Nikkostien v.2.0

...en liten honnør til Sevland bygde og fjellag...

Nikkostien v.2.0.

I disse dager feires Sevlandsdagene og i den anledning har Nikkostien i marka blitt oppgradert.
Jeg  gleder meg stadig over nye arbeid som blir gjort i Tjøsvoll / Sevlands-marka. Marka her oppe bruker jeg så ofte at jeg har sluttet å skrive innlegg om den, men i dag var en spesiell anledning...
Siden min første ekspedisjon i området i 2012, har mye blitt forbedret i stinettet ved Tjøsvoll / Sevland. Det er et merkbart aktivt fjellag som nå forbedrer løypenettverket her. I dag la jeg på tur ut i trim-området mitt for å observere og godkjenne den siste oppgraderingen i området.

Drenerte stier

Allerede etter noen hundre meter fra Mariaskogen så jeg forbedringer. Det er nok bonden som skal ha æren for å ha drenert bekken, slik at traktorveien nå var tørr og fin. I grensen mot utmarka, var det nå satt en grind og en gjerdeklyver, så nå er det trolig beiter i området, som alltid er positivt i utmarka.

Grind og stidele

Ellers var alt som før opp bakken til "Berjå". I bunnen av Djupedal var det vått i stien, mens bakkene opp mot Aureivatn var i kjent modus. Nå kom jeg opp til Aureivatn, der den første og største plankebroen har blitt bygget etter at jeg flyttet hit. Over denne går jeg med stor takknemlighet til fjellaget, med en våt tur friskt i minne.

Djupadal

Brua over Aureivatnet

Nå var det bare få hundre meter til Nikkostien, etter å passert "Åkrastien" som jeg skulle returnere. Jeg tenkte på Åkrastien idet jeg passerte, og undret meg over om denne også var oppgradert, for også denne er våt og vanskelig å komme gjennom tørrskodd. Men nå var jeg snart ved Nikkostien, som skulle utsettes for en anmeldelse, med kritiske øyne:

Nikkostien

Jeg angrep stien nordfra, uten å se noen forandringer her. På våte partier var det fremdeles vått, men de var ikke vanskelig å komme unna. Det er en del steiner og berg i området. Midtveis i stien var det derimot gjort synlig godt arbeid. Her lå lange gode plankebroer over hvert myrhull, og der jeg ellers skulle vasset til anklene, gikk jeg nå tørrskodd over dem alle. Den siste broa, lengst i sør, var den viktigste, og her så jeg også at det lå en del materialer klare for flere oppgraderinger. Jeg gir dermed terningkast 5, med et lite ønske om litt mer forbedringer i nordenden av stien. (Svaret blir vel: "Bidra sjøl!" - med litt fornærmet og høyrøstet stemme) Vel og merke bare med èn terning, og ikke yatzy som fjellfolk flest er vant med..

Lang bru over den bredeste og våteste myra

Turen gikk videre, med plan om et åttetall, og ble som følger: Jeg gikk vestover mot Åkrehamn, og deretter nord igjen mot Tjøsvoll / Sevland, der "Gamlemyra" stadig overrasker seg med sin rustrøde teppe av myrgress.

Gamlemyrå

Åkrastien

Fra Gamlemyrå gikk jeg gjennom "Åkrastien". Som jeg nevnte tidligere håpet jeg på at også denne var oppgradert. Men i nordenden avstien, var det fortsatt en stor utfordring å komme over et myrlent område. Jeg legger derfor inn et ønske til "dugnads-hardt-arbeidende": Vær så snill å lag plankebru her også. (Svaret blir vel: "Bidra sjøl!" - med litt fornærmet og høyrøstet stemme)

Svimerket furu

Tilbake på "Aureistien", litt bløtere til bens, men med godt mot, gikk jeg vestover og over skaperverket av en bru, men nå nordover langs Aureivatn og til pumpestasjonen. Det var noen vakre septemberfarger på veien, og noen furuer, svimerket av den varme sommeren vi har lagt bak oss.

September i Aureivatnet

Fra pumpestasjonen gikk jeg vetsover igjen og mot Mariaskogen, gjennom Eineskor, og den brannksadde skogen der, som kommer til å ligge "brakk" noen år fremover. Hele åttetallet ble en runde på omlag 6 km, en fin trimrunde som gjentas og gjentas, spesielt nå, med Nikkostien v.2.0.

Skadene etter brannen i Mariaskogen

Lenke til UT.no - kart

Tid: 1,5 - 2 t

Distanse: ca. 6 km

Terreng: Kjerrevei, gruset sti, skogssti, plankebroer, småkupert

Vanskelighetsgrad: Enkel / Middels