Private Kiggjafjellet

Kiggjafjellet ligger i Aksdal og er omringet og isolert mellom gardsdrift i alle retninger. Så langt jeg har observert er det ingen naturlig parkeringsplasser, offisielle stier eller innsalg av denne toppen. Derimot er det fine åkre som strekker seg opp til berget, så den ligger der som et fint bildemotiv og frister til oppdagelse når vi kjører forbi.

Vårt oppdrag er å registrere oss i "fjelltoppjakten" som er appen vi nå bruker for å finne nye utflukter og turmuligheter. Vi kjører snikete opp i Helgelandsvegen og rett mot et gårdstun oppe ved foten av fjellet. Der blir vi sjenerte og tar ikke sjansen på noe, før vi møter odelsgutten på gården. Han kan fortelle at det ikke finnes noe sti, parkering eller metoder for å komme seg til topps. Men han ser i nåde til oss og lar oss parkere ved huset sitt, så lenge vi ikke stresser dyrene.

Veien er opp er full av hindringer, så her er ikke turgåere spesielt velkommen. Men med tillatelse fra gårdsgutten har vi god samvittighet, og åpner grinder og porter og lukker de omhyggelig etterpå. Etterhvert kommer vi opp på høyde med toppen, men her er det gjerde med piggtråd, så da ser turen ut til å gå i dass.

Alvanuten

Valhest, Siggjo t.v.

Men lengre oppe på høyden finner vi dagens eneste gjerdeklyver og klyver gjerdet før vi går bort på berg og lyng til toppunktet. På toppen ser vi etpar mils omkrets på Huagalandet og Tysvær, og like nord til Bømlo. Denne turen anbefaler jeg ikke, når både dyr og bønder lar seg forstyrre. Odelsgutten skal likevel bli odlet for sin vennlighet og hjelpsomhet i dag. Ikke gjør dette hjemme!

Mot Stakkastad

Enkel

Storåsen

Jeg trodde nesten dette var en spøk og at jeg lot med lure av at denne åsen er registrert som en fjelltopp. Men vi tok sjansen og gjorde et forsøk på å komme oss opp til toppen. Ved nærmere ettersyn ser vi at toppen ligger rett i leia mellom næring og viktigere næring. Det hele er toppet med et vannreservoar rett ved toppunktet, så noe villmark ser vi ikke for oss. 

Men så er det jo allerede kveld, og tiden er ikke akkurat på vår side, så vi tripper oss fra næringsområdet forbi gassledninger og opp på asfaltert vei til vanntanken oppe på fjellet. Der er det bare en rask svipp på fjellstien bort til en postkasse med 360 graders utsikt i et par mils avstand. 

Enkel

Tid: 30 min

Distanse: 2,5 km t/r

Høydeforskjell: 80 m

Terreng: Grusvei, asfaltvei, fjellsti, jevn stigning, tørt

Ut.no

Øktarenuten

Øktarenuten 575 moh

Vi har kjørt forbi og observert denne fjellsida i Sandeid noen ganger og funnet ut at mye av turen ligger i skygge på ettermiddagstid, så derfor har vi drøyd an litt. Men nå begynner soltimene  å dale ned mot kveld, så vi satser på minst mulig skygge når vi passerer hjem fra hyttehelg. Det er god parkeringsplass ovenfor Vestbø i Sandeid, og her ligger gårdsveiene fine og brede oppover fjellsida.

Vestbø, Sandeid. Vidhovda bak

Det er derfor bare motbakken som gir motstand den første timen opp mot toppen. Allerede nå er det lange skygger nedover og solstrålene vandrer i høyt tempo oppover Lysenuten på andre siden av fjorden. Sauene har ikke blitt sluppet ut enda og er nok mer opptatt av lemming nå så tidlig på våren, så det er fredelig oppover bakkene.

Sandeidfjorden og Lysenuten på andre siden

Bøndene har nok holdt på her noen generasjoner for her er det ryddet beite langt opp i brattbakkene. En imponerende kultivering i vanskelig terreng.

Vi har godt tempo helt til vi kommer opp i sola, og ser humpen foran oss når vi bikker 420 moh. Herfra er traktorveien redusert til kjerrevei og vi aner fjellsti i mosen. 

Vi følger fjellstien opp til 480 moh før vi tar av på fjellstien og kommer inn i et vakkert fjellterreng. 

Endelig får vi fjellfølelsen etter å ha vært gjennom gårdsbruket en time. Nå ligger fjellet der og harmonerer seg med gyllent vårgress, blå himmel og fjord, og bader i solskinnet. Vi følger hyller og stupkanter den lille biten til topps, og utsikten blir bedre for hver meter vi går. Vinden blir også sterkere jo høyere vi kommer. I dag kommer den fra nord og er nokså vinterlig...

