Goturen: Rondanerunden del VI: Illmanndalen

torsdag 3. juli 2014

Rondanerunden del VI: Illmanndalen

Rio de Illmanndal

Sommergoturen 2014: Vi befinner oss på Bjørnhollia, og har lagt en hviledag bak oss. Vi er nesten klare for en ny lang dagsetappe. Vi hadde nå avskrevet oss turen over Høgronden til Dørålseter, pga av for tung bagasje. Turen over Rondslottet satt enda godt i kroppen. Nå bestemte vi oss for den "korte" turen mellom Bjørnhollia og Rondvassbu, Illmanndalen. Den er beregnet til 4 timer effektiv vandring. Men goturlaget er ikke kjent for å være effektiv i gjengene. Vi beregner inntil 7 timer med pause..

At vi er tidlig ute, er vel å ta hardt i, men sene er vi likevel ikke, da vi la ut på en lang dagsmarsj, eller dalsmarsj som det skulle vise seg å bli... Den første delen ledet oss opp 200 høydemeter, og med stadig bedre overblikk over Musvol-området. Vi går dels gjennom lavtvoksende bjørkeskog, dels gjennom lyngdekke. Det er en solstrålende dag, men vi kjenner godt vinden som blåser fra vest, og motstrøms der vi går. Illmannåe renner langt der nede i dalbunnen, - lengere ned ettersom vi klatrer lengere oppover.

Etter en times gange, er det slutt på kratt og fjellbjørk, og vi går gjennom et landskap av steinur, mose lav. Noe kratt finnes langs de små smeltevanns-bekkene som vi krysser, og alger skaper et fargespill og gjør omgivelsene mer enn bare grå. Vi har passert et fossefall, og elva renner nærmere nå. Foran oss ruver noen fjelltopper, toppet av cumulus-skyer og knallblå himmel. Vi er i et eventyr...

Illmanndalen

Etter å ha gått i 2 timer, flater dalen ut et stykke. Elva like så, og vi merker at stillheten senker seg, der vi legger den strie elva bak oss. Godama vasser i krattet foran meg, og idyllen senker seg.

Det er ikke lenge vi får nyte freden i dette flate fredfylte partiet av dalen. Vi kjenner snart et kaldt vindgufs ovenfra, og foran oss ser vi en vegg av steinrøys. Kanskje ikke så høy, men røys er røys. Vi klatrer opp røysa og får en drøy oppoverbakke før godama insisterer på å posere Jesus-statuen i Rio. Det får hun lov til...

Nå går vi over lignende hauger med stein, før vi ser det første lille vatnet i dalen. Vi har kommet til Illmanntjønnin. Det er 15 av de i dalen, små som tjern, men vatn er vatn, og vi begynner å telle.. Vi har kommet til turens høyeste punkt.

Illmanntjønnin 1278 moh

Når vi har passert to vatn har vi gått i nesten 3 timer, og bestemmer oss for lunsj. Jeg bærer ikke kokeapparatet forgjeves, og det blir laget varm mat bak en stein, som vi bruker som ly for den kalde vinden som blåser gjennom Illmanndalen i dag.

Himmelen blir mer og mer blå i det vi trasker og teller videre. Jeg har nesten kommet ut av tellinga når vi møter en stor skavle som minner om en isbre. Den har kalvet, så vi holder god avstand fra kanten når vi krysser den og teller videre. Godama liker ikke kyr...

Dalen heller merkbart nedover nå, og foran oss springer guttene til besteforeldrene vi traff på Bjørnhollia. Så stopper de plutselig. De har oppdaget liv i krattet. Det er ei lirype med et stort kull, som romsterer i villfarelse for å forville trusselen fra stien. Fotografen fanger fuglen og lar den ellers være i fred. Først må jeg skaffe meg børse, nemlig.

Godt kamuflert lirype

Litt stressa lirype

Nå ser vi det siste vatnet langt ned i et dalsøkke. Fremre Ilmanntjønne ligger like ovenfor Rondvassbu. Langt nedenfor oss. Fjellformasjonene begynner å bli gjenkjennelige, så vi forstår at vi nærmer oss målet.

Fremre Illmanntjønne

Svartnuten

Det er likevel et drøyt stykke ned til vatnet, forbi vatnet og i elveleiet nedenfor, men etter en time er vi på hjemlige trakter, og kan spasere den siste biten på vei ned til hytta, til beregnet tid.