Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 18. mars 2025

Geithaug

Geithaug 87 moh

Det er mye som kan kalles fjell, tydeligvis, og dette er en liten haug som faktisk har et eget navn. Det har forsåvidet det meste innen 200 meter radius, uavhengig av hvor du står på Karmøy. Vi tar en liten utflukt til toppen, siden ingen av oss har vært her før. Og siden ingen av oss har vært her før, vet vi ikke hvor vi skal starte, annet enn noen utdaterte markeringer fra kartverket.

Vi kjører like godt til Burmaveien og opp til Kigjavatnet. Det finner vi en port og en tydelig sti. Vi følger denne sørover langs Kigjavatnet og lar oss plutselig distrahere av motordur. Etterhvert oppdager vi ei hytte på en holme midt i vatnet, gjemt bak grana. Der står et strømaggregatet og forstyrrer freden, mens den sikrer mobilllading og sosiale medier. 


Kigjavatnet og strømaggregat 

I nordenden forsvinner den tydelige stien, og vi må navigere oss oppover bakkene. Midt i bakken ser vi varden og kommer oss opp dit, på et fast fint underlag uten hindringer. Oppe ved varden ser vi merket sti over ryggen nordover, og bestemmer oss for å følge den. Stien dreier mot øst så vi velger og gå mot Kigjavatnet og ta brattbakkene ned til stien vi nettopp har blitt kjent med. Så vandrer vi lett tilbake til bilen igjen, uten å ha nådd en time på tur....

Enkel
Tid: 40-60 min
Distanse: 2 km t/r
Høydeforskjell: 40 m
Terreng: Sti, off-piste, flatt, lett stigning, myrlendt, våte partier

søndag 16. mars 2025

Snøfattig på Maldalstølen


Det er en snøfattig vinter vi har fått denne gang. Skiløypene har forsvunnet i løpet av februar, På fjellene går de tøffeste, men her truer rasfare på grunn av skiftende nedbør, vind og temperatur. Trusselen om at vinteren forsvinner fra vårt skiparadis tynger sinnet. Men fjellet tiner ikke bort, som er en god trøst. 

I dag tar vi derfor  humøret og bena fatt og rusler opp til Maldalstølen. Dette er et turmål vi besøker vinterstid på ski hvert år, så å gå til bens virker unaturlig på denne årstida. Vi holder oss unna myrene og skogen på nordsiden, og følger heller grusvegen på sørsiden av elva. Her er det bare et par snøflekker oppe i bakken, og det er ikke før vi kommer 600 moh at snødekket dominerer. Det passer i grunnen bra, for på myrene nedenfor stølen kunne det vært vått i dag, men for oss er det bare å labbe over snødekket frem til brua, og videre opp mot stølen langs elva og opp småpakkene.

Da blir det kaffe og sjokolade og tilfredshet over å ha kommet oss ut, tross vårsnøen.

Enkel/Middels
Tid: ca. 1,5 t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 240 m
Terreng: Grusveg, bratt, myr, småkupert

fredag 28. februar 2025

Skitur til bautaen


Vi har aldri vært på Tinden (Søre Tinden), og enda mindre på ski dit, så i dag er vi i grunnen bare på leting etter skispor som vi har fått beskrevet av lokalkjente. Beskrivelsen sier at det er skispor fra Breiborg opp til en bauta 864 moh Fra bautaen bruker de å tråkke skispor til Tinden, er det sagt. Her går også sommerstien. 

Breiborg 675 moh

Men med en så snøfattig vinter og en så mild uke bak oss er vi spente på om noen går opp dit i det hele tatt, - for tiden. I går besøkte vi Bjørnanuten der det bare var et tynt snølag.. I dag er det det andre og siste dag med oppholdsvær denne vinterferien. Planen er derfor bare å følge Hellandsbygdvegen fra bommen på Breiborg og opp til "bautaen" 200 meter høyere. 

Hellandsbygdvegen

Hellandsbygdvegen er vinterstengt til Røldal frem til vinterferien, da den åpner opp til Breiborg. Men her må man vente til sommeren før veien åpner videre. I dag ser vi at det er et oppkjørt skispor på veien opp bakkene, så da får vi en fin skitur.



Skylaget er skiftende, men det er stille luft og innimellom kommer sollyset fram, om enn ikke rett på oss. Vi må nøye oss med overskyet hele veien opp.

Skiturlag på vei til Bjørnanuten

Det er en jevn og fin stigning opp til Midtvatnet, og enda lettere inn til Tverrdalen, der vi tidligere har krysset veien ved å gå "Nasjonalen". 

Tverrdalen

Vi fortsetter opp den lengste stigningen. Her svinger veien seg oppover mot skuldra av Tindane. Oppe ved et gjensnødd tjern ser vi noen skråninger der vi kan tenke oss at vintertraséen er, men i dag ser vi ingen skispor, og tenker med oss selv at det kanskje var like greit. 




Ingen skispor mot Tindane i dag

Like etter tar vi siste slakke bakken opp til bautaen. Den er reist til minne om en direktør som bidro til veien, så dersom andre har lyst på bauta, er det bare å bidra... Vi setter oss ned med medbrakt kaffe og sjokolade, og nyter utsikten til Sauda og Suldalsheiene. Vi enser Skaulen i skylaget og får øye på flere andre topper vi har opplevd i utsikten.

Svartkulp


Svarthøl


Veien videre mot Svartavatnet

Nedoverturen er en nytelse for både stivbente og familiebente, med fin slakk bakke og passe fart helt ned til Breiborg igjen, bare med noen hundre meter flate langs traséen.

Mot Breiborg og Reinaskardnuten

Enkel / Middels
Tid: 1,5  - 2 t t/r
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 190 m (370 m totalt)
Terreng: Skispor, jevn stigning, vei, utsikt