Øktarenuten 575 moh

På toppen er utsikten imponerende: Motsols i nordvest rager Grasdalsnibbene. Mot vest strekker Gjerdesdalsvatnet seg til Nedre Vats. Mot sør knyttes Sandeidfjorden og Yrkefjorden seg sammen med selveste Vindafjorden og binder seg sammen med Jelsafjorden lengst ute. I andre enden av jorden bindes det hele sammen med Stillehavet. Havet er i ganske langt, ja....

Grasdalsnibbene

Steinsland og Ølen

Høgafjellet, Kjort, Ilsvåg og Gjerdesdalsvatnet

Vindafjorden strekker seg etterhvert helt til Stillehavet

Vindafjorden fornekter ikke seg selv. Her blåses kuling og råssvinder, så vi blir ikke lenge på toppen, før nesa vendes, - kald og rød, ned i le der solen skinner sine siste stråler. Vi finner fram medbrakt kyllingfrikassé på termos. Den siste skjeen blir slukt i det den siste solstrålen treffe oss. Nesa blir rød og kald og vi vender nedover den klare vårkvelden. Anbefales!

Middels

Tid: 2,5 - 3 t t/r

Distanse: 7 km t/r

Høydeforskjell: 515 m (600 m totalt)

Terreng: Gårdsvei, kjerrevei, fjellsti, berg, hyller, stupkant, utsikt, bratte partier

Ut.no

Ådnafjellet

Ådnafjellet opplevde jeg i konfirmasjonstiden for 11 år siden. Da dro jeg på eGotur midt i forberedelsen og nøt dagen ute i godt vårlig vær. I dag tar hele Goturlaget en befaring i området. 

Parkeringsmuligheter er det lite av. En sving før stistart eller en veilomme etter bakketoppen er vel best, tenker jeg. Vi parkerer i veilommen etter bakketoppen og går 100 meter tilbake til stistart. Stibeskrivelsen er den samme, men opplevelsen kjennes som ny. 

Vi er en måned tidligere på året, så det vintergolde Haugalandsterrenget sitter fortsatt godt i marka. Stien går i et variert vakkert terreng, gjennom beiter, skog og i vannkanten på småvatn. Ved Bårdstjørna er det gode plankebruer som holder oss tørre over de våteste partiene. 

Ellers er det tydeligvis storfe på beite her, for stien er hardt nedtråkket, og til tider gjørmete og hullete. Stien videre langs kraftledningen leder oss opp til topplatået og snart er det nærmest flatt bortover mot varden. Jeg har med skolebolle, som sist, så det blir en kaffepause på toppen før vi returnerer i solnedgangen, som nåe er senere for hver dag.

Les mer om turen i 2014

Enkel / Middels

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 5 km t/r

Høydeforskjell: 90 m (135 m totalt)

Terreng: Skogsti, myrlendt, plankebruer, berg, jevn stigning mot toppen, våte partier

Ut.no

Steinbrutindane

Steinbrutindane ligger over Steinbruvatnet ved Steinbru, som er en grend liggende ved ei steinbru. For oss er Grindafjorden, Skjoldafjorden mer kjent. Neset mellom fjordarmene heter Nes. Området ligger altså i nærheten av ei steinbru på et nes. Så mye for fantasien. Topptur til "tindane" høres nesten ut som en ekspedisjon, men er bare en liten utflukt på 600 meter og 100 høydemeter. Tror vi skal klare det. 

Vi gjør en nervøs parkering ved en gårdsvei, men har allerede funnet en bonde som ga oss løyve. Vi blir instruert til å sette bilen nærme gjerdet og passe på at traktorer kan passere. Så har vi loven på trygg avstand, og kan begynne å gå.

Vi starter over en gjerdeklyver og bortover kjerrevei, før vi tar av opp i skråningen. Vi går midt i et beite, men lemmingen er såvidt i gang og oksene er opptatt med noe av samme tema. Det er lett å tråkke oppover bakkene, men noe sti ser vi ikke. 

Vi havner bare rett inn i skogen og navigerer oppover mot toppen, og ikke lenge etter har vi kommet oss opp på berg og har funnet punktet. Her ser vi både Skjoldafjorden, Grindafjorden og Steinbruvatnet med god margin, og utsikten utover mot Haugalandet er ikke så verst den heller...

Skjoldafjorden og Hodnafjell, Valhest i horisonten t.v.

Steinbruvatnet, Grindafjorden bak

Enkel

Tid: 30 min t/r

Distanse: 1 km t/r

Høydeforskjell: 110 m

Terreng: Kjerrevei, beite, bakke, skog, off-piste, bratte partier, tørt

Ut.no