Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 16. september 2006

Dalsnuten inkl. gutt

Toppen i sikte
Topper som man kan se fra starten av turen er en god motivator for barn... og voksne. Da er Dalsnuten et egnet mål på Nord-Jæren, og lett tilgjengelig for både siddiser, jærbønder og innflyttede finnmarkinger.

Bratthenget
Denne vakre dagen i september tok jeg min 5 år gamle sønn opp hit, med blikket skarpt festet på Dalsnuten. Det er to ruter til toppen fra Gramstad i Sandnes. Denne gangen valgte vi den smale stien over engene på sørvest-siden av toppen, og fikk dermed utsyn mot Gandsfjorden og vestover gjennom hele stigningen. Det er bratt ned mot fjorden, men ikke farlig, og heller ikke mer enn en 5-åring kan takle.

På toppen er det fint å ta en matbit og nyte utsikten så leng beina klarer å holde seg i ro. Det tok ikke så lang tid denne dagen.

Lunsj på toppen
Turen ned igjen tok vi hovedstien ned til Revholstjørn og de brede grusveiene ned til Gramstadtjørna og parkeringsplassen. Langs veien, er det en liten leirplass i skogen, som imponerer de små, og gleder oss store.

Den brede sti
Leirplassen i skogen
Like ved slutten av turen trodde han far at turen var slutt, men gutten ville utforske bekkeløp vatn og vannliljer. Så et tips til småbarnsforeldre: Er det vatn i nærheten må man kalkulere inn etpar timer ekstra...

Barn har mest tålmodiget der det finnes vann

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar