Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 28. juni 2015

Extremgoturveko: Rallarvegen light

Mjølfjell stasjon
Goturen & søn slår base i Voss i det siste dag i Ekstremsportveko begynner å slutte. Vår egen lille festival "Extremgoturveko" fortsetter her de neste dagene. i dag gjør vi oss klare for en noe amputert ferd over Rallarvegen:

Mye snø i fjellet har gjort det for vanskelig å sykle fra Haugastøl til Flåm.
Plan 2 var å sykle fra Upsete til Voss, som er en forgreining av Rallarvegen. Men en sjekk med fjellstova gjorde at vi måtte korte inn ruta nok en gang. For mye snø på 850 moh, gjorde at oppstart ble ved Mjølfjell stasjon. Den ligger på 650 moh. Veien ned til Voss er 33 km fordelt på 600 høydemeter.

Mjølfjelll
Mens vi tar toget opp mot Mjølfjell flyver fallskjermer over oss, og nede i elva padler elvekajakkene i fyrige fossefall og prøver å ta livet av seg selv. Det er en fin rute denne togstrekningen opp mot fjellet, og på fjelltoppene ligger snøen som en kappe over denne trege sommeren.

Det er likevel ikke det verste været akkurat i dag. Det er meldt 20 grader i Voss og kanskje 15 grader i fjellet.

Etter en time i togsetet er vi oppe ved Mjølfjell, og høydemetere i vår favør venter oss. Sola skinner over høyfjellet og vi kjenner duften av reinlav og fjellbjørk, nylig utsprunget i det snøen trakk seg.

Forventningene tilsier en trilletur i nedoverbakke, men overraskende nok er starten på turen nokså flat. Vi sykler over lange sletter og små nedoverbakker, nyter omgivelsene av høyfjell og små husgrender, idyllisk liggende i idyllen.

De snødekte toppene har fortsatt mye snø, men på veien og nede i Raundalen er det bart. Her paserer vi merkelige navn som Grytestølen, Grauastølen og Eggjareir, som kan tolkes både språklig, humoristisk og lokalt.


Det blir også noen oppoverbakker, før nedoverbakkene tar til og gir farlig fart i ferten. Men etter å ha passert den litt tettere bebygde Reimegrenda kommer vi til en fin rasteplass i det fri, der kartet viser det treffende navnet "Bakken" og spiser litt enkel niste og en sjokoladebit, med utsikt mot Vatnaknausen (1303 moh) og Horndalsnuten.

"Bakken"

Etter selfie og en god "slapp" i Bakken, er det en fin liten utforkjøring i etpar kuverter, før det flater ut igjen ved Øyafloten, der en gammel kirke og et ekorn vekker vår oppmerksomhet.



Elva bruser nærmere nå, og vi ser flere biler med fullpakkede elvekajakker og våghalser som romsterer urolig rundt. Lenger nede ser vi en fyrig foss, og stopper opp litt for å fotografere. Nå forstår vi uroen blant padlerene....


Det går brattere nedover skaret fra Brattåker, og bremsene må brukes mer flittig enn tidligere. Snart er vi nede i bondeland. Bygda blir tjukkere ved Tjukkebygdi, og vi triller i behagelig tempo i en lang slak nedoverbakke til vi kommer til Palmafossen.

Herfra sykler vi bare gjennom bystrøk, med veikryss i ett kjør, og biler som bakrgunnsmusikk. Det ble en fin søndagstur. Søn mente det føltes som minst 5 timer, men vi syklet ikke mer enn 3 timer inkludert pause og mange fotostopp...

Mjølfjell til Voss live:


Lenke til UT.no
Distanse 33 km
Høydeforskjell 600 meter
Tid: 1-3 timer
Vanskelighetsgrad: Lett



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar