Vi har høstferie på Mallorca, og temperaturen sier noe mellom strand og utflukt. Selv er jeg mest klar for det siste. Jeg klarer å lokke med meg to fotomodeller på en gotur i nærområdet til Alcudia, hvor vi har vår base denne ferien. Målet er den karakteristiske toppen Talaia d`Alcudia, som fra katalansk blir noe slikt som "Alcudiavarden". Denne ser vi fra hotellrommet og den frister.
Talaia d´Alcudia |
Ermita de la Victoria |
Vel fremme ved La Victoria, finner vi ut at det har gått litt fort i svingene. Vi har glemt mat. Det er allerede uvant å ordne maten selv(!) Men heldigvis er fortsatt en turistbutikk åpen, slik at vi kan skaffe oss proviant for turen. Så etter å ha ventet på nybakt baguette går vi...
Opp den første kneika er det en steinete grusvei, og ikke langt oppe er det plassert tre kors, men navnet "les tres creus", som betyr...
Les tres creus |
Det er gode stier gjennom tett vegetasjon og gresstrå som kiler oss på leggen. Jevnt og litt nedover går vi mot fjellveggen, helt til vi ser den. Nedenfor er Pollença-bukta med kalkbergarter som skrupler seg med viker og klipper gjennom det azurblå vannet.
Mallorca har gjennom de siste 150 millioner år vært både havbunn og tørt land. Det har hevet og senket seg i takt med at Afrikas kontinent stadig har vært påtrengende. Men det er det ingen som husker i dag. Likevel observerer vi dette merkelige og skrøpelige fjellet, som nesten ser hjemmelaget ut...
Inne ved fjellveggen går skogstien over i bergsti, med fjellhyller som bare har plass til en BMI på 2,8. Snart kommer vi til et punkt med en morsom løsning. En hule er støpt inn som en naturlig tunnel på fjellhylla. På tross av BMI med ryggsekk, klarer jeg å krype gjennom den lille tunnelen.
Nå tar det ikke lang tid før vi kommer til et lite fort, som var en viktig forsvarsstilling på 1600-1800-tallet mot pirater og invasjon. Her er det gammeldagse bunkere som ligger i ett med fjellgrunnen. De er bygd nedover bakkene, og har utnyttet fjellet med sine underlige formasjoner. Vi sniker oss litt rundt omkring og observerer denne spektakulære plassen.
Litt mer klatring skal til for å komme til toppen, og der blir vi overrasket av en gammel kanonstilling, som forhåpentligvis var i bruk mellom 1600-1800. For den var sikkert tung å bære opp.
Målet er nådd, og vi tar en matpause på en hylle i nærheten av toppunktet. Det blir også vurdert å nå selveste stortoppen: Talaia d´Alcudia, men varmen tar overhånd, så vi bestemmer oss for å ta den en annen dag heller, kanskje... Dermed blir det lett retur ned til hotellet, og deretter en god del mat.
Tid: 2t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 260 m
Terreng: Delvis bratt, grusvei, god fjellsti, delvis skiltet
Vanskelighetsgrad: Enkel med luftige partier
Lenke til turbeskrivelse og kart |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar