite eide og inn i en idyllisk skog, er vi trygge på at vi har retningen. Nå går vi i slakk nedoverbakke ned mot Sørlivatna, både det indre og det ytre. Det er mange myrer langs lia, så vi opprettholder fuktigheten i skoene.

Det tar ikke lang tid før vi er nede ved det Ytste Sørlivatnet. Herfra renner det en bekk ned mot myrområdene lenger nede. Det er her vi skal klatre opp til Melsåta, og god skilting gir oss ingen tvil. Det er bare å ta fatt på bakkeløpet.

Godama finner en solstråle

Ytste Sørlivatnet

Skyggene legger seg over lia vi nå går opp, men med god oppoverfart, tar det ikke lang tid før vi når sol og utsikt igjen. Nå legger vi merke til Stovegolvet som vi gikk på for etpar høster siden. Den ligger ikke langt unna, og er markert med den store hytta, og den spisse toppen ved siden av.

Godama fant Stovegolvet

Godama fant Siggjo

Godt å være orientert, men vi skal til topps. En kort stund senere er vi på dagens andre toppunkt, og kan markere 499 moh. Vi har nå bare nedoverbakker igjen, tror vi.

Godama nådde toppen Melsåta (499 moh)

Ned fra Melen

Det er lett å gå på Melen. Tørre og fine stier leder oss ned til skog igjen, men det skal vise seg å være nok en kolle å forsere, som en avslutning på bentrimmen. Vi er overraskende lette til bens og tråkker fort over kollen og ned til brua, der ringen vår slutter.

Nå er det bare drøye 3 km ned igjen, over myr og ned kjerrevei til bilen. Denne delen føles drøy, og før vi når parkeringsplassen har både kropp og sol sagt godntatt...

Tid: 9 timer i Goturtempo

Distanse: 15 km

Høydeforskjell: Totalt ca. 750 meter

Terreng: Kjerrevei, skogsti, myrlendt, berg, bratte partier, fuktig

Vanskelighetsgrad: Krevende pga lengde og høydemeter