Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 25. februar 2013

Hulter til bulter i Liarlund

Oppstart fra Liarlund
Jeg hadde lyst på en trimrunde i dag, men var på jakt etter noe nytt. Derfor tenkte jeg litt "off-pist" i Liarlund. Ja, jeg parkerte til og med sykkelen "off-pist" og prøvde så godt jeg kunne å unngå de trafikkerte grusete joggestiene i Liarlund.

100-meterskogen
Første del er bare en liten skogstur på 300 meter før man ender opp i hovedveien igjen. Brua over "Ånå" lå i rimfrost, der ingen skulle tru at sola sku slippe til, noe den ikke gjør for tiden heller. Men her enset jeg en sti vestover, og prøvde ut denne.

Discgolf
Det var en blindvei, og det eneste jeg fant på 100 meter var en discgolf-kurv og en friluftslekeplass. Jeg måtte returnere til hovedstien igjen.

Skyggenes dal ved Ånå
Opp den første bakken er det en parallell sti langs hovedstien. Denne digresjonen lot friste på mitt stifinner prosjekt, men er en kortvarig glede på bare 100 meter. På den første bakketoppen kjenner jeg til en sti som går på tvers av lysløypa. Jeg gikk inn denne og fulgte den til den andre siden.

Så krysset jeg hovedstien og de alternative stiene mot Skrivarvarden. I stedet for å gå mot fjellet fant jeg en sti som gikk mot vest. disse var fine, og jeg kom ut i et beiteområde, og snart inn på en forgresset kjerrevei. Denne ledet meg mot Eidsbakkene. Et vakkert lite landlig område ble en kort opplevelse idet jeg så bebyggelse mot nord.

Kjerreveiene ved Eidsbakkane

Grinda og blindleia
I stedet for å gå til byggefeltet, vendte jeg hardt mot øst og kom snart inn på lysløypa igjen. Så var det egentlig bare å gå tilbake til sykkelen igjen, men jeg var ikke mett på stifinningen. Nå så jeg en åpen grind, og gikk rett sør over en liten jordlapp, og så inn i skogen. Til slutt fant jeg bare skog og ingen sti, så da brukte jeg innebygget kompass og fant veien tilbake til sykkelen, og syntes det var nok for i dag..




Zoom kart
Tid: ca.1 t

Distanse: ca.4 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Gruset skogsvei, skogssti, småkupert

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar