Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 15. juli 2020

Portør

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 12

Portør

Vi finner en parkeringsplass i friluftsområdet Stangnes noen kilometer vest for Portør, og legger ut fra den lille stranda i Ekerbukta. 



Portør har ord på seg for å ha en nydelig og karakteristisk skjærgård langs det som kalles Jomfrulandrenna. Moreneryggen ligger som en trussel mot båttrafikken utenfor kyststripa til gamle Telemark, og inne mot fastlandet dukker det opp holmer og skjær som har merker etter; intet mindre enn vulkanrenner, som trivdes her noen år tilbake (est. hundretusenmillardermilloner, sånn omtrent)


Denne skjærgården har vi fått nyss i, og med kajakk er svært få grunner faretruende. Det eneste vi må passe oss for er brottsjø fra Skagerak. Men vi satser på å padle innaskjærs. På formiddagen legger ut i Levangbukta, og søker mot blankt vatn inn i bukter og mellom holmene. 



Vi nyter vær og landskap og får ikke nok av smale passasjer der ingen båter kommer til. Bare i Levangbukta er det en kvadratkilometer lekeland for kajakker. Vi storkoser oss så mye at vi finner et svaberg i Ura, for å nyte sommerpils og sol. 


På en holme i nærheten ser vi plutselig en kravlende krabat. Det er en mink som sniffer nysgjerrig etter små uskyldige vesener som ikke har sjans. Så tar den valget å svømme over til oss, men med sin nærsynthet vurderer den oss som et måltid for stort, og stikker inn i krattet.


Rømt mink er fremmedart i norsk natur. Et rovdyr som er foraktet, men søt

Etter lunsj snor vi oss gjennom en skjærgård med et nydelig særpreg, utenfor Levangsbukta. Her skinner sola på lavartene som gjør de gule kajakkane til rene kamuflasjedrakter. Flere båter har kommet til for å nyte paradiset. Mellom skjærene er det grunt, så de store båtene ligger på dypere vann, mens vi bare kan gli gjennom alle skjærene med disse snikende fartøyene.






Vi blir helt overveldet av de indre holmene, der steinene er formet som organisk materiale. Dette er gamle vulkanrenner som har blitt finslipt av isbre og vann, men for oss padler vi inn i et surrealistisk eventyr...





Vi padler sørover i bukta og kommer ut mot et åpent havstykke. Det skal vær fint å padle sørover mot Risør, men vi har andre planer og snur i havgapet.


Stangnes
Stangnes

Vi har startet tidlig, men solgangsbrisen tar godt tak når vi legger ut mot åpnere havstykker, så vi velger å vente på fortsettelsen og tar middag i basecamp. 

Etpar soltimer senere legger vi ut på vannet igjen og lukter på åpne havet. Nå er målet Portør havn, som ligger en 5 km lang slalåmløype nordover. For det er innaskjærs vi vil padle. Vi padler forbi disse merkelige svabergene ved Bruntangen og ut mot et åpnere havområde ved Skipakert.


Bruntangen

Skipakert


Herfra kan vi snike oss inn i et smalt sund og inn til Vadskjellbukta, der det er en enda smalere passasje i nordenden, med en søt liten bru hengende over.




Ut av sundet kommer vi til et åpnere havparti igjen, men dønningene er snille, så vi kommer fort inn innenfor Vestre Skarholmen og inn i Kolstangbukta, der kong Kjell (Tjeld) og dronning Kjellaug regjerer. De er litt hissige på oss når vi nærmer oss reiret på holmen i bukta, men vi passerer uskadd.


Kolstangbukta



Kolstangbukta er vid, men delvis beskyttet av holmene utenfor, så det blir en enkel passasje langs fastlandet og forbi Grytodden, der havet lever litt mer. Vi velger å padle inn til Brunsvikbukta for å holde oss mest mulig innaskjærs.




Videre holder vi oss innafor Larsholmen, før vi finner et smalt sund innafor Myrholmen. Nå er vi snart fremme og padler langs land. Ingeborg forsvinner bak noen svarte glatte holmer, men slipper ut igjen.




Vi sikter mot varden på Styrmannsholmen og glir snart inn i Portørs skjærgård. Her ligger lystbåtene som sild i tønne, og vi velger å gå inn til havna, for å kjenne på bryggekanten. Vi har nådd målet.


Portør havn

På returen padler vi i litt høyere tempo og bestemmer oss egentlig får å ikke å padle omveiene inn i alle buktene. Men nå har det blåst opp igjen, så Skagerak gir oss motstand. Vi trenger derfor litt pauser, og bestemmer oss for en hvil på svaberget, med en solpils, før pilsen går ned. Eller hva det nå heter...


Når vi returnerer har sola gått ned, og svanene samlet familien. Vi har hatt en lang dag i nydelig natur, og et landskap vi ikke har sett maken til før. Gotur!





Middels
Tid: ca 3 t t/r innaskjærs
Distanse: ca. 10 km t/r
Landskap: Skjær og holmer, eksponerte havstykker, sund, bukter, hytteområde


Les mer om Telemarkeringen 2020

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar